lokalhistoriewiki.no

Eirik Magnusson: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Eirik Magnusson (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 06:44

46 byte lagt til ,  30. mar. 2023
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 15: Linje 15:
| foreldre      = [[Magnus Lagabøte]] og [[Ingeborg Eiriksdatter]]
| foreldre      = [[Magnus Lagabøte]] og [[Ingeborg Eiriksdatter]]
| ektefelle    = 1) [[Margrete Alexandersdotter av Skottland|Margrete av Skottland]] og 2) [[Isobel Bruce]]
| ektefelle    = 1) [[Margrete Alexandersdotter av Skottland|Margrete av Skottland]] og 2) [[Isobel Bruce]]
| barn          = [[Margrete Eiriksdotter av Skottland|Margrete]] (med Margaret) og [[Ingebjørg Eiriksdatter]] (med Isobel)
| barn          = [[Margrete Eiriksdotter av Skottland|Margrete]] (med Margrete) og [[Ingebjørg Eiriksdatter]] (med Isobel)
}}
}}
'''Eirik Magnusson''' ('''Erik II''', født [[1268]], død [[13. juli]] [[1299]]) var konge av Norge fra [[1280]] til sin død i 1299.
'''Eirik Magnusson''' ('''Erik II''', født [[1268]], død [[13. juli]] [[1299]]) var konge av Norge fra [[1280]] til sin død i 1299.
Linje 23: Linje 23:
Under formynderregjeringen benyttet [[Leksikon:Adel|adelen]] muligheten til å forsøke å gjenvinne noe av sin makt. [[Sættargjerden i Tunsberg|Sættargjerden]] fra [[1277]], det store forliket mellom Magnus Lagabøte og kirken ved erkebiskop Jon Raude, ble satt til side. Mellom Eirik og erkebiskopen ser det ikke ut til å ha vært noen åpen strid, for i [[1281]] viet han kongen til sin første kone (se nedenfor) og kronet henne som dronning. I [[1282]] ble erkebiskop Jon sammen med biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] landsforvist. Selv om Eirik ikke hadde noen makt på dette tidspunktet fikk han tilnavnet «prestehater». Kort tid etter dette fylte han fjorten, og ble erklært myndig. I [[1285]] vendte biskop Andres hjem med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, nr. 378]</ref>. Eirik valgte å følge sin fars ønsker, og satte bestemmelsene fra Sættargjerden i kraft igjen.
Under formynderregjeringen benyttet [[Leksikon:Adel|adelen]] muligheten til å forsøke å gjenvinne noe av sin makt. [[Sættargjerden i Tunsberg|Sættargjerden]] fra [[1277]], det store forliket mellom Magnus Lagabøte og kirken ved erkebiskop Jon Raude, ble satt til side. Mellom Eirik og erkebiskopen ser det ikke ut til å ha vært noen åpen strid, for i [[1281]] viet han kongen til sin første kone (se nedenfor) og kronet henne som dronning. I [[1282]] ble erkebiskop Jon sammen med biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] landsforvist. Selv om Eirik ikke hadde noen makt på dette tidspunktet fikk han tilnavnet «prestehater». Kort tid etter dette fylte han fjorten, og ble erklært myndig. I [[1285]] vendte biskop Andres hjem med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, nr. 378]</ref>. Eirik valgte å følge sin fars ønsker, og satte bestemmelsene fra Sættargjerden i kraft igjen.


