Einastrand Samvirkelag
Einastrand Samvirkelag lå på Einastranda, altså på vestsida av Einafjorden i Oppland. Laget ble starta i 1919 under navnet Einastrandens Forbruksforening, etter et møte på Tomlevoll skole der det tegna seg 19 medlemmer. Medlemmene kjøpte tomt fra garden Grefsrud, og butikkbygningen åpna dørene i 1921. Forretningen var fra slutten av 1920-åra den største på Vestsida, og fungerte som et økonomisk og sosialt knutepunkt i grenda. Mangeårige bestyrere var Hakon Amlien (1923-36) og Olaf Dotset (1946-66). Butikken ble nedlagt i 1981, som den siste dagligvareforretningen på vestsida av Einafjorden.
Knutepunkt
Fra slutten av 1920-tallet brukte innkjøpslaget på Vestsida samvirkelaget som bestillingssentral. Her fikk medlemmeme også rede på når de bestilte varene kunne hentes på Hågår stasjon. På 1950-tallet tok Eina Meieri over innkjøpsordningen, men da fikk samvirkelaget i stedet fryseri. Også dette ble organisert som et andelsforetak, og medlemmene leide hver sine frysebokser.
På ettermiddagene, omtrent da kvinnfolka begynte med fjøsstellet, rusla mange av mennene i grenda bort til butikken. I Totens Bygdebok heter det at «Karene la seg gjerne på golvet, røykte tobakk og pratet om ting som opptok dem.» Først omkring 1960 ble det slutt på å bruke butikklokalene på denne måten.
Nedlegging
Forretningen gikk lenge godt, og på slutten av 1950-tallet var det grunnlag for å bygge en helt ny forretningsgård på nersida av hovedvegen, like ved samvirkelagets lagerhus. I september 1959 åpna nyanlegget til 140.000 kroner, som ble reist uten at laget hadde pådratt seg gjeld.
Tidspunktet for nybygget var allikevel uheldig. I 1960 ble bilsalget frigitt, og gardbrukere, gardskarer og husmødre tok seg arbeid utafor grenda. Folk på Einastranda økte med andre ord radiusen sin betraktelig. Større forretninger med lågere priser i Eina sentrum, Raufoss og Gjøvik konkurrerte etter hvert ut samvirkelaget på Vestsida.
I 1981 bestemte styret at Einastrand Samvirkelag skulle legges ned, etter flere år med underskudd. Kolbuingen Knut Hagen, som hadde drevet butikk i Potteridalen, kjøpte forretningen, men måtte gi opp etter kort tid. Også flere andre prøvde seg, men fånyttes.
Bestyrere
- Hans Sandbakken 1921-23
- Håkon Amlien (1923-36)
- Konrad Engesvoll 1936-42
- Ivar Engesvoll 1942-46
- Olaf Dotset (1946-66)
- ?
Kilder og litteratur
- Bækkelund, Bjørn m.fl.: Totens Bygdebok bind V, Eina, Kapp 1998, s. 382-384.
- Tollersrud, Kristian: «Landhandlerier», i Totens Bygdebok III, Bøverbru 1968, s. 699-700.