Eikeland (Holum)
- Se også Holum gardshistorie.
| Eikeland | |
|---|---|
| Alt. navn: | Eigeland |
| Først nevnt: | 1601 |
| Rydda: | Vikingtid eller før? |
| Sted: | Holum |
| Fylke: | Agder |
| Kommune: | Lindesnes |
| Gnr.: | 84 |
Eikeland (gnr. 84) er en matrikkelgard i Holum i Lindesnes. Garden ligger i det nordvestre hjørnet av Holum, cirka 220 moh, i relativt flatt terreng rundt Eikelandsvannet. I vikingtida blei det rydda mange heigarder i området, men Eikeland kan være atskillig eldre enn dem. Eikeland grenser mot gardene Solås og Kvidbergskår i sør, Svinestad i aust, Høyland og Håland i nord og Kårstøl i vest.
På Eikeland var folketallet i 1801: 19, i 1865: 21, i 1875: 20, i 1946: 14 og i 1975: 7.
Matrikkelopplysninger
- Før 1838: matrikkelnr. 26, skyld 2 1/2 hud.
- 1838-1886: Matrikkelnr. 2, lnr. 574–578, skylddaler 5-1-17.
- 1886–1964: Gnr. 1. skyldmark 9,04.
- 1964–: Gnr. 84
Næringsgrunnlag
Gardsnavnet viser at det må ha vært verdifull eikeskog omkring garden i gammel tid. Skog var det senere smått med. Mens de i 1661 hadde «skov til brenneved», måtte de i 1802 ty til torv og lyng. Ole Kristensen har fortalt at det bare var en skikkelig furu i skogen da han var ung omkring 1800. For å få mer gras i heimrasten, måtte de tynne trær og kratt. I senere tid har det blitt planta mye gran og furu, og produksjonsskogen var omkring 1977 på 1075 dekar.
I 1819 ble jorda vurdert som delvis kald og våt, middels dyrka og noe frostlendt. Arealet ble i 1865 oppgitt å være 125,6 mål dyrka mark og 53 mål naturlig eng. I 1939 var jordbruksarealet 191 dekar. Av dette var 159 dekar fulldyrka. Etter hvert ble også mye av myrjorda drenert for dyrking.
Garden hadde i 1661 to kverner i bekken mellom Lauvfallsvannet og Eikelandsvannet, og i 1819 var det 4 kverner. Ett av kvernhusene sto fortsatt i 1977.
Atkomst
Atkomsten til garden var vanskelig i gammel tid. Det var bratte stier, noen steder med steinheller i trappetrinn. På 1800-tallet kom det vei over heia, men det var få som hadde hest og karjol, så de gikk helst til og fra Mandal med tunge bører på ryggen. Av og til dro de til dalen og fikk båtskyss. I 1903 ble det anlagt bygdevei om Solås, som senere ble forlenget inn til Kårstøl og Skofteland i Sør Audnedal.
Bruks- og eiendomsforhold
På 1600-tallet var det fem oppsittere på Eikeland, med hver sine driftsbygninger. Alle husene lå opprinnelig i et klyngetun på stedet som ble kalt «på Tuptan». Ved tunet kaltes det Dannemark, et eldgammelt navn vi gjerne finner på steder der det er god jord. Den beste åkerjorda lå gjerne nærmest mittinga (møkkdynga) og ble, som på andre garder, kalt Storågeren. Alle de fem brukene hadde deler av den.
På Eikeland er det en blanding av beiterett og hogstskog, da det ikke har vært noen offentlig utskifting, bare minnelige avtaler mellom oppsitterne om bruksgrensene. Når disse ble inngått er ikke kjent. Heller ikke innmarka er i sammenhengende teiger, men ble delt tidlig etter at de nok opprinnelig var felleseie.
Skogen lå i fellesskap mye lenger enn innmarka og hadde størst verdi for lauv, lyng, bark og beit (bjørkeris) høstet til dyrefor. Da det ble interesse for tømmeret, ble skogen delt i hogststykker til alle brukene. I en avtale fra 1847 heter det at gardens oppsittere er blitt enige om «at udbytte den nylige oppvoksende hugsteskov»
Kilder og litteratur
- Slettan, Bjørn: Holum. Utg. Mandal kommune. Mandal. 1977. Digital versjon på Nettbiblioteket.