Eikeland (Holum)

Eikeland GNR 84. Gamle matrikkel nr. 26, skyld 2 1/2 hud 1838 nr 2, lnr 574-578, skd 5-1-17 Nye matrikkel gnr. 2, mark 9,04

Eikeland ligger i det nordvestre hjørnet av Holum, om lag 220 m.o.h. Det er forholdsvis flatt terreng rundt Eikelandsvannet, høvelig og vakker plass til å rydde en gard. Tida før første busetting kan være en gang i vikingtida, da veit vi mange heigarder blei rydda. Men garden kan være atskillig eldre enn det. Her må ha vært verdifull eikeskog i gammel tid, som har gitt navnet; og på høgda nord for vannet står ennå ei kraftig eik, liksom et bumerke på garden. Eikeland grenser mot Solås i sør. Byttet går fra Mikkelsmyrveien i sørkanten av Virkelsheia og til Solås’s nordaustre endestav. Derfra dreier det i mer nordvestlig retning, og her bytter garden mot Kvidbergskår. I aust har garden grense mot Svinestad, i nord mot Høyland i Øyslebø og Håland i Lindesnes. Her møtes altså tre kommuner i et punkt. I vest grenser garden mot Kårstøl.Garden er en grei firkant. I 1819 vurderes jorda som delvis kald og våt, middels dyrka, noe frostlendt. Arealet oppgis i 1865 til 125,6 mål dyrka mark og 53 mål naturlig eng. Jordbruksarealet i 1939 var 191 da, derav 159 da fulldyrka. Etterhvert er mye av myrjorda blitt drenert, og det er ennå muligheter for dyrking.

Skog var det smått med i eldre tid. I 1661 heter det «skov til brenneved», men i 1802 var det torv og lyng til brensel.

Da Ole Kristensen var ung omkring 1800, var det bare ei skikkelig furu i skogen, fortalte han. Bugangen var utilstrekkelig, så det gjaldt å tynne tre og kratt for å få mer grass og beite. I senere tid er det plantet mye både gran og furu. Areal produksjonskog er 1075 da.

I bekken som renner fra Lauvfallsvannet, 236 m.o.h. Og ned til Eikelandsvannet er det kvernfall. I 1661 var det 2 kverner her, og i 1819 var det 4 kverner. Ett av kvernhusene står ennå.

Det var besværlig adkomst til garden i gamle dager. Fra austenden av vannet går den bratte stien over heia og kommer igjen vest for Lianskleiva. Her hadde de en slags kirkevei; på steder ligger det steinheller i trappetrinn. Lenger vest kom en bedre vei over heia, der kunne de kjøre karjol på 1800-tallet. Men det var få som hadde hest på Eikeland, så det blei mest å bære. De gikk over heia til Mandal, og vendte hjem om kvelden med tunge byrde på ryggen. Det hendte de dro til dalen og fikk båtskyss. Med en slik vei dro de ikke til handelsmannen hver dag ! I 1903 ble bygdeveien om Solås anlagt, og senere forlenget inn til Kårstøl, så her er nå vei til Skofteland i Sør Audnedal.

Noen offentlig utskifting har det ikke vært på Eikeland, så her er fortsatt blanding av beiterett og hogsteskog, og heller ikke innmarka er i sammenhengende teiger. Men oppsitterne må likevel med minnelige avtaler ha blitt enige om bruksgrensene. Når det skjedde er ukjent. Opprinnelig har det nok vært fellesskap, men innmarka er blitt delt tidlig. En gang lå alle husene samlet i et klyngetun på det stedet som kalles «på Tuptan». Her må det ha vært en hel liten «landsby» av boliger og uthus. Alt så tidlig som på 1600-tallet var det nemlig fem oppsittere på Eikeland, og alle skulle jo ha sine driftsbygninger. Her ved tunet kalles det Dannemark, et eldgammelt navn som vi finner flere steder, gjerne der det er god jord. Her som på andre garder var Storågeren navnet på den beste åkerjorda, som gjerne lå nærmest mittinga. Denne storågeren er blitt delt slik at alle fem bruk har deler av den.

Skogen lå i fellesskap mye lenger enn innmarka. Den hadde mest verdi som bubeite, og så henta de hjem lauv, lyng, bark og beit (bjørkeriset) til dyrefor. Men når de begynte å interessere seg mer for tømmeret, ble det utsteinet hogststykker til alle brukene. Disse ligger aust i skogen, mot Svinestadbyttet. I en avtale fra 1847 heter det at gardens oppsittere er blitt enige om «at udbytte den nylige oppvoksende hugsteskov»

Folketallet var i 1801 - 19, i 1865 - 21, i 1875 - 20, i 1946 - 14, i 1975 - 7.

Kilder og litteratur

Bjørn Slettan: Holum gardshistorie, 1977.