Norge hadde lenge hatt interesser i [[Skottland]], og Eirik brukte ekteskap for å knytte de to landene tettere sammen. Han giftet seg først med [[Margaret av Skottland]], Alexander IIIs datter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1434&s=n&str=Eirik RN 2, nr 275]</ref>, i [[Bergen]] i [[1281]]. Deres datter [[Margrete av Skottland|Margrete]] ble i [[1286]], bare tre år gammel, dronning av Skottland i henhold til bestemmelser i ekteskapstraktaten<ref>Jfr. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1496&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 337]</ref>. Hun døde i [[1290]], og Eirik hevdet da gjennom henne arverett til den skotske tronen, uten å nå gjennom med dette kravet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1857&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 695] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1859&s=n&str=Eirik sammesteds nr. 697]</ref>. Med hennes død mistet også Eirik en mulighet til å knytte seg nærmere til Edvard I av England, ettersom det var inngått ekteskapstraktat mellom de to<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1728&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 566]</ref> Eiriks første dronning, Margaret, døde i barselseng da datteren ble født i [[1283]]. Eirik knyttet seg senere til et annet viktig skotsk dynasti ved i [[1293]] å gifte seg med [[Isobel Bruce]], ei søster av Robert Bruce som ble konge av Skottland i [[1306]]. Men slekten Bruce' makt lå i framtiden, og under kong John Balliol ble forholdet mellom Norge og Skottland vanskelig, og forholdet til England ble så vanskelig at [[riksrådet]] i [[1295]] inngikk en allianse med Englands erkefiende Frankrike.
Norge hadde lenge hatt interesser i [[Skottland]], og Eirik brukte ekteskap for å knytte de to landene tettere sammen. Han giftet seg først med [[Margrete Alexandersdotter av Skottland|Margrete av Skottland]], Alexander IIIs datter<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1434&s=n&str=Eirik RN 2, nr 275]</ref>, i [[Bergen]] i [[1281]]. Deres datter [[Margrete av Skottland|Margrete]] ble i [[1286]], bare tre år gammel, dronning av Skottland i henhold til bestemmelser i ekteskapstraktaten<ref>Jfr. [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1496&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 337]</ref>. Hun døde i [[1290]], og Eirik hevdet da gjennom henne arverett til den skotske tronen, uten å nå gjennom med dette kravet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1857&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 695] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1859&s=n&str=Eirik sammesteds nr. 697]</ref>. Med hennes død mistet også Eirik en mulighet til å knytte seg nærmere til Edvard I av England, ettersom det var inngått ekteskapstraktat mellom de to<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1728&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 566]</ref> Eiriks første dronning, Margaret, døde i barselseng da datteren ble født i [[1283]]. Eirik knyttet seg senere til et annet viktig skotsk dynasti ved i [[1293]] å gifte seg med [[Isobel Bruce]], ei søster av Robert Bruce som ble konge av Skottland i [[1306]]. Men slekten Bruce' makt lå i framtiden, og under kong John Balliol ble forholdet mellom Norge og Skottland vanskelig, og forholdet til England ble så vanskelig at [[riksrådet]] i [[1295]] inngikk en allianse med Englands erkefiende Frankrike.
   
   
En krig Eirik førte mot [[Danmark]] og [[Hansaforbundet]] endte i nederlag etter en dansk matvareblokade av Norge, og store innrømmelse til Hansaen. Fredsslutningen kom med en voldgiftsdom i [[Kalmar]] i 1285<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?bind=2&rnr=399 RN 2, nr. 399]</ref>, men så sent som i [[1290]] kom våpenstillstand med Ålborgforliket<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1746&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 584]</ref> og i [[1293]] diskuterte man fortsatt omfanget av innrømmelsene<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1889&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 727]</ref>. Det var i løpet av perioden mellom [[1289]] og [[1295]] flere oppblussinger av konflikten, med fire [[leidang]]stog mot Danmark. I 1295 fant stridighetene endelig sin ende gjennom den midlertidige Hindsgavltraktaten<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1952&s=n&str=Eirik RN 2, s. 790]</ref>, bekreftet endelig i [[1298]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2114&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 952]</ref>. Det ble en kjølig fred; i [[1299]] omtales Eirik og hertug Håkon som danskenes erkefiender<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2148&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 987]</ref>.
En krig Eirik førte mot [[Danmark]] og [[Hansaforbundet]] endte i nederlag etter en dansk matvareblokade av Norge, og store innrømmelse til Hansaen. Fredsslutningen kom med en voldgiftsdom i [[Kalmar]] i 1285<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?bind=2&rnr=399 RN 2, nr. 399]</ref>, men så sent som i [[1290]] kom våpenstillstand med Ålborgforliket<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1746&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 584]</ref> og i [[1293]] diskuterte man fortsatt omfanget av innrømmelsene<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1889&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 727]</ref>. Det var i løpet av perioden mellom [[1289]] og [[1295]] flere oppblussinger av konflikten, med fire [[leidang]]stog mot Danmark. I 1295 fant stridighetene endelig sin ende gjennom den midlertidige Hindsgavltraktaten<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1952&s=n&str=Eirik RN 2, s. 790]</ref>, bekreftet endelig i [[1298]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2114&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 952]</ref>. Det ble en kjølig fred; i [[1299]] omtales Eirik og hertug Håkon som danskenes erkefiender<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2148&s=n&str=Eirik RN 2, nr. 987]</ref>.
Linje 49: Linje 49:
[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1051322...1852506»