Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
Eiker: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Solberg Spinneri veveriet.jpg|Solberg spinneri, Nedre Eiker| | {{thumb|Solberg Spinneri veveriet.jpg|Solberg spinneri, Nedre Eiker.|Mahlum|2008}} | ||
<onlyinclude>'''[[Eiker]]''', også '''Eikerbygda''' eller '''Eikerbygdene''', er et landskap i [[Buskerud]] | <onlyinclude>'''[[Eiker]]''', også '''Eikerbygda''' eller '''Eikerbygdene''', er et landskap i [[Viken fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Buskerud]]) og et fellesnavn på [[Nedre Eiker kommune|Nedre]] og [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. | ||
En person fra Eiker kalles ''eikværing''. Denne betegnelsen brukes også om dialekten her, som er typisk østlandsk med noen spesielle innslag. | |||
Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, [[skipreide]] og [[prestegjeld]]. Det var også eget [[Eiker len|len]] i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under [[Akershus len]]. I 1675 ble [[Eiker amt]] oppretta, men allerde i 1679 ble det innlemma i [[Buskerud amt]]. Området var en del av [[Buskerud fogderi]] og [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]]. Det var tidligere en selvstendig kommune i [[Buskerud]] fylke opprettet som [[Eiker kommune|Eger formannskapsdistrikt]] i [[1837]]. | Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, [[skipreide]] og [[prestegjeld]]. Det var også eget [[Eiker len|len]] i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under [[Akershus len]]. I 1675 ble [[Eiker amt]] oppretta, men allerde i 1679 ble det innlemma i [[Buskerud amt]]. Området var en del av [[Buskerud fogderi]] og [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]]. Det var tidligere en selvstendig kommune i [[Buskerud]] fylke opprettet som [[Eiker kommune|Eger formannskapsdistrikt]] i [[1837]]. | ||
I [[1843]] ble en ubebodd del av | I [[1843]] ble en ubebodd del av Eiker overført til [[Skoger]] formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt ([[Vestfold]]). Et område ved [[Eikeren]] ble dessuten overført til nabokommunen [[Hof kommune|Hof]] i Vestfold. | ||
[[1. juli]] [[1885]] ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere.</onlyinclude> | [[1. juli]] [[1885]] ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av [[kommunereformen 2014–2018]] ble Nedre Eiker en del av [[Drammen kommune]], slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.</onlyinclude> | ||
==Eldre steinalder== | ==Eldre steinalder== | ||
| Linje 29: | Linje 31: | ||
[[Varloøksa]] og [[Strykenøksa]], som begge kan dateres til omking 4000 f.Kr., viser at Eiker var blant de områdene som tidlig kom i kontakt med jordbruket. Disse øksene var slipte, spissnakkete flintøkser som skilte seg klart fra de eldre Nøstvetøksene, men som er av samme type som dem som er funnet i forbindelse med jordbrukssamfunn lenger sør i Europa. Det første jordbruket ble altså innført enten ved at nye grupper flyttet inn i området, eller ved at de som bodde der fra før fikk kjennskap til åkerbruk og husdyrhold når de var ute på vandring. | [[Varloøksa]] og [[Strykenøksa]], som begge kan dateres til omking 4000 f.Kr., viser at Eiker var blant de områdene som tidlig kom i kontakt med jordbruket. Disse øksene var slipte, spissnakkete flintøkser som skilte seg klart fra de eldre Nøstvetøksene, men som er av samme type som dem som er funnet i forbindelse med jordbrukssamfunn lenger sør i Europa. Det første jordbruket ble altså innført enten ved at nye grupper flyttet inn i området, eller ved at de som bodde der fra før fikk kjennskap til åkerbruk og husdyrhold når de var ute på vandring. | ||
Fra hele perioden mellom 4000 og 2800 f.Kr. er det bare funnet ni gjenstander på Eiker. De fleste av dem er tynnakkete økser, som er noe yngre enn Varloøksa og Strykenøksa. Dessuten er det funnet to slipesteiner, som har vært brukt til å slipe flintøksene. Øksene ble brukt til å felle trær, mens mindre busker, kratt og ugras antagelig ble brent ned. På den måten fikk en beite til husdyr som sau og storfe, samtidig som asken gjødslet jordsmonnet og gjorde det mulig å dyrke spiselige grasarter - forløpere for de tradisjonelle kornsortene. Dette er en form for jordbruk som kalles [[svedjebruk]]. | Fra hele perioden mellom 4000 og 2800 f.Kr. er det bare funnet ni gjenstander på Eiker. De fleste av dem er tynnakkete økser, som er noe yngre enn Varloøksa og Strykenøksa. Dessuten er det funnet to slipesteiner, som har vært brukt til å slipe flintøksene. Øksene ble brukt til å felle trær, mens mindre busker, kratt og ugras antagelig ble brent ned. På den måten fikk en beite til husdyr som sau og storfe, samtidig som asken gjødslet jordsmonnet og gjorde det mulig å dyrke spiselige grasarter - forløpere for de tradisjonelle kornsortene. Dette er en form for jordbruk som kalles [[svedjebruk]]<ref>/https://no.wikisource.org/wiki/Svedjebruk.</ref> | ||
Svedjebruket ga ikke grunnlag for noen stabil og permanent bosetning. Etter to-tre år med dyrking var jordsmonnet utpint, slik at stadig nye områder måtte ryddes. Samtidig må sanking av ville planter, jakt og ikke minst fiske fortsatt ha vært viktige kilder til mat. Derfor var folk fremdeles på flyttefot for å utnytte naturressursene, men de flyttet ikke like ofte og kanskje heller ikke like langt som de hadde gjort i den klassiske jegersteinalderen. De var halvnomader, som skiftet bosted med få års mellomrom, og sommerhalvåret streifet antagelig mindre flokker rundt i skogen for å utnytte ressursene der, mens andre holdt seg ved boplassen for å passe på avlingen der. Det varme klimaet gjorde at husdyrene, som var mye mindre og mer hardføre enn dagens husdyr, kunne beite utendørs året rundt. | Svedjebruket ga ikke grunnlag for noen stabil og permanent bosetning. Etter to-tre år med dyrking var jordsmonnet utpint, slik at stadig nye områder måtte ryddes. Samtidig må sanking av ville planter, jakt og ikke minst fiske fortsatt ha vært viktige kilder til mat. Derfor var folk fremdeles på flyttefot for å utnytte naturressursene, men de flyttet ikke like ofte og kanskje heller ikke like langt som de hadde gjort i den klassiske jegersteinalderen. De var halvnomader, som skiftet bosted med få års mellomrom, og sommerhalvåret streifet antagelig mindre flokker rundt i skogen for å utnytte ressursene der, mens andre holdt seg ved boplassen for å passe på avlingen der. Det varme klimaet gjorde at husdyrene, som var mye mindre og mer hardføre enn dagens husdyr, kunne beite utendørs året rundt. | ||
| Linje 77: | Linje 79: | ||
===Reformasjon og godsøkonomi (1500-1603)=== | ===Reformasjon og godsøkonomi (1500-1603)=== | ||
En gang mot slutten av 1400-tallet opphørte Eiker å være selvstendig len og kom igjen inn under lensherren på Akershus. De politiske omveltningene i forbindelse med reformasjonen svekket den lokale lavadelen, mens nye adelsslekter innehadde de viktigste embetene og etablerte seg som godseiere. Dette skjedde parallelt med etableringen av de første vannsagene, og den nye embetsadelen var i stor grad involvert i sagbruksdrift og trelasthandel. En spesielt viktig rolle i denne utviklingen spilte lensherren [[Peder | En gang mot slutten av 1400-tallet opphørte Eiker å være selvstendig len og kom igjen inn under lensherren på Akershus. De politiske omveltningene i forbindelse med reformasjonen svekket den lokale lavadelen, mens nye adelsslekter innehadde de viktigste embetene og etablerte seg som godseiere. Dette skjedde parallelt med etableringen av de første vannsagene, og den nye embetsadelen var i stor grad involvert i sagbruksdrift og trelasthandel. En spesielt viktig rolle i denne utviklingen spilte lensherren [[Peder Hanssøn Litle|Peder Hansen]], som omkring 1540 opprettet en stor godssamling med [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Foss]] (Fossesholm) og [[Sem (Øvre Eiker)|Sem kongsgård]] som sentrum. Denne utviklingen bidro til at en stadig større andel av jorda ble liggende under adelsgods og drevet av leilendinger, mens tallet på sjøleiende bønder ble redusert. Flere av de største sagbruksstedene ble liggende under de adelige godsene, men fortsatt deltok også en rekke bønder i denne viktige næringen. | ||
