Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
→Varieteteater og privat kinodrift: litt fra bernau
m (Ida pirker og F1-merker.) |
(→Varieteteater og privat kinodrift: litt fra bernau) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
[[Bilde:Eldorado1892.jpg|Eldorado teater i 1892. {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot torggata var var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref> Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers- Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]] hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarked. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma omlag 2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_balletthistorie Norsk balletthistorie] på bokmålswiki.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vidar Vanberg, "[http://www.popsenteret.no/artikler/tutti-frutti/Tutti frutti]" på ''Popsenteret''. Oppsøkt 26.11.2010.</ref> | [[Bilde:Eldorado1892.jpg|Eldorado teater i 1892. {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot torggata var var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref> Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers- Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]] hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarked. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma omlag 2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_balletthistorie Norsk balletthistorie] på bokmålswiki.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vidar Vanberg, "[http://www.popsenteret.no/artikler/tutti-frutti/Tutti frutti]" på ''Popsenteret''. Oppsøkt 26.11.2010.</ref> | ||
I [[1903]] tok skuespillerne [[Alma Fahlstrøm|Alma]] og [[Johan Fahlstrøm]] over lokalet. De engasjerte arkitekt [[Henrik Bull]] til å renovere teateret i [[jugendstil]], og det ble drevet fram til 1911 under navnet ''Fahlstrøms Teater''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref> | I [[1903]] tok skuespillerne [[Alma Fahlstrøm|Alma]] og [[Johan Fahlstrøm]] over lokalet. De engasjerte arkitekt [[Henrik Bull]] til å renovere teateret i [[jugendstil]], og det ble drevet fram til 1911 under navnet ''Fahlstrøms Teater''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref> Ved ''Fahlstrøms teater'' gjorde [[Victor Bernau]] sin scenedebut i [[1909]]. Han forteller i sin selvbiografi: | ||
{{sitat|På Fahlstrøms teater var fruen chef. Utadtil forsøkte man med list og makt å lansere herren som chef, men det var bare tåpelig, for alle visste og følte at det var fruen som var det. Og det til gagns. Hun var elsket og hatet. Hun var behagelig og grusom. Oppmuntrende og forferdelig. Men altbestemmende. Hun var chef.<ref>Victor Bernau ''Med vennlig hilsen Victor Bernau'', Fabritius, Oslo 1937. s. 49</ref>}} | |||
I [[1911]] gikk Fahlstrøms over til kinodrift, | I [[1911]] gikk Fahlstrøms over til kinodrift. Bernau skrev om Fahlstrømst teaters avskjedsforestilling, hvor de framførste [[Henrik Ibsen|Ibsens]] «Samfundets støtter». | ||
{{sitat|I aften skulde altså teppet gå ned for siste gang på det teater som hadde gitt landet så megen glede. I morgen åpnet ekteparet kinematografen ''Verdensspeilet'' i teatrets lokale. Teaterdriften hadde ikke vært lønnsom, og teatrets økonomiske muligheter vinket. Det var en sår, eiendommelig stemning over denne siste aften på Fahlstrøms teater. - Vi sa ikke stort. Bare gikk og så på hverandre, engstelige og triste. De fleste av oss var satt på bar bakke, hadde ingen ting å leve av. (...) Det blev holdt taler fra publikum, og det blev svart fra scenen. Hele atmosfæren var fylt med sorg over at den kommende mekaniske underholdning tvang sig frem og tok teatrets og det levende ords plass. | |||
I pausen mellom annen og tredje akt snek jeg mig op på scenen og mine unge øine fikk se et grotesk syn. Flankert av regissører og sekretærer satt fru Fahlstrøm med tårer i øinene. Teppet var nede. (...) For nedrullet teppe oppe på scenen satt Alma Fahlstrøm og leste korrektur på kinoplakaten som imorgen tidlig klokken 7 skulde henges op utenfor tidligere Fahlstrøms teater.<ref>Victor Bernau ''Med vennlig hilsen Victor Bernau'', Fabritius, Oslo 1937. s. 58, 59.</ref>}} Først het kinoen ''Verdensspeilet'' og var byens mest elegante kino, deretter bytta den navn til ''Admiral Palads''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref> | |||
==Kommunal lydkino== | ==Kommunal lydkino== | ||