276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (erstatter gravminnebilde) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Einar Høigård foto.jpg|Einar Høigård.|Faksimile fra ''Våre Falne''.}} | ||
{{thumb | Einar Høigård gravminne Vestre Aker.jpg | Einar Høigård er gravlagt i familegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | |||
'''[[Einar Høigård|Einar Musæus Høigård]]''' (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet. | '''[[Einar Høigård|Einar Musæus Høigård]]''' (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet. | ||
Han var sønn av folkeskolelærer Jonas Bernhard Høigård og Caroline Høigård. Faren var i flere år misjonær for [[Frikirken]] på Madagaskar, og kom hjem til Norge og etablerte seg som lærer i 1901. Ved [[folketellinga 1910]] var familien bosatt I [[Rosenkrantzgate (Stavanger)|Rosenkrantzgate]] 6 i Stavanger. I tillegg til Einar hadde de ei to år yngre datter, Gunnvor. Broren Finn kom til verden i 1918. | Han var sønn av folkeskolelærer [[Jonas Bernhard Høigård]] (1869–1926) og [[Caroline Hansine Høigård]] f. Musæus (1880–1939). Faren var i flere år misjonær for [[Frikirken]] på Madagaskar, og kom hjem til Norge og etablerte seg som lærer i 1901. Ved [[folketellinga 1910]] var familien bosatt I [[Rosenkrantzgate (Stavanger)|Rosenkrantzgate]] 6 i Stavanger. I tillegg til Einar hadde de ei to år yngre datter, Gunnvor. Broren Finn kom til verden i 1918. | ||
Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I skoletida utmerka han seg i friidrett, og han ble tidlig medlem av skolekorpset. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hovedfaget var i norsk, med tysk og historie som bifag, og i tillegg avla han pedagogisk eksamen. Han gifta seg samme år med Elfrida Gomnes (1906–1984). De fikk fire barn: Berit (f. 1935), Tore (f. 1937), Ellen (f. 1942) og Inger Cecilie (f. 1943). | Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I skoletida utmerka han seg i friidrett, og han ble tidlig medlem av skolekorpset. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Hovedfaget var i norsk, med tysk og historie som bifag, og i tillegg avla han pedagogisk eksamen. Han gifta seg samme år med Elfrida Gomnes (1906–1984). De fikk fire barn: Berit (f. 1935), Tore (f. 1937), Ellen (f. 1942) og Inger Cecilie (f. 1943). | ||
Ekteparet Høigård reiste i 1935 til Tyskland, der han et års tid arbeida som lektor i norsk ved universitetet i [[Hamburg]]. Dette var etter nazistenes maktovertagelse i [[Tyskland]], og de observasjoner paret gjorde mens de var i Tyskland var med på å forme deres innstilling da krigen kom. Da han kom hjem til Norge ble han ansatt som lektor og bibliotekar ved [[Oslo katedralskole]]. Ved siden av arbeidet der underviste han også ved andre skoler, og han engasjerte seg sterkt i praktisk pedagogikk. Han regnes som en hovedinspirator for opprettelsen av Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]], som ble opprettet under professor [[Helga Eng]]s ledelse i [[1937]]. Han fikk en stilling som universitetssipendiat der i 1938, og det ble regna som sikkert at han skulle etterfølge Eng når hun etter planen skulle gå av i [[1940]]. | |||
[[Angrepet på Norge i 1940|Krigsutbruddet]] i 1940 endret på alles planer. Høigård, som hadde sett nazismen på nært hold under sitt Tysklandsopphold, var fra starten av negativ til okkupasjonsmakten og [[Nasjonal Samling|NS-myndighetene]]. Da [[lærerstriden]] etter hvert brøt ut, ble han raskt en lederskikkelse i lærerfronten. Nazimyndighetene krevde en nazifisering av skolen, og at alle lærere måtte gå inn i det NS-styrte [[Norges Lærersamband]]. Høigård formulerte lærernes paroler mot dette gjennom fire punkter som totalt avviste enhver form for nazifisering. | |||
[[Angrepet på Norge i 1940|Krigsutbruddet]] i 1940 endret på alles planer. Høigård, som hadde sett nazismen på nært hold under sitt Tysklandsopphold, var fra starten av negativ til okkupasjonsmakten og [[Nasjonal Samling|NS-myndighetene]]. Da [[lærerstriden]] | |||
Som en sentral person i motstandskampen måtte Høigård være forsiktig, og sommeren 1943 valgte han å sende sin familie i dekning. Kona Elfrida var gravid med det fjerde barnet, som ble født etter Einar Høigårds død. Da universitetslærerne ble arrestert i oktober 1943 ble Høigård samtidig etterlyst av [[statspolitiet]]. En arrestasjon ville være svært farlig, ikke bare for ham selv, men også for de mange han satt med opplysninger om. Han forsøkte å flykte til [[Sverige]], men på toget mellom [[Sarpsborg]] og [[Halden]] ble han tatt av [[grensepolitiet]]. Han ble ført til [[Bredtveit fengsel]], hvor han var fra [[25. oktober]] 1943. Han tilbrakte så en måned i varetekt der. Brev og notater som er bevart fra dette fengselsoppholdet forteller blant annet at han som [[kristendom|kristen]] la sitt liv i Guds