Eiliv Odde Hauge: Forskjell mellom sideversjoner

Han var sønn av prost Gunnar Hauge og Margit f. Stensaa. Han vokste opp i [[Øystre Slidre]] og kom tilbake dit i senere år. Etter [[eksamen artium]] som privatist i 1931 tok han forberedende og studerte jus ved [[Universitetet i Oslo|universitetet]]. På 1950-tallet kommnterte han at studiene ble tatt: {{sitat|ikke særlig alvorlig. Jeg var meget politisk interessert og så det som en stor oppgave å bekjempe den internasjonale kommunisme, i særlig grad den lokale avleggeren, Mot Dag. Var derfor meget aktiv i Studentersamfundet og andre foreninger.}}

Med «andre foreninger» siktet Hauge kanskje til [[Norges Nasjonalsocialistiske Arbeiderparti]]. Hauge var også en kort periode redaktør av det nazistiske tidsskriftet ''[[Ragnarok (tidsskrift)|Ragnarok]]''. Da hadde han fått presseerfaring som journalist i ''[[Sarpen (avis)|Sarpen]]'' fra 1937. Under Vinterkrigen var han også sekretær i [[Finlandshjelpen]].

Etter å ha kjempet under [[felttoget i Norge 1940]] flyktet han til Storbritannia, visstnok med fiskeskøyte fra Ålesund. Hauge var så soldat i den norske Brigaden i [[Skottland]] før han ble sjef for Norwegian Government Film Unit i [[London]]. Han ble dekorert med [[Deltagermedaljen]] og Haakon VIIs 70-årsmedalje.

Hauge debuterte som forfatter i Skottland under krigen, og skreiv etterpå et ti-talls bøker med motiv fra krigshandlingene. Mange av dem kom i store opplag og et par ble filmet. Odde Hauge var som mange av førkrigs- og krigsgenerasjonen en urolig sjel som hadde vansker med å finne seg til rette igjen i samfunnet.  

==Litteratur==

{{DEFAULTSORT:HAUGE, EILIV ODDE}}