Skribenter
53 258
redigeringer
m
→Kongestøttas far?
(pirk) |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Einar Kaarbø]]''' (født 5.juni [[1984]], død [[1976]]) var sønn av [[Anna Elisabeth Kaarbø|Anna Elisabeth]] og [[Rikard Kaarbø]]. Einar hadde utdannelse fra [[Landbrukshøgskolen på Ås]] og var dampskipsekspeditør fra 1919 til 1932. deretter var han kontorsjef i Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Han var ugift. | '''[[Einar Kaarbø]]''' (født 5.juni [[1984]], død [[1976]]) var sønn av [[Anna Elisabeth Kaarbø|Anna Elisabeth]] og [[Rikard Kaarbø]]. Einar hadde utdannelse fra [[Landbrukshøgskolen på Ås]] og var dampskipsekspeditør fra 1919 til 1932. deretter var han kontorsjef i Kaarbøs Mek. Verksted A/S. Han var ugift. | ||
==Kongestøttas far?== | ==Kongestøttas far?== | ||
Einar Kaarbø er tillagt avgjørende | Einar Kaarbø er tillagt avgjørende betydning for at Harstad fikk sin Kongestøtte. [[Haakon Rønning]] skriver i sin bok ''De som bygde byen'' ([[Harstad]] [[1990]]): «Da kong Haakon besøkte Harstad 31. juli [[1907]], kjørte han fra besøket på [[Trondenes]] til strandstedet langs den eldste hovedveien som gikk over Harstadgårdene. Samtiden fortelles at en ung herre, Einar Kaarbø, hadde en avtale med Hanna Pedersen, senere gift gift Nymo, som eide den lille gården som senere ble kjøpt av Jacob Holst. Avtalen var at når kongen og hans følge passerte Kleiva, som det kaltes og som var strekningen fra Stiens hus og frem til Mikkel Henriksens hus som lå lenger fremme, skulle hun gå frem til kongevogna, neie dypt med blomster og et ark i handen og i ærbødighet med unnskyldning be Kongen om han ville skrive sitt navnetrekk på papiret. Dette skulle innhugges i en stein som ville bli ført opp som minne om Kongens første besøk i den unge by.» <br /> | ||
Ifølge dette var det den 23 år gamle Einar Kaarbø som sørget for at byen fikk sin kongestøtte. Den ble satt opp øverst i Harstadgårdsveien. | Ifølge dette var det den 23 år gamle Einar Kaarbø som sørget for at byen fikk sin kongestøtte. Den ble satt opp øverst i Harstadgårdsveien. | ||