Eiliv Austlid: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune»)
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
 
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Eiliv Austlid 91752.jpg|Eiliv Austlid som løytnant i 1938, same året som han vart kaptein.|Ukjent / Hedmarksmuseet|1938}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Eiliv Austlid 91752.jpg|Eiliv Austlid som løytnant i 1938, same året som han vart kaptein.|Ukjent / Hedmarksmuseet|1938}}</onlyinclude>
{{thumb|Andreas Austlid med familie 35747.jpg|Eiliv Austlid sin familie på garden Helleland i Ullensvang. Eiliv sjølv er ikkje med på biletet, som truleg vart tatt året før han vart født.|Bernt Martin Henrik Nilsen Schrøder|omkr. 1898}}
{{thumb|Andreas Austlid med familie 35747.jpg|Eiliv Austlid sin familie på garden Helleland i Ullensvang. Eiliv sjølv er ikkje med på biletet, som truleg vart tatt året før han vart født.|Bernt Martin Henrik Nilsen Schrøder|omkr. 1898}}
<onlyinclude>'''[[Eiliv Austlid]]''' (født [[6. mai]] [[1899]] i [[Ullensvang herad|Ullensvang]], død [[15. april]] [[1940]] ved [[Dombås]]) var gardbrukar og kaptein i [[Hæren]]. Han fall under [[kampene på Dovre april 1940|kampane på Dovre]] under felttoget i 1940. I 2009 fekk han [[Krigskorset]] med sverd for si innsats for å redde regjeringa som var på flukt frå tyske styrkar. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Eiliv Austlid]]''' (født [[6. mai]] [[1899]] i [[Ullensvang herad|Ullensvang]], død [[15. april]] [[1940]] ved [[Dombås]]) var gardbrukar og kaptein i [[Hæren]]. Han fall under [[Møre_infanteriregiment_nr_11_under_andre_verdenskrig#Styrke_fr.C3.A5_IR_5_under_kaptein_Austlid_blir_nedkjempa_ved_Rausandhaugen_15._april|kampane på Dovre]] under felttoget i 1940. I 2009 fekk han [[Krigskorset]] med sverd for si innsats for å redde regjeringa som var på flukt frå tyske styrkar. </onlyinclude>


==Slekt==
==Slekt==
Linje 17: Linje 17:
==Krigsinnsats==
==Krigsinnsats==


Mindre enn ei veke etter [[Angrepet på Norge i 1940|åtaket på Noreg]] 9. april 1940 var Austlid leiar for eit kompani på førti mann. Dei hadde dårleg utstyr, men fekk eit av dei viktigaste oppdraga i desse dagane. Austlid fekk nemlig ansvar for å sikre regjeringa under flukta. Ved [[Hagevollen (Dovre)|Hagevollen]] nær Dombås møtte dei den 15. april på tyske fallskjermstyrkar. Austlid gav ordre om å storme ei tysk stilling, og vart treft av ei tysk kule. Han døydde på staden, og liket vart den 19. april frakta til [[Ulekleiv hotell]]. To dager seinare vart hotellet treft av ei tysk flybombe og brann ned, så det var ikkje før i slutten på juli at ei sinkurne med det som skal ha vore hans aske vart levert til krematoriet på [[Hamar]]. Fem andre frå kompaniet fall også, to i åtaket og tre vart truleg skotne etter ha vorte tatt tekne til fange av tyskarane.
Austlid var i 1940 mobiliseringsdisponert ved [[Rogaland infanteriregiment nr. 8]]. To dagar etter [[Angrepet på Norge i 1940|åtaket på Noreg]] 9. april var Austlid på [[Elverum]] der [[Østoppland infanteriregiment nr. 5|IR 5]] mobiliserte. Han vart da beordra som sjef for 4. kompani, mitraljøsekompaniet. 14. april vart kompaniet delt i to, og Austlid fekk kommandoen over halvparten, som vart oppsett som motorisert kompani med om lag 80 mann. Natta etter ble han, med om lag halvparten av kompaniet, 45 mann med fire mitrajølser, beordra mot Dovre der tyskarane hadde slept ei fallskjermavdeling same kveld. Ved [[Hagevollen (Dovre)|Hagevollen]] nær Dombås møtte dei den 15. april på tyskarane. Austlid gav ordre om å storme den tyske stillinga, og vart treft av ei tysk kule. Han døydde på staden, og liket vart den 19. april frakta til [[Ulekleiv hotell]]. To dager seinare vart hotellet treft av ei tysk flybombe og brann ned, så det var ikkje før i slutten på juli at ei sinkurne med det som skal ha vore hans aske vart levert til krematoriet på [[Hamar]]. Fem andre frå kompaniet fall også, to i åtaket og tre vart truleg skotne etter ha vorte tatt tekne til fange av tyskarane.


