Ekely (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Gjenreise?
Ingen redigeringsforklaring
(Gjenreise?)
Linje 17: Linje 17:
Munch ble boende å eiendommen til han døde 23. januar 1944. Munchs søster og arving [[Inger Munch]] lot i 1945 [[Akersmuseet]] ved stifteren [[Fritz Holland]] overta treatelierene til sine husløse samlinger, men Oslo kommune kastet ut museet i 1949 og rev bygningene etter å ha kjøpt eiendommen i [[1946]]. Munch hadde testamentert sin store samling av malerier, tegninger, grafikk og trykkplater til kommunen, som brukte vinteratelieret til konserveringsverksted og magasin, inntil samlingen ble overført til [[Munchmuseet]] da dette åpnet i 1963.  
Munch ble boende å eiendommen til han døde 23. januar 1944. Munchs søster og arving [[Inger Munch]] lot i 1945 [[Akersmuseet]] ved stifteren [[Fritz Holland]] overta treatelierene til sine husløse samlinger, men Oslo kommune kastet ut museet i 1949 og rev bygningene etter å ha kjøpt eiendommen i [[1946]]. Munch hadde testamentert sin store samling av malerier, tegninger, grafikk og trykkplater til kommunen, som brukte vinteratelieret til konserveringsverksted og magasin, inntil samlingen ble overført til [[Munchmuseet]] da dette åpnet i 1963.  


Munchs bolig ble revet i 1960, etter å ha tjent som anleggskontor under utbyggingen av hagen til kunstnerboliger. Tuftene hvor Munchs hus sto er i dag parkeringsplass, men vinteratelieret er bevart. Det  ble fram til [[1986]] brukt som galleri for ulike utstillinger, senere ble det leid ut til forskjellige kunstnere. Det forvaltes av en stiftelse som fra [[2006]] gjenopptok utstillingsvirksomheten.
Munchs bolig ble revet i 1960, etter å ha tjent som anleggskontor under utbyggingen av hagen til kunstnerboliger. Tuftene hvor Munchs hus sto er i dag parkeringsplass, men vinteratelieret er bevart. Det  ble fram til [[1986]] brukt som galleri for ulike utstillinger, senere ble det leid ut til forskjellige kunstnere. Det forvaltes av stiftelsen Stiftelsen Edvard Munchs Atelier som fra [[2006]] gjenopptok utstillingsvirksomheten.


== Riving eller bevaring ==
== Riving eller bevaring ==
Linje 25: Linje 25:


Men formannskapet fulgte boligsjefen og vedtok i bystyresak nr. 78, 15. mai 1946, i vedtak 6. juni 1946 å kjøpe eiendommen. Selv om det ikke ble sagt direkte i dokumentene, var det allerede bestemt at hovedhuset skulle rives. Dette fremgår også av et brev fra finansrådmannen om utleie av en leilighet på Ekely «inntil hovedbygningen skal rives». Den endelige dommen ble felt av direktør Johan Langaard i brev til finansrådmannen 8. august 1946: «Hovedbygningen på Ekely, en lite illsikker trebygning, egner seg i mine øyne ikke som magasin for Munchs etterlatenskap.»
Men formannskapet fulgte boligsjefen og vedtok i bystyresak nr. 78, 15. mai 1946, i vedtak 6. juni 1946 å kjøpe eiendommen. Selv om det ikke ble sagt direkte i dokumentene, var det allerede bestemt at hovedhuset skulle rives. Dette fremgår også av et brev fra finansrådmannen om utleie av en leilighet på Ekely «inntil hovedbygningen skal rives». Den endelige dommen ble felt av direktør Johan Langaard i brev til finansrådmannen 8. august 1946: «Hovedbygningen på Ekely, en lite illsikker trebygning, egner seg i mine øyne ikke som magasin for Munchs etterlatenskap.»
== Gjenreise huset ? ==
Munchmuseet og Stiftelsen Edvard Munchs Atelier har over tid diskutert muligheten for å gjenreise sveitservillaen som en replika og innrede den slik den var da Munch levde der, og med hans interiør. Museet har lagret rundt {{formatnum:15000}} gjenstander, herunder det meste av møbler, arbeidsredskaper og annet interiør som tilhørte Munch og som til en viss grad har blitt brukt i forbindelse med utstillinger.
Museet og stiftelsen har innledet et formelt samarbeid om dette og mulighetene for gjenreise huset er (pr. 2018) under utredning.


== Ekely borettslag ==
== Ekely borettslag ==
Linje 42: Linje 47:
* [https://snl.no/Ekely Ekely] på [[Store norske leksikon]]
* [https://snl.no/Ekely Ekely] på [[Store norske leksikon]]
* Roede, Lars: «Museumsmann i motvind. Fritz Holland 1874–1959», ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]]'', nr. 3-4/2005, s. 6–30.
* Roede, Lars: «Museumsmann i motvind. Fritz Holland 1874–1959», ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]]'', nr. 3-4/2005, s. 6–30.
* [http://www.klassekampen.no/article/20180823/ARTICLE/180829986 Vil gjenreise Munchs hus], [[Klassekampen]] 23. august 2018
* {{Kulturminne|86177}}
* {{Kulturminne|86177}}


Skribenter
95 176

redigeringer