163
redigeringer
m
→Varieteteater og privat kinodrift
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
[[Bilde:Eldorado1892.jpg|Eldorado teater i 1892. {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}|250px|thumb]] [[Bilde:Eldorado1895.jpg|Byggets fasade i [[1895]] {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}|250px|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen (arkitekt)|Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata, var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119. I Lise Lyches ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/67d44b85e12b8e2d9c851436ff04a7de#&struct=DIV158 Norsk Teaterhistorie]'', side 156, oppgis byggeåret som 1890.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]]. | [[Bilde:Eldorado1892.jpg|Eldorado teater i 1892. {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}|250px|thumb]] [[Bilde:Eldorado1895.jpg|Byggets fasade i [[1895]] {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}|250px|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen (arkitekt)|Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata, var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119. I Lise Lyches ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/67d44b85e12b8e2d9c851436ff04a7de#&struct=DIV158 Norsk Teaterhistorie]'', side 156, oppgis byggeåret som 1890.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]]. | ||
Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers- Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]], hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarkedet. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma omlag 2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_balletthistorie Norsk balletthistorie] på bokmålswiki.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vidar Vanberg, "[http://www.popsenteret.no/artikler/tutti-frutti/Tutti frutti]" på ''Popsenteret''. Oppsøkt 26.11.2010.</ref> | Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers- Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]], hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarkedet. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma omlag 2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans. | ||
Forfatteren Hans Seland opptrådte som gjesteartist i mer enne 30 forestillinger med sine «hikstorier» fremført på landsmål. | |||
<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_balletthistorie Norsk balletthistorie] på bokmålswiki.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vidar Vanberg, "[http://www.popsenteret.no/artikler/tutti-frutti/Tutti frutti]" på ''Popsenteret''. Oppsøkt 26.11.2010.</ref> | |||
I [[1903]] tok skuespillerne [[Alma Fahlstrøm|Alma]] og [[Johan Fahlstrøm]] over lokalet. De engasjerte arkitekt [[Henrik_Bull_(arkitekt)|Henrik Bull]] til å renovere teateret i [[jugendstil]], en ombygging som blant annet innebar at det maksimale publikumstallet ble redusert fra 2000 til 950 personer. Da ''Fahlstrøms Theater'' åpna dørene, var det med Holger Drachmanns skuespill ''Det var en gang'', de hadde ansatt et 15-personers orkester og 16 skuespillere.<ref>Lise Lyche. ''Norsk teaterhistorie''. Tell forlag, Asker 1991. S. 156.</ref> | I [[1903]] tok skuespillerne [[Alma Fahlstrøm|Alma]] og [[Johan Fahlstrøm]] over lokalet. De engasjerte arkitekt [[Henrik_Bull_(arkitekt)|Henrik Bull]] til å renovere teateret i [[jugendstil]], en ombygging som blant annet innebar at det maksimale publikumstallet ble redusert fra 2000 til 950 personer. Da ''Fahlstrøms Theater'' åpna dørene, var det med Holger Drachmanns skuespill ''Det var en gang'', de hadde ansatt et 15-personers orkester og 16 skuespillere.<ref>Lise Lyche. ''Norsk teaterhistorie''. Tell forlag, Asker 1991. S. 156.</ref> | ||