hender. [[25. november]] ble han overført til [[Victoria terrasse]] for å avhøres. I frykt for å sprekke under avhør og dermed røpe andre motstandsfolk valgte han å kaste seg i døden fra et vindu ut mot [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]]. Hans siste valg ble forklart i et brev til hans barn som ble funnet i den ene sokken etter hans død, og det går der fram at det var en planlagt handling å ta sitt liv dersom det gikk mot forhør og tortur. | Som en sentral person i motstandskampen måtte Høigård være forsiktig, og sommeren 1943 valgte han å sende sin familie i dekning. Kona Elfrida var gravid med det fjerde barnet, som ble født etter Einar Høigårds død. Da universitetslærerne ble arrestert i oktober 1943 ble Høigård samtidig etterlyst av [[statspolitiet]]. En arrestasjon ville være svært farlig, ikke bare for ham selv, men også for de mange han satt med opplysninger om. Han forsøkte å flykte til [[Sverige]], men på toget mellom [[Sarpsborg]] og [[Halden]] ble han tatt av [[grensepolitiet]]. Han ble ført til [[Bredtveit fengsel]], hvor han var fra [[25. oktober]] 1943. Han tilbrakte så en måned i varetekt der. Brev og notater som er bevart fra dette fengselsoppholdet forteller blant annet at han som [[kristendom|kristen]] la sitt liv i Guds hender. [[25. november]] ble han overført til [[Victoria terrasse]] for å avhøres. I frykt for å sprekke under avhør og dermed røpe andre motstandsfolk valgte han å kaste seg i døden fra et vindu ut mot [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]]. Hans siste valg ble forklart i et brev til hans barn som ble funnet i den ene sokken etter hans død, og det går der fram at det var en planlagt handling å ta sitt liv dersom det gikk mot forhør og tortur. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Han skrev flere bøker, og er særlig kjent for hovedverket ''Oslo katedralskoles historie'' fra [[1942]]. I [[1945]] ble han kreert dr.philos. post mortem av Universitetet i Oslo, med denne boka som grunnlag. [[Einar Høigårds vei (Oslo)|Einar Høigårds vei]] på [[Tåsen]] i Oslo og [[Lektor Einar Høigårds gate (Stavanger)|Lektor Einar Høigårds gate]] i Stavanger er oppkalt etter ham. Det samme er landområdet Høigårdbrekka i Antarktis. | Han skrev flere bøker, og er særlig kjent for hovedverket ''Oslo katedralskoles historie'' fra [[1942]]. I [[1945]] ble han kreert dr.philos. post mortem av Universitetet i Oslo, med denne boka som grunnlag. [[Einar Høigårds vei (Oslo)|Einar Høigårds vei]] på [[Tåsen]] i Oslo og [[Lektor Einar Høigårds gate (Stavanger)|Lektor Einar Høigårds gate]] i Stavanger er oppkalt etter ham. Det samme er landområdet Høigårdbrekka i Antarktis. | ||
Einar Høigård er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. | Einar Høigård er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Gravminnet har påskriften ''Følg kaldet''. Hans navn er oppført på [[krigsminnesmerket ved Tåsen skole]]. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
{{ | {{Thumb|Einar Høigårds vei Oslo 2013.jpg| Einar Høigårds vei på Tåsen i Oslo ble navngitt i 1987.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Einar_Høigård/utdypning Einar Høigård] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * [http://snl.no/.nbl_biografi/Einar_Høigård/utdypning Einar Høigård] i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig/Samfunnslivet/Laerernes-motstandskamp Lærernes motstandskamp] på Arkivverkets hjemmeside | * [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig/Samfunnslivet/Laerernes-motstandskamp Lærernes motstandskamp] på Arkivverkets hjemmeside | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* Frafjord, Reidar: «Einar Høigård - et 60-årsminne» i ''[[Før og nå]]''. Utg. Sogn Kultur- og Historielag. 2007. | * Frafjord, Reidar: «Einar Høigård - et 60-årsminne» i ''[[Før og nå]]''. Utg. Sogn Kultur- og Historielag. 2007. | ||
*''Våre falne''. Utg. Grøndahl. 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007020801076}}. | |||
* {{folketelling|pf01036615031096|Einar Høigaard|1910|Stavanger kjøpstad}} | * {{folketelling|pf01036615031096|Einar Høigaard|1910|Stavanger kjøpstad}} | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036615031096|Einar Høigård}} | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 32: | Linje 37: | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Historikere]] | [[Kategori:Historikere]] | ||
[[ | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
[[Kategori:Lærerstriden]] | [[Kategori:Lærerstriden]] | ||
[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]] | [[Kategori:Falne under andre verdenskrig]] | ||
| Linje 40: | Linje 45: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1907]] | [[Kategori:Fødsler i 1907]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1943]] | [[Kategori:Dødsfall i 1943]] | ||
{{bm}} | |||