Skribenter
6 941
redigeringer
Eivind Berggrav: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Okkupasjonstiden
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Eivind Berggrav.jpg|Biskop Eivind Berggrav|Ukjent}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Eivind Berggrav.jpg|Biskop Eivind Berggrav|Ukjent}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Gudstjeneste ved havet.JPG|Gudstjeneste ved havet. Eivind Berggrav forretter på Blix-dagen i [[Gildeskål]] 12. juli 1936|Ukjent}} | {{thumb|Gudstjeneste ved havet.JPG|Gudstjeneste ved havet. Eivind Berggrav forretter på Blix-dagen i [[Gildeskål]] 12. juli 1936|Ukjent}} | ||
<onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav|Eivind Josef Berggrav]]''' (født i [[Stavanger]] [[25. oktober]] [[1884]], død i Oslo [[1959]]) var teolog og skolemann. Han var [[biskop]] i [[Hålogaland bispedømme|Hålogaland]] og i Oslo. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav|Eivind Josef Berggrav]]''' (født i [[Stavanger]] [[25. oktober]] [[1884]], død i Oslo [[1959]]) var en norsk teolog og skolemann. Han var [[biskop]] i [[Hålogaland bispedømme|Hålogaland]] og i Oslo. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert. </onlyinclude> | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
== Okkupasjonstiden == | == Okkupasjonstiden == | ||
{{thumb høyre| Eivind Berggrav byste Bernhard Getz' gate.jpg|Utenfor Bibelselskapets lokaler i [[Bernhard Getz' gate (Oslo)|Bernhard Getz' gate]] 3 i Oslo står et minnesmerke over Berggrav. Han var formann for Bibelselskapet 1938–55.| [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Eivind Berggrav byste Bernhard Getz' gate.jpg|Utenfor Bibelselskapets lokaler i [[Bernhard Getz' gate (Oslo)|Bernhard Getz' gate]] 3 i Oslo står et minnesmerke over Berggrav. Han var formann for Bibelselskapet 1938–55.| [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid | Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid og møtte blant andre Göring og Storbritannias utenriksminister Halifax. Etter krigsutbruddet deltok han i opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]]. Det er blitt hevdet at han oppfordret til å avslutte krigshandlingene og holdt taler om dette på radioen. Se mer om dette under. Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i [[riksrådsforhandlingene]]. Alt dette førte til at mange fikk inntrykk av at biskop Berggrav hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Også innad i kirken ble han kritisert for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet Berggrav [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken. | ||
Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i [[riksrådsforhandlingene]]. Alt dette førte til at mange fikk inntrykk av at biskop Berggrav hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Også innad i kirken ble han kritisert for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet Berggrav [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken. | |||
Berggrav fikk melding om okkupasjonen mens han oppholdt seg i Stockholm, og han dro umiddelbart med tog tilbake til Oslo. I samtaler med Bräuer kom han klare utsagn om at Quisling var å anse som landsforræder etter sitt regulære statskupp 9. april. Bräuer fikk | Berggrav fikk melding om okkupasjonen mens han oppholdt seg i Stockholm, og han dro umiddelbart med tog tilbake til Oslo. I samtaler med Kurt Bräuer kom han med klare utsagn om at Quisling var å anse som landsforræder etter sitt regulære statskupp 9. april. Bräuer fikk erfare i sin samtale med Kongen at Quisling ikke kunne være en del av en eventuell avtale med tyskerne. Slik saken sto mente Berggrav at Kongen måtte be Høyesterett utnevne et administrasjonsråd for de områder som var besatt av tyskerne. | ||
14. april fikk Berggrav besøk av to offiserer fra general Falkenhorsts stab. Hvis ikke minister Bräuer klarte å få i stand en bedre ordning, ville det bli innført militærforvaltning slik de hadde gjort i Polen. Dette ville blant annet innebære at sivile som grep til våpen, umiddelbart ville bli henrettet som [[franktirører]]. | 14. april fikk Berggrav besøk av to offiserer fra general Falkenhorsts stab. Hvis ikke minister Bräuer klarte å få i stand en bedre ordning, ville det bli innført militærforvaltning slik de hadde gjort i Polen. Dette ville blant annet innebære at sivile som grep til våpen, umiddelbart ville bli henrettet som [[franktirører]]. | ||
| Linje 70: | Linje 69: | ||
Biskop Eivind Berggrav ble fra høsten 1940 et av de fremste symbolene på motstand mot Quisling og okkupasjonsmakten. Det er derfor ikke vanskelig å tro på hans gode intensjoner. | Biskop Eivind Berggrav ble fra høsten 1940 et av de fremste symbolene på motstand mot Quisling og okkupasjonsmakten. Det er derfor ikke vanskelig å tro på hans gode intensjoner. | ||
<onlyinclude>I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble sentrale i opprettelsen av [[Den midlertidige kirkeledelse]].</onlyinclude> | <onlyinclude>I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble sentrale i opprettelsen av [[Den midlertidige kirkeledelse]].</onlyinclude> | ||