===Eiker som eget len (1603-1660)=== | ===Eiker som eget len (1603-1660)=== | ||
I 1602 bestemte kong [[Christian IV]] at [[Eker len]] skulle gjenopprettes, og han tvang igjennom et makeskifte med rikskansler [[Hans Pederssøn Litle|Hans Pedersen]], som måtte flytte fra [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]], som han hadde brukt som setegård. Denne gården ble nå residens for den nye lensherren, [[Lorens von Hadelen]], som også fikk den nyopprettede embetet som [[berghauptmann]]. Opprettelsen av det nye lenet hang nøye sammen med kongens satsing på bergverksdrift, med anleggelsen av [[Vestfossen smeltehytte]] og omfattende skjerping etter malm både på Eiker og i nabobygda [[Sandsvær]]. Samtidig var kronen utvilsomt opptatt av å få bedre kontroll med inntektene fra trelasthandelen i distriktet, og gjennom hele første halvdel av 1600-tallet var lensherrene viktige aktører i denne virksomheten, både på egne og på kronens vegne. [[Sagdommene i 1616]], som favoriserte de store sagbrukene, bidro også til å styrke kronens og embetsadelens posisjon, og den lokale bondestanden ble etter hvert ble presset helt ut av trelasthandelen. | I 1602 bestemte kong [[Christian IV]] at [[Eker len]] skulle gjenopprettes, og han tvang igjennom et makeskifte med rikskansler [[Hans Pederssøn Litle|Hans Pedersen]], som måtte flytte fra [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]], som han hadde brukt som setegård. Denne gården ble nå residens for den nye lensherren, [[Lorens von Hadelen]], som også fikk den nyopprettede embetet som [[berghauptmann]]. Opprettelsen av det nye lenet hang nøye sammen med kongens satsing på bergverksdrift, med anleggelsen av [[Vestfossen smeltehytte]] og omfattende skjerping etter malm både på Eiker og i nabobygda [[Sandsvær]]. Samtidig var kronen utvilsomt opptatt av å få bedre kontroll med inntektene fra trelasthandelen i distriktet, og gjennom hele første halvdel av 1600-tallet var lensherrene viktige aktører i denne virksomheten, både på egne og på kronens vegne. [[Sagdommene i 1616]], som favoriserte de store sagbrukene, bidro også til å styrke kronens og embetsadelens posisjon, og den lokale bondestanden ble etter hvert ble presset helt ut av trelasthandelen. | ||
Med det store sølvfunnet i Sandsvær i 1623 og anleggelsen av bergstaden [[Kongsberg]] året etter kom Eiker i bakgrunnen når det gjaldt bergverksdriften, selv om både [[Hartvig Huitfeldt | Med det store sølvfunnet i Sandsvær i 1623 og anleggelsen av bergstaden [[Kongsberg]] året etter kom Eiker i bakgrunnen når det gjaldt bergverksdriften, selv om både [[Hartvig Andersen Huitfeldt|Hartvig Huitfeldt]] og [[Ove Gjedde|Ove Gedde]] kombinerte embetet som lensherre på Eiker med stillingen som leder for bergverksdriften på Kongsberg. Også etter at bergverksvirksomheten var blitt konsentrert rundt [[Kongsberg Sølvverk]] fikk denne næringen stor betydning for utviklingen på Eiker, ved at bøndene både leverte trevirke til Sølvverket og deltok i den omfattende transporten av korn og andre importvarer som Kongsberg ble avhengig av. Landets første offentlige kjørevei, [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]], ble anlagt gjennom Eiker på 1620-tallet. Dessuten hadde Sølvverket i flere perioder en del gruver på Eiker. I 1649 ble også det private [[Hassel Jernverk]] anlagt, med masovn ved [[Bingselva]] i [[Skotselv]]. | ||
