Skribenter
94 789
redigeringer
Ekely (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Munch
Ingen redigeringsforklaring |
(→Munch) |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Sommeren 1916 kjøpte maleren [[Edvard Munch]] (1863–1944) eiendommen på 45 [[dekar]] av amtsgartner A. M. Petterson. Den hadde da vært et gartneriet utskilt fra gården [[Søndre Huseby (Oslo)|Søndre Huseby]] i [[Aker herred]]. Eiendommen omfattet et hovedhus som var en [[sveitservilla]] fra 1870-årene, samt en stor og omfangsrik frukthage, et lysthus, samt ulike driftsbygninger. Munch satte i tillegg opp små verksteder og atelierer, deriblant flere friluftsatelierer. | Sommeren 1916 kjøpte maleren [[Edvard Munch]] (1863–1944) eiendommen på 45 [[dekar]] av amtsgartner A. M. Petterson. Den hadde da vært et gartneriet utskilt fra gården [[Søndre Huseby (Oslo)|Søndre Huseby]] i [[Aker herred]]. Eiendommen omfattet et hovedhus som var en [[sveitservilla]] fra 1870-årene, samt en stor og omfangsrik frukthage, et lysthus, samt ulike driftsbygninger. Munch satte i tillegg opp små verksteder og atelierer, deriblant flere friluftsatelierer. | ||
Etter hvert førte behovet for bedre og romsligere arbeidsforhold til at det ble bygget et stort vinteratelier, | Etter hvert førte behovet for bedre og romsligere arbeidsforhold til at det ble bygget et stort vinteratelier, første ble det oppført et arelier i 1919, tegnet [[Arnstein Arneberg]], og Munch malte og tegnet bygningsarbeiderne under arbeidet. Dette ble utvidet i [[art deco]] i 1929 etter av Munchs venn, arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. | ||
På denne store eiendommen fant Munch ny inspirasjon, og fortsatte her sin utvikling som kunstner. Han isolerte seg fra andre kunstnere og tok sjelden imot andre enn kvinnelige modeller, mens han ry som kunstner vokste. | På denne store eiendommen med jorder, epletrær, bærbusker og krattskog, og utsikt over byen og åsene rundt, fant Munch ny inspirasjon, og fortsatte her sin utvikling som kunstner. Han isolerte seg fra andre kunstnere og tok sjelden imot andre enn kvinnelige modeller, hvor noen var også hans husholdersker, mens han ry som kunstner vokste. | ||
Mange av Munchs bilder fra de siste tiårene har motiver fra Ekely eller utsikten fra verandaen. Hagen og lysthuset (som fortsatt eksisterer) kan gjenkjennes på flere av hans malerier, og interiørene er bakgrunn for mange selvportretter fra de siste leveårene. Den rødmalte [[drengestue]]n med stall og uthusfunksjoner vest i anlegget er bakgrunnsmotiv for mange av Munchs malerier fra Ekely. Kjente bilder fra Ekely er blant andre maleriene «Vårlandskap ved drengestuen» (1926), «Epletre i hagen» (1932-1942) og varianter av «Det røde hus» (1926-35). Også jordbruks- og naturbilder, stemninger fra almeskogen og vinternattlandskaper, og særlig «Stjernenatt»-serien har motiver fra Ekely. Også motiver hentet fra andre steder, som «Møtet på stranden» (1921-25), fikk nye utførelser på Ekely, hvor det ble innarbeidet detaljer fra hagen, lysthuset og den tette krattskogen. | Mange av Munchs bilder fra de siste tiårene har motiver fra Ekely eller utsikten fra verandaen. Hagen og lysthuset (som fortsatt eksisterer) kan gjenkjennes på flere av hans malerier, og interiørene er bakgrunn for mange selvportretter fra de siste leveårene. Den rødmalte [[drengestue]]n med stall og uthusfunksjoner vest i anlegget er bakgrunnsmotiv for mange av Munchs malerier fra Ekely. Kjente bilder fra Ekely er blant andre maleriene «Vårlandskap ved drengestuen» (1926), «Epletre i hagen» (1932-1942) og varianter av «Det røde hus» (1926-35). Også jordbruks- og naturbilder, stemninger fra almeskogen og vinternattlandskaper, og særlig «Stjernenatt»-serien har motiver fra Ekely. Også motiver hentet fra andre steder, som «Møtet på stranden» (1921-25), fikk nye utførelser på Ekely, hvor det ble innarbeidet detaljer fra hagen, lysthuset og den tette krattskogen. | ||