Eiker: Forskjell mellom sideversjoner

korr.
(korr)
(korr.)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Solberg Spinneri veveriet.jpg|[[Solberg spinneri]], Nedre Eiker.|Mahlum|2008}}
<onlyinclude>{{thumb|Solberg Spinneri veveriet.jpg|[[Solberg spinneri]], Nedre Eiker.|Mahlum|2008}}
'''[[Eiker]]''', også '''Eikerbygda''' eller '''Eikerbygdene''', er et landskap i [[Viken fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Buskerud]]) og et fellesnavn på [[Nedre Eiker kommune|Nedre]] og [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]].  
'''[[Eiker]]''', også '''Eikerbygda''' eller '''Eikerbygdene''', er et landskap i [[Buskerud]] og et fellesnavn på [[Nedre Eiker kommune|Nedre]] og [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]].  


Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, [[skipreide]] og [[prestegjeld]]. Det var også eget [[Eiker len|len]] i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under [[Akershus len]]. I 1675 ble [[Eiker amt]] oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i [[Buskerud amt]]. Området var en del av [[Buskerud fogderi]] og [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]]. Det var tidligere en selvstendig kommune i [[Buskerud]] fylke  opprettet som [[Eiker kommune|Eger formannskapsdistrikt]] i [[1837]].
Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, [[skipreide]] og [[prestegjeld]]. Det var også eget [[Eiker len|len]] i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under [[Akershus len]]. I 1675 ble [[Eiker amt]] oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i [[Buskerud amt]]. Området var en del av [[Buskerud fogderi]] og [[Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri]]. Det var tidligere en selvstendig kommune i [[Buskerud]] fylke  opprettet som [[Eiker kommune|Eger formannskapsdistrikt]] i [[1837]].
Linje 29: Linje 29:


===Husdyrhold og svedjebruk (4000 f.Kr.)===
===Husdyrhold og svedjebruk (4000 f.Kr.)===
[[Varloøksa]] og [[Strykenøksa]], som begge kan dateres til omking 4000 f.Kr., viser at Eiker var blant de områdene som tidlig kom i kontakt med jordbruket. Disse øksene var slipte, spissnakkete flintøkser som skilte seg klart fra de eldre Nøstvetøksene, men som er av samme type som dem som er funnet i forbindelse med jordbrukssamfunn lenger sør i Europa. Det første jordbruket ble altså innført enten ved at nye grupper flyttet inn i området, eller ved at de som bodde der fra før fikk kjennskap til åkerbruk og husdyrhold når de var ute på vandring.
[[Varloøksa]] og [[Strykenøksa]], som begge kan dateres til omkring 4000 f.Kr., viser at Eiker var blant de områdene som tidlig kom i kontakt med jordbruket. Disse øksene var slipte, spissnakkete flintøkser som skilte seg klart fra de eldre Nøstvetøksene, men som er av samme type som dem som er funnet i forbindelse med jordbrukssamfunn lenger sør i Europa. Det første jordbruket ble altså innført enten ved at nye grupper flyttet inn i området, eller ved at de som bodde der fra før fikk kjennskap til åkerbruk og husdyrhold når de var ute på vandring.


Fra hele perioden mellom 4000 og 2800 f.Kr. er det bare funnet ni gjenstander på Eiker. De fleste av dem er tynnakkete økser, som er noe yngre enn Varloøksa og Strykenøksa. Dessuten er det funnet to slipesteiner, som har vært brukt til å slipe flintøksene. Øksene ble brukt til å felle trær, mens mindre busker, kratt og ugras antagelig ble brent ned. På den måten fikk en beite til husdyr som sau og storfe, samtidig som asken gjødslet jordsmonnet og gjorde det mulig å dyrke spiselige grasarter - forløpere for de tradisjonelle kornsortene. Dette er en form for jordbruk som kalles  [[svedjebruk]]<ref>/https://no.wikisource.org/wiki/Svedjebruk.</ref>   
Fra hele perioden mellom 4000 og 2800 f.Kr. er det bare funnet ni gjenstander på Eiker. De fleste av dem er tynnakkete økser, som er noe yngre enn Varloøksa og Strykenøksa. Dessuten er det funnet to slipesteiner, som har vært brukt til å slipe flintøksene. Øksene ble brukt til å felle trær, mens mindre busker, kratt og ugras antagelig ble brent ned. På den måten fikk en beite til husdyr som sau og storfe, samtidig som asken gjødslet jordsmonnet og gjorde det mulig å dyrke spiselige grasarter - forløpere for de tradisjonelle kornsortene. Dette er en form for jordbruk som kalles  [[svedjebruk]]<ref>/https://no.wikisource.org/wiki/Svedjebruk.</ref>   
Veiledere, Administratorer
173 188

redigeringer