I årene 1648-1652 var Christian IV's svigersønn, [[Hannibal Sehested]], lensherre på Eiker samtidig som han hadde embetet som Norges stattholder. I løpet av denne korte perioden kjøpte han opp store jord-og skogeiendommer, deriblant alle de store godssamlingene på Eiker, slik at det meste av jorda på Eiker ble hans private eiendom. Da Sehested falt i unåde, ble alt dette godset konfiskert av kronen. Siden ble det pantsatt og deretter solgt til det store [[Familien Marselis|handelshuset Marselis]], som var kronens hovedkreditor. | I årene 1648-1652 var Christian IV's svigersønn, [[Hannibal Sehested]], lensherre på Eiker samtidig som han hadde embetet som Norges stattholder. I løpet av denne korte perioden kjøpte han opp store jord-og skogeiendommer, deriblant alle de store godssamlingene på Eiker, slik at det meste av jorda på Eiker ble hans private eiendom. Da Sehested falt i unåde, ble alt dette godset konfiskert av kronen. Siden ble det pantsatt og deretter solgt til det store [[Familien Marselis|handelshuset Marselis]], som var kronens hovedkreditor. | ||
===Overgang til bondesjøleie (1660-1720)=== | ===Overgang til bondesjøleie (1660-1720)=== | ||
Ved innføringen av eneveldet i 1660, da [[len]] ble erstattet av [[amt]], ble [[Eker len]] en del av det nyopprettede [[Buskerud amt]]. De første amtmennene, [[Willum Meclenburg]] og [[Mathias de Tonsberg]], | Ved innføringen av eneveldet i 1660, da [[len]] ble erstattet av [[amt]], ble [[Eker len]] en del av det nyopprettede [[Buskerud amt]]. De første amtmennene, [[Wilhelm Mechlenburg (1615–1677)|Willum Meclenburg]] og [[Mathias de Tonsberg]], var store jord- og skogeiere og deltok aktivt i trelasthandelen, men likevel var dette en periode da offentlige embeter, jordeiendom og handel i større grad enn før var atskilt fra hverandre. Dette hadde sammenheng med oppløsningen av de store adels- og krongodsene, som var et resultatav at Marselis'ene ganske raskt valgte å selge de store eiendommene de var blitt eiere av i egenskap av kronkreditorer. Kjøperne var for det meste lokale bønder, slik at bondestanden på Eiker i tiårene omkring 1700 gikk fra å være leilendinger til å bli sjøleiere. [[Sem (Øvre Eiker)|Sem hovedgård]] ble holdt samlet en stund under familiene Brochdorff og Richelieu, men omkring 1720 begynte oppdelingen av den tidligere kongsgården. Unntaket fra denne utviklingen var [[Fossesholmgodset]] med sine store skogeiendommer rundt [[Eikeren]]. Det fortsatte å bestå utover 1700-tallet, med familiene Neumann, Cappelen og Omsted som eiere. | ||
De sjøleiende bøndene kom til en viss grad inn i trelastnæringen igjen i denne perioden, som leverandører av tømmer fra egen skog. Imidlertid begynte skogene å bli temmelig uthogget, etter et par hundre år med sagbruksdrift og en stadig økende bergverksvirksomhet. Sagene ble dermed stadig mer avhengig av tilgang på tømmer fra de øvre delene av vassdraget, og fløtingen i Drammensvassdraget økte stadig i omfang. Arbeidet med denne fløtingen var i stor grad sesongarbeid som bøndene påtok seg, på samme måte som kjørsel og brenning av kull for bergverkene. Disse attåtnæringene ble starten på en yrkesblanding som etter hvert ble svært utbredt og som også etter hvert la grunnlaget for en tallrik befolkning av husmenn og arbeidere. | De sjøleiende bøndene kom til en viss grad inn i trelastnæringen igjen i denne perioden, som leverandører av tømmer fra egen skog. Imidlertid begynte skogene å bli temmelig uthogget, etter et par hundre år med sagbruksdrift og en stadig økende bergverksvirksomhet. Sagene ble dermed stadig mer avhengig av tilgang på tømmer fra de øvre delene av vassdraget, og fløtingen i Drammensvassdraget økte stadig i omfang. Arbeidet med denne fløtingen var i stor grad sesongarbeid som bøndene påtok seg, på samme måte som kjørsel og brenning av kull for bergverkene. Disse attåtnæringene ble starten på en yrkesblanding som etter hvert ble svært utbredt og som også etter hvert la grunnlaget for en tallrik befolkning av husmenn og arbeidere. | ||
