Eldorado kino: Forskjell mellom sideversjoner

korrektur
(korrektur)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Bilde:Eldoradobynight.jpg|Eldorado i 2010. {{byline|Truus, Bob & Jan too!}}|thumb]]'''[[Eldorado kino|Eldorado]]''' (kalt ''Eldorado'', eller tidvis bare ''Eldo'' i dagligtale) er [[Oslo]]s eldste [[kino]] som fremdeles er i drift. Kinoen, som ligger i [[Torggata (Oslo)|Torggata]] 9 skiller seg ut ved at den er den eneste gjenværende Oslokinoen som ble starta før kinoloven kom i [[1913]]. I norsk kinohistorie har dessuten Eldorado en spesiell posisjon, ved at det var der Norges første lydfilmforestilling ble holdt i [[1929]]. Fra den første ''James Bond''-filmen ''Doctor No'' kom i 1962 var Eldorado dessuten fast premiérekino for James Bond-filmer. ''Doctor No'' hadde Norgespremiere her den 1. april [[1963]]. I januar 2010 ble det beslutta at kinoen på grunn av synkende publikumstall skulle legges ut for salg. Etter åpninga av den nye [[Nye Ringen kino|Ringen Kino]] i [[2009]] gikk Eldorados besøkstall kraftig ned. Kinoen ble lagt ut på finn.no (en norsk nettbasert markedsplass), men per november 2010 var den fremdeles ikke solgt. </onlyinclude><ref>Olav Juven. "[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6922233 Eldorado kino kan bli solgt]". NRK.no, 11.01.2010. Oppsøkt 25. november 2010.</ref>  
<onlyinclude>[[Bilde:Eldoradobynight.jpg|Eldorado i 2010. {{byline|Truus, Bob & Jan too!}}|thumb]]'''[[Eldorado kino|Eldorado]]''' (tidvis bare ''Eldo'' i dagligtale) er [[Oslo]]s eldste [[kino]] som fremdeles er i drift. Kinoen, som ligger i [[Torggata (Oslo)|Torggata]] 9, skiller seg ut ved at den er den eneste gjenværende Oslo-kinoen som ble starta før kinoloven kom i [[1913]]. I norsk kinohistorie har dessuten Eldorado en spesiell posisjon, ved at det var der Norges første lydfilmforestilling ble holdt i [[1929]]. Fra den første ''James Bond''-filmen ''Doctor No'' kom i 1962, var Eldorado dessuten fast premiérekino for James Bond-filmer. ''Doctor No'' hadde Norgespremiere her den 1. april [[1963]]. I januar 2010 ble det beslutta at kinoen på grunn av synkende publikumstall skulle legges ut for salg. Etter åpninga av den nye [[Nye Ringen kino|Ringen Kino]] i [[2009]] gikk Eldorados besøkstall kraftig ned. Kinoen ble lagt ut på finn.no (en norsk nettbasert markedsplass), men per november 2010 var den fremdeles ikke solgt. </onlyinclude><ref>Olav Juven. "[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6922233 Eldorado kino kan bli solgt]". NRK.no, 11.01.2010. Oppsøkt 25. november 2010.</ref>  


{{sitat|Eldorado, kinokompleks for amerikanske filmar der hovudpersonen er tungt vepna og i stadig trøbbel, og unngår forsamlingar der konversasjonen ikkje avgrensar seg til utveksling av ord som skildrar kjønnslege aktivitetar.<ref>Are Kalvøe. ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/6a77a48add89d0b87dd57bbec2a03694#&struct=DIV110Absolutt Oslo]'. Samlaget, Oslo 1998. Side 109 - 10. </ref>}}
{{sitat|Eldorado, kinokompleks for amerikanske filmar der hovudpersonen er tungt vepna og i stadig trøbbel, og unngår forsamlingar der konversasjonen ikkje avgrensar seg til utveksling av ord som skildrar kjønnslege aktivitetar.<ref>Are Kalvøe. ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/6a77a48add89d0b87dd57bbec2a03694#&struct=DIV110Absolutt Oslo]'. Samlaget, Oslo 1998. Side 109 - 10. </ref>}}


==Varieteteater og privat kinodrift==
==Varieteteater og privat kinodrift==
[[Bilde:Eldorado1892.jpg|Eldorado teater i 1892. {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}|250px|thumb]] [[Bilde:Eldorado1895.jpg|Byggets fasade i [[1895]] {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}|250px|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata var var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119. I Lise Lyches ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/67d44b85e12b8e2d9c851436ff04a7de#&struct=DIV158 Norsk Teaterhistorie]'', side 156, oppgis byggeåret som 1890.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og var hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]].
[[Bilde:Eldorado1892.jpg|Eldorado teater i 1892. {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}|250px|thumb]] [[Bilde:Eldorado1895.jpg|Byggets fasade i [[1895]] {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}|250px|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata, var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119. I Lise Lyches ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/67d44b85e12b8e2d9c851436ff04a7de#&struct=DIV158 Norsk Teaterhistorie]'', side 156, oppgis byggeåret som 1890.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]].


Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers- Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]] hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarked. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma omlag 2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_balletthistorie Norsk balletthistorie] på bokmålswiki.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vidar Vanberg, "[http://www.popsenteret.no/artikler/tutti-frutti/Tutti frutti]" på ''Popsenteret''. Oppsøkt 26.11.2010.</ref>
Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers- Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]], hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarkedet. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma omlag 2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_balletthistorie Norsk balletthistorie] på bokmålswiki.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vidar Vanberg, "[http://www.popsenteret.no/artikler/tutti-frutti/Tutti frutti]" på ''Popsenteret''. Oppsøkt 26.11.2010.</ref>


I [[1903]] tok skuespillerne [[Alma Fahlstrøm|Alma]] og [[Johan Fahlstrøm]] over lokalet. De engasjerte arkitekt [[Henrik_Bull_(arkitekt)|Henrik Bull]] til å renovere teateret i [[jugendstil]], en ombygging som blant annet innebar at det maksimale publikumstallet ble redusert fra 2000 til 950 personer. Da ''Fahlstrømst Theater'' åpna dørene var det med Holger Drachmanns skuespill ''Det var en gang'', de hadde ansatt et 15-personers orkester og 16 skuespillere.<ref>Lise Lyche. ''Norsk teaterhistorie''. Tell forlag, Asker 1991. S. 156.</ref>
I [[1903]] tok skuespillerne [[Alma Fahlstrøm|Alma]] og [[Johan Fahlstrøm]] over lokalet. De engasjerte arkitekt [[Henrik_Bull_(arkitekt)|Henrik Bull]] til å renovere teateret i [[jugendstil]], en ombygging som blant annet innebar at det maksimale publikumstallet ble redusert fra 2000 til 950 personer. Da ''Fahlstrømst Theater'' åpna dørene, var det med Holger Drachmanns skuespill ''Det var en gang'', de hadde ansatt et 15-personers orkester og 16 skuespillere.<ref>Lise Lyche. ''Norsk teaterhistorie''. Tell forlag, Asker 1991. S. 156.</ref>


Teateret ble drevet fram til 1911 under navnet ''Fahlstrøms Teater''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref> Ved ''Fahlstrøms teater'' gjorde [[Victor Bernau]] sin scenedebut i [[1909]]. Han forteller i sin selvbiografi:
Teateret ble drevet fram til 1911 under navnet ''Fahlstrøms Teater''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref> Ved ''Fahlstrøms teater'' gjorde [[Victor Bernau]] sin scenedebut i [[1909]]. Han forteller i sin selvbiografi:
Linje 18: Linje 18:


==Kommunal lydkino==  
==Kommunal lydkino==  
I [[1928]] ble kinoen tatt over av [[Oslo kinematografer]] i forbindelse med gjennomføringa av det kommunale kinomonopolet. Kinoen holdt stengt et års tid, og gjenåpna  under navnet ''Eldorado'' 2. september [[1929]]. Ombygginga av Eldorado var et prestisjeprosjekt fra Oslo kommunes side. Innføringa av det kommunale kinomonopolet var ikke uproblematisk i samtida. Dermed ble det også viktig for kommunen å vise at deres kommunale kino holdt seg ajour med moderne teknologi. Da Eldorado åpna, var det som Norges første lydkino. Den første lydfilmen som ble vist var ''The Singing Fool'' med Al Jolson, som gikk for fulle hus. Likevel fikk kommunen i samtida kritikk for å ha brukt penger på kostbar lydteknologi. Også arkitektonisk ble kinoen oppgradert, med sin særpregede kobberkuppel over inngangen. Kuppelen er i tidens [[Art Deco|deco]]-stil, med ''Eldorado'' skrevet i store [[Neonskilt|neonbokstaver]]. Dessuten fikk foajéen søyler, springvann og skjult belysning.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref>   
I [[1928]] ble kinoen tatt over av [[Oslo kinematografer]] i forbindelse med gjennomføringa av det kommunale kinomonopolet. Kinoen holdt stengt et års tid, og gjenåpna  under navnet ''Eldorado'' 2. september [[1929]]. Ombygginga av Eldorado var et prestisjeprosjekt fra Oslo kommunes side. Innføringa av det kommunale kinomonopolet var ikke uproblematisk i samtida. Dermed ble det også viktig for kommunen å vise at deres kommunale kino holdt seg ajour med moderne teknologi. Da Eldorado åpna, var det som Norges første lydkino. Den første lydfilmen som ble vist, var ''The Singing Fool'' med Al Jolson, som gikk for fulle hus. Likevel fikk kommunen i samtida kritikk for å ha brukt penger på kostbar lydteknologi. Også arkitektonisk ble kinoen oppgradert, med sin særpregede kobberkuppel over inngangen. Kuppelen er i tidens [[Art Deco|deco]]-stil, med ''Eldorado'' skrevet i store [[Neonskilt|neonbokstaver]]. Dessuten fikk foajéen søyler, springvann og skjult belysning.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref>   


I 1937 ble Eldorado nok engang oppgradert i [[superkino-stil]],<ref>"Eldorado" i ''Oslo byleksikon'', tredje utgave. Kunnskapsforlaget, Oslo 1987. s. 154.</ref> sammen med en generell kinoopprustning som skjedde i Oslo midt på 1930-tallet. Kinoen fikk nå skrånende balkong i [[funkis]]stil, og det ble plass til 1195 personer.
I 1937 ble Eldorado nok engang oppgradert i [[superkino-stil]],<ref>"Eldorado" i ''Oslo byleksikon'', tredje utgave. Kunnskapsforlaget, Oslo 1987. s. 154.</ref> sammen med en generell kinoopprustning som skjedde i Oslo midt på 1930-tallet. Kinoen fikk nå skrånende balkong i [[funkis]]stil, og det ble plass til 1195 personer.
Veiledere, Administratorer
173 409

redigeringer