Administratorer, Skribenter
26 156
redigeringer
lenker
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Lenke) |
(lenker) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{thumb|EkersPapirfabrik-sf0144.jpg|Ekers Papirfabrik i 1865|Christopher Gade Rude}} | {{thumb|EkersPapirfabrik-sf0144.jpg|Ekers Papirfabrik i 1865|Christopher Gade Rude}} | ||
'''[[Ekers Papirfabrik]]''' var en papirfabrikk som var i drift fra [[1801]] til [[1879]] på gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)|Hedenstad]] utenfor [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. I dagligtale ble fabrikken også kalt «Ekers Papirmølle» eller bare «Mølla». Drivkraften kom fra | '''[[Ekers Papirfabrik]]''' var en papirfabrikk som var i drift fra [[1801]] til [[1879]] på gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)|Hedenstad]] utenfor [[Vestfossen]] på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. I dagligtale ble fabrikken også kalt «Ekers Papirmølle» eller bare «Mølla». Drivkraften kom fra Hedenstadbekken, som etter hvert ble bedre kjent under navnet [[Møllabekken]].</onlyinclude> | ||
===Haugianerbedriften=== | ===Haugianerbedriften=== | ||
Initiativet til fabrikken skal ha blitt tatt av lekpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som fikk anledning til å studere papirproduksjon da han var i København våren [[1800]]. Tre av Hauges tilhengere på Eiker - [[Lars Kiøsterud]], [[Hans Simonsen Brødre-Aas]] og [[Haagen Pedersen Aas]] - stilte seg i spissen for foretaket, og 12.august 1801 fikk de tre kongelig privilegium til å anlegge en slik fabrikk. Dette må regnes som stiftelsesdato for indiustriforetaket. Når enkelte kilder opplyser at den startet i 1798 eller 1799, kan det skyldes at Hans Nielsen Hauges bror, [[Mikkel Nielsen Hauge]], hadde anlagt ei grynmølle ved [[Hedenstadbekken]] like øst for Vestfossen. Dette stedet ble også valgt for anleggelse av den nye papirfabrikken. Gratis tomter og vannfall ble sjenket av eierne av gårdene [[Arneberg (Øvre Eiker)|Arneberg]], [[Røkeberg (Øvre Eiker)|Røkeberg]], [[Hedenstad (Øvre Eiker)|Hedenstad]], [[Vålen (Øvre Eiker|Vålen]], [[Gommerud (Øvre Eiker|Gommerud]] og [[Stenshorne (Øvre Eiker)|Stenshorne]]. Dette sier noe om den idealismen som preget foretaket, men også om Hauges posisjon på Eiker. | Initiativet til fabrikken skal ha blitt tatt av lekpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]], som fikk anledning til å studere papirproduksjon da han var i København våren [[1800]]. Tre av Hauges tilhengere på Eiker - [[Lars Kiøsterud]], [[Hans Simonsen Brødre-Aas]] og [[Haagen Pedersen Aas]] - stilte seg i spissen for foretaket, og 12. august 1801 fikk de tre kongelig privilegium til å anlegge en slik fabrikk. Dette må regnes som stiftelsesdato for indiustriforetaket. Når enkelte kilder opplyser at den startet i 1798 eller 1799, kan det skyldes at Hans Nielsen Hauges bror, [[Mikkel Nielsen Hauge]], hadde anlagt ei grynmølle ved [[Hedenstadbekken]] like øst for Vestfossen. Dette stedet ble også valgt for anleggelse av den nye papirfabrikken. Gratis tomter og vannfall ble sjenket av eierne av gårdene [[Arneberg (Øvre Eiker)|Arneberg]], [[Røkeberg (Øvre Eiker)|Røkeberg]], [[Hedenstad (Øvre Eiker)|Hedenstad]], [[Vålen (Øvre Eiker)|Vålen]], [[Gommerud (Øvre Eiker)|Gommerud]] og [[Stenshorne (Øvre Eiker)|Stenshorne]]. Dette sier noe om den idealismen som preget foretaket, men også om Hauges posisjon på Eiker. | ||
Eker ble landets tredje papirfabrik. Anlegget ble reist under ledelse av [[Lars Clausen]], som hadde vært papirmakersvenn ved [[Bentse Brug]], og produksjonen kom i gang høsten [[1802]]. Eierne var et interessentskap, der flere av Hauges tilhengere deltok, og i ledelsen for driften sto [[Torkel Olsen Gabestad]] og [[Mikkel Nielsen Hauge]]. Sistnevnte var bestyrer for fabrikken i over 40 år. Som teknisk kyndig i denne perioden nevnes [[Cornelius Corneliussen]]. | Eker ble landets tredje papirfabrik. Anlegget ble reist under ledelse av [[Lars Clausen]], som hadde vært papirmakersvenn ved [[Bentse Brug]], og produksjonen kom i gang høsten [[1802]]. Eierne var et interessentskap, der flere av Hauges tilhengere deltok, og i ledelsen for driften sto [[Torkel Olsen Gabestad]] og [[Mikkel Nielsen Hauge]]. Sistnevnte var bestyrer for fabrikken i over 40 år. Som teknisk kyndig i denne perioden nevnes [[Cornelius Corneliussen]]. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
===Kiøsterud og Lyche=== | ===Kiøsterud og Lyche=== | ||
Denne epoken tok slutt på midten av 1840-tallet, da Mikkel Hauge døde i 1845 og Torkel Gabestad i 1847. Tiåret som fulgte var preget av stagnasjon og forfall. Det er uklart hvem som var eiere og sto for driften i denne perioden. I 1856 overtok imidlertid et nytt interessentskap, som besto av brødrene [[Erland Kjøsterud]] og [[Abraham Kjøsterud]], samt deres svoger [[Harald Lyche]]. Som bestyrer ansatte de [[Laurentius F. Rydgren]] og som teknisk leder [[Christian Larsen]], en sønn av den Lars Clausen som hadde vært fabrikkens første bestyrer. | Denne epoken tok slutt på midten av 1840-tallet, da Mikkel Hauge døde i [[1845]] og Torkel Gabestad i [[1847]]. Tiåret som fulgte var visstnok preget av stagnasjon og forfall. Det er uklart hvem som var eiere og sto for driften i denne perioden. I 1856 overtok imidlertid et nytt interessentskap, som besto av brødrene [[Erland Kjøsterud]] og [[Abraham Kjøsterud]], samt deres svoger [[Harald Lyche]]. Som bestyrer ansatte de [[Laurentius F. Rydgren]] og som teknisk leder [[Christian Larsen Røgeberg d.e.|Christian Larsen]], en sønn av den Lars Clausen som hadde vært fabrikkens første bestyrer. | ||
Driften tok seg nå opp igjen. En begynte å produsere papp i tillegg til det tradisjonelle skrivepapiret, og dette ble etter hvert hovedproduktet. Arbeidsstokken skal i perioder ha vært oppe i 30 personer, men ved folketellingen i 1865 var det bare 10 mennesker som hadde fast arbeid ved mølla. | Driften tok seg nå opp igjen. En begynte å produsere papp i tillegg til det tradisjonelle skrivepapiret, og dette ble etter hvert hovedproduktet. Arbeidsstokken skal i perioder ha vært oppe i 30 personer, men ved folketellingen i 1865 var det bare 10 mennesker som hadde fast arbeid ved mølla. | ||