Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
fiks
(sånn) |
(fiks) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
I [[1928]] ble kinoen tatt over av [[Oslo kinematografer]] i forbindelse med gjennomføringa av det kommunale kinomonopolet. Kinoen holdt stengt et års tid, og gjenåpna under navnet ''Eldorado'' 2. september [[1929]]. Ombygginga av Eldorado framstår som et prestisjeprosjekt fra Oslo kommunes side. Innføringa av det kommunale kinomonopolet var ikke uproblematisk i samtida. Dermed ble det også viktig for kommunen å vise at deres kommunale kino holdt seg ajour med moderne teknologi. Da Eldorado åpna, var det som norges første lydkino. Den første lydfilmen som ble vist var ''The Singing Fool'' med Al Jolson, som gikk for fulle hus. Likevel fikk kommunen i samtida kritikk for å ha brukt penger på kostbar lydteknologi. Også arkitektonisk ble kinoen oppgradert, med sin særpregede kobberkuppel over inngangen. Kuppelen er i tidens [[Art Deco|deco]]-stil, med ''Eldorado'' skrevet i store [[Neonskilt|neonbokstaver]]. Dessuten fikk foajéen søyler, springvann og skjult belysning.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref> | I [[1928]] ble kinoen tatt over av [[Oslo kinematografer]] i forbindelse med gjennomføringa av det kommunale kinomonopolet. Kinoen holdt stengt et års tid, og gjenåpna under navnet ''Eldorado'' 2. september [[1929]]. Ombygginga av Eldorado framstår som et prestisjeprosjekt fra Oslo kommunes side. Innføringa av det kommunale kinomonopolet var ikke uproblematisk i samtida. Dermed ble det også viktig for kommunen å vise at deres kommunale kino holdt seg ajour med moderne teknologi. Da Eldorado åpna, var det som norges første lydkino. Den første lydfilmen som ble vist var ''The Singing Fool'' med Al Jolson, som gikk for fulle hus. Likevel fikk kommunen i samtida kritikk for å ha brukt penger på kostbar lydteknologi. Også arkitektonisk ble kinoen oppgradert, med sin særpregede kobberkuppel over inngangen. Kuppelen er i tidens [[Art Deco|deco]]-stil, med ''Eldorado'' skrevet i store [[Neonskilt|neonbokstaver]]. Dessuten fikk foajéen søyler, springvann og skjult belysning.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref> | ||
I 1937 ble Eldorado nok engang oppgradert i [[superkino-stil]],<ref>"Eldorado" i ''Oslo byleksikon'', tredje utgave. Kunnskapsforlaget, Oslo 1987. s. 154.</ref> sammen med en generell kinoopprustning som skjedde i Oslo midt på 1930-tallet. Kinoen fikk nå skrånende balkong i [[funkis]]stil, og det ble plass til 1195 personer. I | I 1937 ble Eldorado nok engang oppgradert i [[superkino-stil]],<ref>"Eldorado" i ''Oslo byleksikon'', tredje utgave. Kunnskapsforlaget, Oslo 1987. s. 154.</ref> sammen med en generell kinoopprustning som skjedde i Oslo midt på 1930-tallet. Kinoen fikk nå skrånende balkong i [[funkis]]stil, og det ble plass til 1195 personer. | ||
==Ombygging i 1986== | |||
Fram til 1986 hadde Eldorado fremdeles én stor sal, og tidlig på 80-tallet hadde publikum svikta. I 1985 stengte dermed kinodriften nok en gang i påvente av ombygging. Fasaden og kuppelen over inngangen ble beholdt, men selve kinobygningen i bakrommet ble revet og bygd opp som storkinoanlegg med en kapasitet på 1132 plasser. Det nye bygget var det arkitekt [[Ivar Lykke]] som hadde tegna.<ref>Petter Stensby "Kommunal kulturbedrift med ny giv" i ''St. Hallvard 4/1986''. S. 7.</ref> | |||
I 2000 ble kinoen nok engang oppgradert til en mer komfortabel standard, med plass til skarve 1000 gjester, og med større avstand mellom radene.<ref>Kristoffer Hatteland Endresen. "[http://oslopuls.aftenposten.no/film/article329089.eceBill.mrk.: Kino til salgs]" i Aftenposten på nett, 16.01.10. Oppsøkt 25. november 2010.</ref> | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Image:Eldorado1895.jpg|Byggets fasade i [[1895]] | Image:Eldorado1895.jpg|Byggets fasade i [[1895]] | ||
</gallery> | </gallery> | ||