Eirik Magnusson: Forskjell mellom sideversjoner

m
+ kilde
(utvidet)
m (+ kilde)
Linje 19: Linje 19:
'''Eirik Magnusson''' ('''Erik II''', født [[1268]], død [[13. juli]] [[1299]]) var konge av Norge fra [[1280]] til sin død i 1299.
'''Eirik Magnusson''' ('''Erik II''', født [[1268]], død [[13. juli]] [[1299]]) var konge av Norge fra [[1280]] til sin død i 1299.


Han var eldste sønn av [[Magnus Lagabøte]], og fikk kongsnavn bare fem år gammel mens broren [[Håkon V Magnusson|Håkon]] ble [[hertug]]. Eirik var bare tolv år gammel da faren døde i 1280. Ved siden av at han var mindreårig er det også mulig at han hadde en hjerneskade etter et fall fra hest. Det ble innsatt et formynderstyre bestående av moren, enkedronning [[Ingeborg Eiriksdatter]] og rikets [[baron]]er. Eirik ble kronet [[2. juli]] 1280 i [[Kristkirken (Bergen)|Kristkirken]] i [[Bergen]] av erkebiskop [[Jon Raude]]. Bergen skulle forøvrig forbli hans viktigste residensby, og svært mange av de brev som er kjent fra hans tid ble utstedt der.
Han var eldste sønn av [[Magnus Lagabøte]], og fikk kongsnavn bare fem år gammel mens broren [[Håkon V Magnusson|Håkon]] ble [[hertug]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1271&s=n&str=eirik RN 2, nr. 112]</ref>. Eirik var bare tolv år gammel da faren døde i 1280. Ved siden av at han var mindreårig er det også mulig at han hadde en hjerneskade etter et fall fra hest. Det ble innsatt et formynderstyre bestående av moren, enkedronning [[Ingeborg Eiriksdatter]] og rikets [[baron]]er. Eirik ble kronet [[2. juli]] 1280 i [[Kristkirken (Bergen)|Kristkirken]] i [[Bergen]] av erkebiskop [[Jon Raude]]. Bergen skulle forøvrig forbli hans viktigste residensby, og svært mange av de brev som er kjent fra hans tid ble utstedt der.


Under formynderregjeringen benyttet [[Leksikon:Adel|adelen]] muligheten til å forsøke å gjenvinne noe av sin makt. [[Sættargjerden i Tunsberg|Sættargjerden]] fra [[1277]], det store forliket mellom Magnus Lagabøte og kirken ved erkebiskop Jon Raude, ble satt til side. Mellom Eirik og erkebiskopen ser det ikke ut til å ha vært noen åpen strid, for i [[1281]] viet han kongen til sin første kone (se nedenfor) og kronet henne som dronning. I [[1282]] ble erkebiskop Jon sammen med biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] landsforvist. Selv om Eirik ikke hadde noen makt på dette tidspunktet fikk han tilnavnet «prestehater». Kort tid etter dette fylte han fjorten, og ble erklært myndig. I [[1285]] vendte biskop Andres hjem med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, nr. 378]</ref>. Eirik valgte å følge sin fars ønsker, og satte bestemmelsene fra Sættargjerden i kraft igjen.
Under formynderregjeringen benyttet [[Leksikon:Adel|adelen]] muligheten til å forsøke å gjenvinne noe av sin makt. [[Sættargjerden i Tunsberg|Sættargjerden]] fra [[1277]], det store forliket mellom Magnus Lagabøte og kirken ved erkebiskop Jon Raude, ble satt til side. Mellom Eirik og erkebiskopen ser det ikke ut til å ha vært noen åpen strid, for i [[1281]] viet han kongen til sin første kone (se nedenfor) og kronet henne som dronning. I [[1282]] ble erkebiskop Jon sammen med biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] landsforvist. Selv om Eirik ikke hadde noen makt på dette tidspunktet fikk han tilnavnet «prestehater». Kort tid etter dette fylte han fjorten, og ble erklært myndig. I [[1285]] vendte biskop Andres hjem med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, nr. 378]</ref>. Eirik valgte å følge sin fars ønsker, og satte bestemmelsene fra Sættargjerden i kraft igjen.