276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Eivind Astrup portrett.jpg|Eivind Astrup 1893.|Christian Gihbsson/Oslo Museum.}} | ||
'''[[Eivind Astrup]]''' (født 17. september 1871 i Christiania, død 27. desember 1895 i Folldal, Hedmark) var en av de tidlige polarfarerne, omtrent jevngammel med [[Roald Amundsen]]. Han deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94). | '''[[Eivind Astrup]]''' (født 17. september 1871 i Christiania, død 27. desember 1895 i Folldal, Hedmark) var en av de tidlige polarfarerne, omtrent jevngammel med [[Roald Amundsen]]. Han deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94). | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{ | {{Thumb|Eivind Astrup bauta Frognerseteren.jpg| Bauta over Eivind Astrup ved [[Frognerseteren]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Astrup deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94). På den første ekspedisjonen foretok Astrup og Peary viktige kartlegginger av Grønlands nord- og nordøstlige utstrekning. De påviste blant annet at Grønland var en øy. Det ble også gjort etnografiske studier av verdens nordligste folkestamme. | Astrup deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94). På den første ekspedisjonen foretok Astrup og Peary viktige kartlegginger av Grønlands nord- og nordøstlige utstrekning. De påviste blant annet at Grønland var en øy. Det ble også gjort etnografiske studier av verdens nordligste folkestamme. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
{{sitat|Saa gik det da, som man kunde vente: Kun et afsjelet legeme var, hvad man fandt igjen af den kjække unge polarforsker, og hvorledes han - den unge livsfriske, kraftige, kjernesunne og haabefulde mand - har sat livet til, det ved man ikke i det øieblik, disse Linjer skrives. Kanskje telegrafen iaften eller inat vil bringe nærmere meddelelser, men foreløbig faar man nøie sig med den lakoniske efterretning i eftermiddagstelegrammet: Dødsaarsagen er ukjendt. ... Det er et kort liv, som nu paa en saa tragisk maade er afsluttet, - men et liv, der har sat Merker i opdagelsernes historie, og som vil bevare hans navn til fjerne tider.}} | {{sitat|Saa gik det da, som man kunde vente: Kun et afsjelet legeme var, hvad man fandt igjen af den kjække unge polarforsker, og hvorledes han - den unge livsfriske, kraftige, kjernesunne og haabefulde mand - har sat livet til, det ved man ikke i det øieblik, disse Linjer skrives. Kanskje telegrafen iaften eller inat vil bringe nærmere meddelelser, men foreløbig faar man nøie sig med den lakoniske efterretning i eftermiddagstelegrammet: Dødsaarsagen er ukjendt. ... Det er et kort liv, som nu paa en saa tragisk maade er afsluttet, - men et liv, der har sat Merker i opdagelsernes historie, og som vil bevare hans navn til fjerne tider.}} | ||
Astrup utga i 1895 boka ''Blant Nordpolens naboer'', hans eneste utgivelse. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb|Eivind Astrup gravminne.JPG |Eivind Astrup er gravlagt i familegrav ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
I følge Norsk polarinstitutt inspirerte Astrup [[Roald Amundsen]], og bragdene hans ble høyt anerkjent av [[Fridtjof Nansen]], som brukte Astrups erfaringer og kompetanse i sine forberedelser til Fram-ferden 1893-96. | I følge Norsk polarinstitutt inspirerte Astrup [[Roald Amundsen]], og bragdene hans ble høyt anerkjent av [[Fridtjof Nansen]], som brukte Astrups erfaringer og kompetanse i sine forberedelser til Fram-ferden 1893-96. | ||
Ved [[Frognerseteren]] i Oslo står en bauta av Eivind Astrup. Den ble reist i 1896, opprinnelig ved veiskillet der Voksenkollveien tar av fra Holmenkollveien, men ble etter forslag fra [[Helge Ingstad]] flyttet i 1990 slik at flere kunne se den. På bautaen er de to Grønlandsferdene inntegnet på et kart. | Ved [[Frognerseteren]] i Oslo står en bauta av Eivind Astrup. Den ble reist i 1896, opprinnelig ved veiskillet der Voksenkollveien tar av fra Holmenkollveien, men ble etter forslag fra [[Helge Ingstad]] flyttet i 1990 slik at flere kunne se den. På bautaen er de to Grønlandsferdene inntegnet på et kart. | ||
Astrup ble i 1892, etter den første Peary-ekspedisjonen, ridder av [[St. Olavs Orden]] som den yngste noensinne | Astrup ble i 1892, etter den første Peary-ekspedisjonen, ridder av [[St. Olavs Orden]] som den yngste noensinne. En gate på Frogner i Oslo er oppkalt etter Astrup, [[Eivind Astrups gate]], og i Bergen finnes [[Astrups vei (Bergen)|Astrups vei]] (tilstøtende til [[Roald Amundsens vei (Bergen)|Roald Amundsens vei]]), som har navn etter ham. | ||
Eivind Astrup er gravlagt i familegrav ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | Eivind Astrup er gravlagt i familegrav ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
{{ | {{Thumb|Eivind Astrups gate oslo 2012.JPG| Eivind Astrups gate ligger på Frogner i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
*{{hbr1-1|pf01053257026640|Eivind Astrup}}. | *{{hbr1-1|pf01053257026640|Eivind Astrup}}. | ||
*[http://www.polarhistorie.no/personer/Astrup,%20Eivind Om Eivind Astrup hos Norsk polarinstitutt ]. | *[http://www.polarhistorie.no/personer/Astrup,%20Eivind Om Eivind Astrup hos Norsk polarinstitutt ]. | ||