Ejnar S. Nielsen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(12 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Ejnar S. Nielsen.jpg|Ejnar S. Nielsen, grunnlegger av verkstedbedriften [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S]]}}
{{Thumb|Ejnar S. Nielsen.jpg|Ejnar S. Nielsen, grunnlegger av verkstedbedriften [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S]].}}


'''Ejnar Sofus Nielsen''', født 10. oktober [[1883]] i [[København]], død 20. juni [[1939]] i [[Harstad]], var maskiningeniør og grunnla verkstedbedriften [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted  A/S]] i Harstad, gift med Dagny P. Nielsen, f. 1. juli [[1904]], død 13. oktober [[1995]].
'''[[Ejnar S. Nielsen|Ejnar Sofus Nielsen]]''' (født 10. oktober [[1883]] i [[København]], død 20. juni [[1939]] i [[Harstad]]) var maskiningeniør og grunnla verkstedbedriften [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted  A/S]] i Harstad, gift med Dagny P. Nielsen, f. 1. juli [[1904]], død 13. oktober [[1995]].


Nielsen kom til Norge i [[1902]] og arbeidet i en årrekke ved motorfabrikken «Dan» i [[Trondheim]]. I [[1909]] startet han et personlig firma for reparasjoner av båtmotor på [[Larsneset (Harstad)|Larsneset]]. Bedriften ekspanderte raskt og flyttet i [[1912]] til [[Samasjøen]] i nabokommunen [[Trondenes kommune]] for å få bedre plass. Her anla han to patentslipper.
Nielsen kom til Norge i [[1902]] og arbeidet i en årrekke ved motorfabrikken «Dan» i [[Trondheim]], som var eid og drevet av hans eldre bror [[Isidor Nielsen|Isidor]]. I [[1909]] startet han et personlig firma for reparasjoner av båtmotor på [[Larsneset (Harstad)|Larsneset]]. Bedriften ekspanderte raskt og flyttet i [[1912]] til [[Samasjøen]] i nabokommunen [[Trondenes kommune]] for å få bedre plass. Her anla han to patentslipper.


I [[1921]] utvidet han bedriften og startet bilverksted og sjåførskole under navnet «Bilsentralen». Firmaet forhandlet Ford og deltok samtidig i byens drosjetjeneste. Fra [[1924]] ble bedriften omdannet til et familieaksjeselskap - [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S]]. Firmaet måtte som så mange andre bedrifter til skifteretten i [[1927]], uten at det fikk vesentlige følger for driften av verksteddelen.
I [[1921]] utvidet han bedriften og startet bilverksted og sjåførskole under navnet A/S Bilcentralen. Firmaet forhandlet Ford og deltok samtidig i [[Drosjer i Harstad|byens drosjetjeneste]]. Disse bilene var merket med en stor stjerne og gikk blant folk under betegnelsen «Stjernebilene». Fra [[1924]] ble bedriften omdannet til et familieaksjeselskap - [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S]]. i 1925 hadde firmaet fem drosjebevillinger, i 1926 fire og i 1927 to. Firmaet måtte som så mange andre bedrifter til skifteretten i [[1927]], uten at det fikk vesentlige følger for driften av verksteddelen.


På 1920- og 1930-tallet var reparasjon og vedlikehold av trebåter viktigste virksomheten. I ledige tider moderniserte bedriften motorer og produserte vinsjer, spill, fyrlamper, starte- og ladeapparater m.m.
På 1920- og 1930-tallet var reparasjon og vedlikehold av trebåter viktigste virksomheten. I ledige tider moderniserte bedriften motorer og produserte vinsjer, spill, fyrlamper, starte- og ladeapparater m.m.


Undrer okkupasjonstida ble verkstedet slått sammen med [[Karl Hanssens Mek Verksted]] på nabotomta og drevet som tysk marineverksted. Etter krigen fortsatte driften under ledelse av ingeniør Wennberg frem til [[1951]]. Da overtok Ejnars sønn [[Hugo Nielsen]]. Arbeidsstokken var da på 30-35 mann. Fra [[1955]] begynte verkstedet bygging av havfiskefartøyer og bilferger i stål.
Undrer okkupasjonstida ble verkstedet slått sammen med [[Karl Hanssens Mek. Verksted]] på nabotomta og drevet som tysk marineverksted. Etter krigen fortsatte driften under ledelse av ingeniør Wennberg frem til [[1951]]. Da overtok Ejnars sønn [[Hugo Nielsen]]. Arbeidsstokken var da på 30-35 mann. Fra [[1955]] begynte verkstedet bygging av havfiskefartøyer og bilferger i stål.


I [[1959]] måtte bedriften søke akkord, men på 1960-tallet ekspanderte den sterkt og økte bemanningen fra 60-70 til 230-240 personer. De økonomisk vanskelige årene på 1980-tallet endte med konkurs i [[1986]]. Produksjonsanlegget ble nå overtatt av [[Norminol]] og innlemmet i [[Harstadverkstedene AS]] i [[1987]].
I [[1959]] måtte bedriften søke akkord, men på 1960-tallet ekspanderte den sterkt og økte bemanningen fra 60-70 til 230-240 personer. De økonomisk vanskelige årene på 1980-tallet endte med konkurs i [[1986]]. Produksjonsanlegget ble nå overtatt av [[Norminol]] og innlemmet i [[Harstadverkstedene AS]] i [[1987]].
Linje 18: Linje 18:
== Kilder ==
== Kilder ==
*[[Simensen, Sigurd]]. ''Harstad gjennom 50 år 1903-1953''. Harstad 1953.
*[[Simensen, Sigurd]]. ''Harstad gjennom 50 år 1903-1953''. Harstad 1953.
*Gulowsen, Jon: ''Nordnorsk og for egen maskin: Verkstedindustrien i Harstad 1895-1995''. Utgitt av [[Kaarbøs Mek. Verksted A/S |Kaarbøverkstedet]] 1995.  
*Gulowsen, Jon: ''Nordnorsk og for egen maskin: Verkstedindustrien i Harstad 1895-1995''. Utgitt av [[Kaarbøs Mek. Verksted A/S |Kaarbøverkstedet]] 1995.
 
*Arkivet til [[Statens bilsakkyndige]] i Troms.
*{{hbr1-1|pf01036944001077|Ejnar S. Nielsen}}


{{DEFAULTSORT:Nielsen, Ejnar S.}}
{{DEFAULTSORT:Nielsen, Ejnar S.}}
[[Kategori:Fødsler i 1883]]
[[Kategori:Fødsler i 1883]]
[[Kategori:Dødsfall i 1939]]  
[[Kategori:Dødsfall i 1939]]  
[[Kategori:Industri og handverk i Troms]]
[[Kategori:Etableringer i 1909]]
[[Kategori:Etableringer i 1909]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Nedlagte bedrifter]]
[[Kategori:Skipsbygging]]
[[Kategori:Opphør i 1986]]
[[Kategori:Opphør i 1986]]
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Samasjøen]]
[[Kategori:Samasjøen]]
[[Kategori:Personer fra Danmark]]
[[Kategori:Danmark]]
{{bm}}