Administratorer, Skribenter
26 157
redigeringer
→Nødsår og omveltninger (1800-1825): Nytt avsnitt
mIngen redigeringsforklaring |
(→Nødsår og omveltninger (1800-1825): Nytt avsnitt) |
||
| Linje 98: | Linje 98: | ||
===Nødsår og omveltninger (1800-1825)=== | ===Nødsår og omveltninger (1800-1825)=== | ||
Den religiøse vekkelsesbevegelsen som var knyttet til [[Hans Nielsen Hauge]] satte sitt preg på det norske samfunnet i årene rundt 1800, og Eiker var nok en av de bygdene som i aller størst grad ble påvirket av striden rundt Hauge. På den ene siden sto den rasjonalistiske [opplysningsfilosofien, som hadde mange tilhengere i borgerskapet og embetsstanden, inkludert prestene. På den andre siden sto Hauges pietistisk inspirerte lære, der personlig tro og sterke religiøse følelser spilte en viktig rolle - og ble stemplet som "svermeri" og "fanatisme" av motstanderne. Samtidig utviklet haugianismen utviklet seg til å bli mye mer enn en strid om teologiske spørsmål. Gjennom sine skrifter, møtevirksomhet og økonomiske foretak ble haugianerne også talsmenn for ytringsfrihet, retten til å holde møter og danne organisasjoner og retten til å starte ny næringsvirksomhet. Dette utfordret både embetsstandens autoritet og borgerskapets økonomiske privilegier, og dermed ble det var spørsmål som i lang tid sto sentralt i den politiske debatten. | |||
Gjennom Hauge selv og de mange tilhengere han hadde på Eiker, fikk bygda tidlig føling med disse stridsspørsmålene. Alt i 1798 ble det gjort forsøk på å arrestere Hauge da han holdt oppbyggelsesmøte på [[Nedre Hoen (Øvre Eiker)|Nedre Hoen]], men eieren av gården, [[Christopher Borgersen Hoen]], hjalp ham å unnslippe. Kort etter ble Ekers Papirfabrik startet av noen av Hauges nærmeste tilhengere, blant dem broren Mikkel Hauge, som bosatte seg på Eiker og bestyrte driften gjennom flere tiår. Denne Papirmølla ble et viktig sentrum for haugianerbevegelsen i denne delen av landet, og det var under et besøk her høsten 1804 at Hans Nielsen Hauge ble arrestert og deretter satt fengslet i ti år. | |||
Striden rundt Hauge foregikk i en økonomisk blomstringstid. Spesielt sagbruksnæringen og trelasthandelen opplevde svært gode tider og sikret lønnet arbeid til en betydelig del av befolkningen. Både gårdbrukere og husmenn deltok i tømmerhogst, kjørsel og fløting, og enda mer avhengig av denne næringen var en voksende gruppe av jordløse "daglønnere", som også utgjorde en reservearbeidskraft i jordbruket i forbindelse med onnene. | |||
Samtidig som trelastnæringen blomstret, hadde [[Kongsberg Sølvverk]] store problemer. Virksomheten ble stadig trappet ned, og i 1805 ble hele virksomheten nedlagt. Det var et alvorlig tilbakeslag, spesielt for [[Fiskum]], som var den delen av bygda som lå nærmest Kongsberg. Her hadde mange hatt fast arbeid i gruvene, og enda flere hadde vært involvert i tømmerleveranser og varekjørsel. | |||
Bare to år etter nedleggelsen av Sølvverket ble også trelastnæringen rammet av økonomisk krise. Det var en direkte konsekvens av at Danmark-Norge kom i krig med England, slik at den engelske flåten innførte en effektiv blokade av skipsfarten til og fra Norge. Dermed forsvant de eksportinntektene som hadde vært så viktige for lokalsamfunnet på Eiker. Enda verre var det imidlertid at blokaden også rammet importen av korn. Bygda var ikke selvforsynt med matkorn, og hvis avlingen i tillegg slo feil, kunne situasjonen fort bli kritisk. Økonomisk blomstring ble avløst av hungersnød. | |||
I krigsårene mellom 1807 og 1814 døde det flere mennesker enn det ble født, og befolkningen på Eiker sank. Verst var det i 1809. Da døde over 500 mennesker, mens tallet på døde i et "normalt" år, uten krig og hungersnød, lå rundt 120. | |||
Denne nøden må ha tvunget fram et samarbeid på tvers av tidligere motsetninger. Haugianerbonden Christopher Hoen fikk oppgaven med å bestyre bygdas kornmagasin, og han ledet innsamlingen av [[islandsk mose]], som ble brukt som erstatning for mel. Han må ha hatt et tett samarbeid med sognepresten, som hadde ansvaret for bygdas fattigvesen. Det var [[Frederik Schmidt]], som hadde spilt en sentral rolle ved arrestasjonen av Hans Nielsen Hauge. I 1814 var både Schmidt og Hoen blant Buskeruds deputerte til Eidsvollsforsamlingen. Den tredje var amtmann [[Johan Collett]], som var den som hadde tatt initiativ til arrestasjonen av Hauge i 1804. | |||
Etter unionsoppløsningen kom Kongsberg Sølvverk i gang igjen, med de positive ringvirkningene som det hadde både for Fiskumbygda og resten av Eiker. I andre bransjer fortsatte imidlertid de økonomiske vanskelighetene, med ustabile pengeforhold og tunge skattebyrder, som var nødvendige for at den nye norske staten skulle overleve. Krisen rammet alle de store trelasthandlerne i Drammensvassdraget, som gikk konkurs en etter en i årene omkring 1820. I 1822 gikk også Jørgen von Cappelen-Omsted over ende, slik at den siste av de store godssamlingene på Eiker, [[Fossesholmgodset]], ble oppløst. | |||
Disse konkursene åpnet for at nye eiere kom inn i sagbruks-og trelastnæringen. I svært mange tilfeller var dette menn med bakgrunn fra Eiker og de øvrige bygdene i Drammensvassdraget, og mange av de største var erklærte haugianere. En del av dem flyttet til Drammen og utgjorde kjernen i et nytt borgerskap der, mens andre ble værende på bygdene og spilte en sentral rolle i det lokale næringslivet der. Eiker og nabobygdene opplevde med andre ord store økonomiske og sosiale omveltninger, som i stor grad preget den videre utviklingen både økonomisk og politisk. | |||
===Folkevekst og krisetider (1825-1885)=== | ===Folkevekst og krisetider (1825-1885)=== | ||