Veiledere, Administratorer
173 359
redigeringer
thumb-mal på bilde, korr.
Ingen redigeringsforklaring |
(thumb-mal på bilde, korr.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|Eldoradobynight.jpg|Eldorado i 2010.|Truus, Bob & Jan too!}} | ||
'''[[Eldorado kino|Eldorado]]''' (tidvis bare ''Eldo'' i dagligtale) i [[Torggata (Oslo)|Torggata]] 9 var [[Oslo]]s eldste [[kino]] da den ble nedlagt i august 2012. Kinoen, som ble etablert i 1911, skilte seg ut ved at den var den eneste gjenværende Oslo-kinoen som ble starta før kinoloven kom i [[1913]]. I norsk kinohistorie har dessuten Eldorado en spesiell posisjon, ved at det var der Norges første lydfilmforestilling ble holdt i [[1929]]. Fra den første ''James Bond''-filmen ''Doctor No'' kom i 1962, var Eldorado dessuten fast premiérekino for James Bond-filmer. ''Doctor No'' hadde Norgespremiere her den 1. april [[1963]]. I januar 2010 ble det beslutta at kinoen på grunn av synkende publikumstall skulle legges ut for salg. Etter åpninga av den nye [[Nye Ringen kino|Ringen Kino]] i [[2009]] gikk Eldorados besøkstall kraftig ned, og den siste forestillingen ble vist 19. august 2012.</onlyinclude> Slik beskrev [[Are Kalvø]] kinoen i 1998: | |||
{{sitat|Eldorado, kinokompleks for amerikanske filmar der hovudpersonen er tungt vepna og i stadig trøbbel, og unngår forsamlingar der konversasjonen ikkje avgrensar seg til utveksling av ord som skildrar kjønnslege aktivitetar.<ref>Are Kalvøe. ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/6a77a48add89d0b87dd57bbec2a03694#&struct=DIV110Absolutt Oslo]'. Samlaget, Oslo 1998. Side 109 - 10. </ref>}} | {{sitat|Eldorado, kinokompleks for amerikanske filmar der hovudpersonen er tungt vepna og i stadig trøbbel, og unngår forsamlingar der konversasjonen ikkje avgrensar seg til utveksling av ord som skildrar kjønnslege aktivitetar.<ref>Are Kalvøe. ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/6a77a48add89d0b87dd57bbec2a03694#&struct=DIV110Absolutt Oslo]'. Samlaget, Oslo 1998. Side 109 - 10. </ref>}} | ||
| Linje 13: | Linje 14: | ||
{{sitat|På Fahlstrøms teater var fruen chef. Utadtil forsøkte man med list og makt å lansere herren som chef, men det var bare tåpelig, for alle visste og følte at det var fruen som var det. Og det til gagns. Hun var elsket og hatet. Hun var behagelig og grusom. Oppmuntrende og forferdelig. Men altbestemmende. Hun var chef.<ref>Victor Bernau ''Med vennlig hilsen Victor Bernau'', Fabritius, Oslo 1937. s. 49</ref>}} | {{sitat|På Fahlstrøms teater var fruen chef. Utadtil forsøkte man med list og makt å lansere herren som chef, men det var bare tåpelig, for alle visste og følte at det var fruen som var det. Og det til gagns. Hun var elsket og hatet. Hun var behagelig og grusom. Oppmuntrende og forferdelig. Men altbestemmende. Hun var chef.<ref>Victor Bernau ''Med vennlig hilsen Victor Bernau'', Fabritius, Oslo 1937. s. 49</ref>}} | ||
I [[1911]] gikk Fahlstrøms over til kinodrift. Bernau skrev om | I [[1911]] gikk Fahlstrøms over til kinodrift. Bernau skrev om Fahlstrøms teaters avskjedsforestilling, hvor de framførste [[Henrik Ibsen|Ibsens]] «Samfundets støtter». | ||
{{sitat|I aften skulde altså teppet gå ned for siste gang på det teater som hadde gitt landet så megen glede. I morgen åpnet ekteparet kinematografen ''Verdensspeilet'' i teatrets lokale. Teaterdriften hadde ikke vært lønnsom, og teatrets økonomiske muligheter vinket. Det var en sår, eiendommelig stemning over denne siste aften på Fahlstrøms teater. - Vi sa ikke stort. Bare gikk og så på hverandre, engstelige og triste. De fleste av oss var satt på bar bakke, hadde ingen ting å leve av. (...) Det blev holdt taler fra publikum, og det blev svart fra scenen. Hele atmosfæren var fylt med sorg over at den kommende mekaniske underholdning tvang sig frem og tok teatrets og det levende ords plass. | {{sitat|I aften skulde altså teppet gå ned for siste gang på det teater som hadde gitt landet så megen glede. I morgen åpnet ekteparet kinematografen ''Verdensspeilet'' i teatrets lokale. Teaterdriften hadde ikke vært lønnsom, og teatrets økonomiske muligheter vinket. Det var en sår, eiendommelig stemning over denne siste aften på Fahlstrøms teater. - Vi sa ikke stort. Bare gikk og så på hverandre, engstelige og triste. De fleste av oss var satt på bar bakke, hadde ingen ting å leve av. (...) Det blev holdt taler fra publikum, og det blev svart fra scenen. Hele atmosfæren var fylt med sorg over at den kommende mekaniske underholdning tvang sig frem og tok teatrets og det levende ords plass. | ||
I pausen mellom annen og tredje akt snek jeg mig op på scenen og mine unge øine fikk se et grotesk syn. Flankert av regissører og sekretærer satt fru Fahlstrøm med tårer i øinene. (...) For nedrullet teppe oppe på scenen satt Alma Fahlstrøm og leste korrektur på kinoplakaten som imorgen tidlig klokken 7 skulde henges op utenfor tidligere Fahlstrøms teater.<ref>Victor Bernau ''Med vennlig hilsen Victor Bernau'', Fabritius, Oslo 1937. s. 58, 59.</ref>}} Først het kinoen ''Verdensspeilet'' og var byens mest elegante kino, deretter bytta den navn til ''Admiral Palads''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref> | I pausen mellom annen og tredje akt snek jeg mig op på scenen og mine unge øine fikk se et grotesk syn. Flankert av regissører og sekretærer satt fru Fahlstrøm med tårer i øinene. (...) For nedrullet teppe oppe på scenen satt Alma Fahlstrøm og leste korrektur på kinoplakaten som imorgen tidlig klokken 7 skulde henges op utenfor tidligere Fahlstrøms teater.<ref>Victor Bernau ''Med vennlig hilsen Victor Bernau'', Fabritius, Oslo 1937. s. 58, 59.</ref>}} Først het kinoen ''Verdensspeilet'' og var byens mest elegante kino, deretter bytta den navn til ''Admiral Palads''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref> | ||