I ettertid vart Austlid sterkt kritisert for åtaket mot dei tyske stillingane, mellom anna i [[Trygve Lie]] sine memoarar ''Leve eller dø'' frå 1955. I 2014 pågår framleis en diskusjon omkring hans val 15. april 1940. Åtaket vart sett på nærast som eit sjølvmordsåtak. [[Egil M. Kristiansen]] har trekt fram nokre moment som setter saka i eit anna ljos. Austlid var sterkt pressa av to statsrådar, som gav ordre om framrykking utan forpatrulje. Han trudde vidare at den tyske styrken var liten, medan den faktisk var på meir enn seksti mann. Opplysningar han hadde fått tidlegare fekk han til å tru at tyskarane låg fleire kilometer nord for stillinga ved Hagevollen. Og til sist, alle trudde at den tyske fallskjermstyrka ved Dombås var sendt for å fange konge og regjering, og såleis var ein direkte og alvorleg trussel mot norske styresmakter. I denne situasjonen kan ein tolke åtaket som noko Austlid ut frå opplysningane meinte var ein nødvendig risiko, og ikkje eit nytteslaust sjølvmordsåtak.  
I ettertid vart Austlid sterkt kritisert for åtaket mot dei tyske stillingane, mellom anna i [[Trygve Lie]] sine memoarar ''Leve eller dø'' frå 1955. I 2014 pågår framleis en diskusjon omkring hans val 15. april 1940. Åtaket vart sett på nærast som eit sjølvmordsåtak. [[Egil M. Kristiansen]] har trekt fram nokre moment som setter saka i eit anna ljos. Austlid var sterkt pressa av to statsrådar, som gav ordre om framrykking utan forpatrulje. Han trudde vidare at den tyske styrken var liten, medan den faktisk var på meir enn seksti mann. Opplysningar han hadde fått tidlegare fekk han til å tru at tyskarane låg fleire kilometer nord for stillinga ved Hagevollen. Og til sist, alle trudde at den tyske fallskjermstyrka ved Dombås var sendt for å fange konge og regjering, og såleis var ein direkte og alvorleg trussel mot norske styresmakter. I denne situasjonen kan ein tolke åtaket som noko Austlid ut frå opplysningane meinte var ein nødvendig risiko, og ikkje eit nytteslaust sjølvmordsåtak.  


31. oktober 1946 fekk Austlid [[Krigsmedaljen]] posthumt. Då ein i 2009 byrja å dele ut Krigskorset att, vart han innstilt og fekk 2. oktober 2009 Krigskorset med sverd. Krigskorset og diplomet vart overrekte til dottera Gunnhild Oppigard Austlid og sønene Hallvard og Bjørnar Austlid.
31. oktober 1946 fekk Austlid [[Krigsmedaljen]] posthumt. Då ein i 2009 byrja å dele ut [[Krigskorset]] att, vart han innstilt og fekk 2. oktober 2009 Krigskorset med sverd. Krigskorset og diplomet vart overrekte til dottera Gunnhild Oppigard Austlid og sønene Hallvard og Bjørnar Austlid.


==Kjelder==
==Kjelder==
Linje 29: Linje 29:
* Kristiansen, Egil M.: «Minnesmerker som historiefortellere» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 2007.
* Kristiansen, Egil M.: «Minnesmerker som historiefortellere» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 2007.
* {{WP-lenke|Eiliv Austlid|nb}}
* {{WP-lenke|Eiliv Austlid|nb}}
* ''Krigen i Norge 1940''. Utg. Gyldendal. 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011112808004}}.side 48, 161 og 329.


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 38: Linje 39:
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Krigsmedaljen]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Ullensvang kommune]]
[[Kategori:Ullensvang kommune]]
[[Kategori:Ørsta kommune]]
[[Kategori:Ørsta kommune]]
[[kategori:Stange kommune]]
[[Kategori:Stange kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1899]]
[[Kategori:Fødsler i 1899]]
[[kategori:Dødsfall i 1940]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
{{F1}}
{{F1}}
{{nn}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer