29 014
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (erstatter gravminnebilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Ekteparet Høigård reiste i 1935 til Tyskland, der han et års tid arbeida som lektor i norsk ved universitetet i Hamburg. Dette var etter nazistenes maktovertagelse i [[Tyskland]], og de observasjoner paret gjorde mens de var i Tyskland var med på å forme deres innstilling da krigen kom. Da han kom hjem til Norge ble han ansatt som lektor og bibliotekar ved [[Oslo katedralskole]]. Ved siden av arbeidet der underviste han også ved andre skoler, og han engasjerte seg sterkt i praktisk pedagogikk. Han regnes som en hovedinspirator for opprettelsen av Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]], som ble opprettet under professor [[Helga Eng]]s ledelse i [[1937]]. Han fikk en stilling som universitetssipendiat der i 1938, og det ble regna som sikkert at han skulle etterfølge Eng når hun etter planen skulle gå av i [[1940]]. | Ekteparet Høigård reiste i 1935 til Tyskland, der han et års tid arbeida som lektor i norsk ved universitetet i [[Hamburg]]. Dette var etter nazistenes maktovertagelse i [[Tyskland]], og de observasjoner paret gjorde mens de var i Tyskland var med på å forme deres innstilling da krigen kom. Da han kom hjem til Norge ble han ansatt som lektor og bibliotekar ved [[Oslo katedralskole]]. Ved siden av arbeidet der underviste han også ved andre skoler, og han engasjerte seg sterkt i praktisk pedagogikk. Han regnes som en hovedinspirator for opprettelsen av Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]], som ble opprettet under professor [[Helga Eng]]s ledelse i [[1937]]. Han fikk en stilling som universitetssipendiat der i 1938, og det ble regna som sikkert at han skulle etterfølge Eng når hun etter planen skulle gå av i [[1940]]. | ||
[[Angrepet på Norge i 1940|Krigsutbruddet]] i 1940 endret på alles planer. Høigård, som hadde sett nazismen på nært hold under sitt Tysklandsopphold, var fra starten av negativ til okkupasjonsmakten og [[Nasjonal Samling|NS-myndighetene]]. Da [[lærerstriden]] etterhvert brøt ut ble han raskt en lederskikkelse i lærerfronten. Nazimyndighetene krevde en nazifisering av skolen, og at alle lærere måtte gå inn i det NS-styrte [[Norges Lærersamband]]. Høigård formulerte lærernes paroler mot dette gjennom fire punkter som totalt avviste enhver form for nazifisering. | [[Angrepet på Norge i 1940|Krigsutbruddet]] i 1940 endret på alles planer. Høigård, som hadde sett nazismen på nært hold under sitt Tysklandsopphold, var fra starten av negativ til okkupasjonsmakten og [[Nasjonal Samling|NS-myndighetene]]. Da [[lærerstriden]] etterhvert brøt ut ble han raskt en lederskikkelse i lærerfronten. Nazimyndighetene krevde en nazifisering av skolen, og at alle lærere måtte gå inn i det NS-styrte [[Norges Lærersamband]]. Høigård formulerte lærernes paroler mot dette gjennom fire punkter som totalt avviste enhver form for nazifisering. | ||