Eikholt (Drammen gnr. 80): Forskjell mellom sideversjoner

[[Fil:Eikholt, bnr. 64.jpg|miniatyr|Eikholt, bnr. 64. Hovedbygningen er den gamle direktørboligen på bergverket, Grevens gård lå foran denne bygningen. Låven er revet. Foto: H.C. Christoffersen/Skogerboken (1931)]]

Eikholt var gammalt kirke- og krongods. Eikholt og resten av Konnerud hørte til Lier i kirkelig henseende fram til 1723 og Frogner kirke var hovedkirka i Lier prestegjeld.<ref>Anton B. Rustand (1931): Skogerboken, s. 80. Drammen</ref> Lier prestebol eide to tredeler av Eikholt og kongen eide én tredel. I 1687 makeskifta Lier prestebol sin del til Ola Sundland. Kongens del gikk inn i grevskapet da det blei oppretta. Greven makeskifta sin del til H.C. Hausmann i 1699. I 1757 er Eikholt oppført som bondegods.<ref>Anton B. Rustand (1931): Skogerboken, s. 497. Drammen</ref> Jarlsbergverket blei eiere av hele Eikholt. <ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): Konnerudverket, s. 67. Drammen: Brakar</ref> De  fleste gruvene lå  i Konnerudkollen og i Gomperudhaugen, nord og nordvest for Eikholt. I Eikholtskogen var det en del skjerp.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 555. Drammen</ref> Pukkverka, der malmen blei knust, og smeltehytta lå ved Verkenselva, og der blei også grevens gård oppført. Direktørens hus lå rett bak grevegården.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): Konnerudverket, s. 59. Drammen: Brakar</ref> Her i nærheten bodde også andre medlemmer av det ledende sjiktet i gruvesamfunnet, overpukkstiger, hyttemester, bergskriver, bergkirurg og justissersjant. Kirke og skole blei også oppført på Eikholts grunn. Den første kirkehuset  blei oppført i 1760. Bygginga av skolen blei påbegynt i 1746, men det er usikkert om skolen blei tatt i bruk samme året. Den første skolen lå på samme sted som Konnerud skole ligger på i dag. <ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): Konnerudverket, s. 84. Drammen: Brakar</ref><ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 637.</ref>  Da drifta blei innstilt i 1770, overtok den daværende greven alle eiendommene på Konnerud, også Eikholt.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): Konnerudverket, s. 43. Drammen: Brakar</ref> I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Eikholt blei delt i flere små bruk. Gården Eikholt blei utparsellert i flere små bruk ved auksjonen i 1777. Driftsbygningene blei solgt til nedriving, men vassdraget og en del eiendommer i tilknytning til det, blei solgt til Christen Hichmann. Han overtok også hovedgården der greven hadde bodd, kalt Wedelsgaard eller bare Gaarden. <ref>Roar Tank (1930): Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne, s. 145. Oslo: Gyldendal</ref> Da grevegården blei revet i 1830-åra, gikk betegnelsen Gaarden over til å bli brukt om direktørboligen, som da var hovedbygning på hovedbruket av  Eikholt. I dag har eiendommen der den gamle direktørboligen ligger, bruksnummer 64. Denne bygningen kalles fortsatt Gården.