323 357
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Einar Musæus Høigård (født 18. oktober 1907 i Stavanger, død 25. november 1943 i Oslo) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten|motst...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Einar Høigård|Einar Musæus Høigård]] (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet. | '''[[Einar Høigård|Einar Musæus Høigård]]''' (født [[18. oktober]] [[1907]] i [[Stavanger]], død [[25. november]] [[1943]] i [[Oslo]]) var lektor, historiker og [[Hjemmefronten|motstandsmann]]. Han var fra våren [[1942]] en av lederne i [[lærerstriden]], protesten mot nazifisering av skoleverket. Da han høsten 1943 ble arrestert valgte han å ta sitt eget liv framfor å risikere å avsløre andre i motstandsarbeidet. | ||
Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]], og fulgte opp dete med et års tid som lektor ved universitetet i Hamburg. Dette var etter nazistenes maktovertagelse i [[Tyskland]]. Da han kom hjem til Norge ble han ansatt som lektor og bbliotekar ved [[Oslo katedralskole]]. Ved siden av arbeidet der underviste han også ved andre skoler, og han engasjerte seg sterkt i praktisk pedagogikk. Han regnes som en hovedinspirator for opprettelsen av Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]], som ble opprettet under professor [[Helga Eng]]s ledelse i [[1937]]. Det ble regnet som sikkert at han skulle etterfølge henne når hun etter planen skulle gå av i [[1940]]. | Høigård tok [[examen artium]] ved [[Kongsgård skole (Stavanger)|Kongsgård skole]] i fødebyen Stavanger i [[1927]]. I [[1934]] ble han [[cand.philol.]], og fulgte opp dete med et års tid som lektor ved universitetet i Hamburg. Dette var etter nazistenes maktovertagelse i [[Tyskland]]. Da han kom hjem til Norge ble han ansatt som lektor og bbliotekar ved [[Oslo katedralskole]]. Ved siden av arbeidet der underviste han også ved andre skoler, og han engasjerte seg sterkt i praktisk pedagogikk. Han regnes som en hovedinspirator for opprettelsen av Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]], som ble opprettet under professor [[Helga Eng]]s ledelse i [[1937]]. Det ble regnet som sikkert at han skulle etterfølge henne når hun etter planen skulle gå av i [[1940]]. | ||