| Linje 100: | Linje 102: | ||
Befolkningvekst og økt avhengighet av lønnsarbeid var et resultat av den økonomiske utviklingen, men samtidig gjorde det at samfunnet ble sårbart når avlingen slo feil og det ikke var mat å få tak i. Flere ganger i løpet av 1700-tallet opplevde eikværingene uår og hungersnød. Samtidig bidro befolkningsveksten til at utviklingen av næringslivet fortsatte. En fikk stadig flere spesialiserte håndverkere, og nye bedrifter ble grunnlagt samtidig som de gamle blomstret. Hassel Jernverk opplevde en storhetstid under familien Neumann, som ble eiere i 1746. Et annet privat verk var «[[Det egerske sølv-og kobberholdige Blyværk]]», og [[Eidsfoss Jernverk]] hadd flere gruver på Eiker, blant annet ved [[Narverudgruvene|Narverud]], [[Nikkerudgruvene|Nikkerud]] og i [[Krambudalsgruvene|Krambudalen]]. | Befolkningvekst og økt avhengighet av lønnsarbeid var et resultat av den økonomiske utviklingen, men samtidig gjorde det at samfunnet ble sårbart når avlingen slo feil og det ikke var mat å få tak i. Flere ganger i løpet av 1700-tallet opplevde eikværingene uår og hungersnød. Samtidig bidro befolkningsveksten til at utviklingen av næringslivet fortsatte. En fikk stadig flere spesialiserte håndverkere, og nye bedrifter ble grunnlagt samtidig som de gamle blomstret. Hassel Jernverk opplevde en storhetstid under familien Neumann, som ble eiere i 1746. Et annet privat verk var «[[Det egerske sølv-og kobberholdige Blyværk]]», og [[Eidsfoss Jernverk]] hadd flere gruver på Eiker, blant annet ved [[Narverudgruvene|Narverud]], [[Nikkerudgruvene|Nikkerud]] og i [[Krambudalsgruvene|Krambudalen]]. | ||
I 1741 etablerte [[Det Nordske Compagnie]] en mangfoldig industrivirksomhet på [[Nøstetangen]] ved [[Haug (Øvre Eiker|Haug prestegård]], deriblant Norges aller første glassverk. [[Nøstetangen glassverk]] samlet etter hvert dyktige glassblåsere og gravører fra flere europeiske land og produserte både bruksgjenstander og luksusglass på høyt internasjonalt nivå. | I 1741 etablerte [[Det Nordske Compagnie]] en mangfoldig industrivirksomhet på [[Nøstetangen]] ved [[Haug prestegård (Øvre Eiker)|Haug prestegård]], deriblant Norges aller første glassverk. [[Nøstetangen glassverk]] samlet etter hvert dyktige glassblåsere og gravører fra flere europeiske land og produserte både bruksgjenstander og luksusglass på høyt internasjonalt nivå. | ||
I Krokstadelva ble [[Krogstad spigerfabrik]] etablert, og i nabovassdraget [[Borgebekken]] var Norges første gryn-og siktemølle blitt anlagt i 1737 på [[Møllenhof (Nedre Eiker)|Møllenhof]], sammen med oljemølle og såpekokeri. | I Krokstadelva ble [[Krogstad spigerfabrik]] etablert, og i nabovassdraget [[Borgebekken]] var Norges første gryn-og siktemølle blitt anlagt i 1737 på [[Møllenhof (Nedre Eiker)|Møllenhof]], sammen med oljemølle og såpekokeri. | ||
| Linje 152: | Linje 154: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references /> | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* [ | * [https://eikerarkiv.no Eiker Arkiv] | ||
* [http://www.ovre-eiker.kommune.no/ Øvre Eiker kommunes nettsted] | * [http://www.ovre-eiker.kommune.no/ Øvre Eiker kommunes nettsted] | ||
* [http://www.nedre-eiker.kommune.no/ Nedre Eiker kommunes nettsted] | * [http://www.nedre-eiker.kommune.no/ Nedre Eiker kommunes nettsted] | ||
<br /> | |||
{{Eiker Leksikon}} | |||
<br /> | |||
[[Kategori:Eiker| ]] | [[Kategori:Eiker| ]] | ||
[[ | [[Kategori:Distrikt]] | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune ]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune ]] | ||
[[Kategori:Nedre Eiker | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Nedre Eiker]] | |||
[[Kategori:F-merkingsforslag]] | |||
{{bm}} | |||