Elektrifisering av Grimstadområdet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 20: Linje 20:
I [[Grimstad Adressetidende]] for 4. april 1903 annonserer direktør [[Ragnvald Blakstad]] i [[Aktieselskabet Barbu]] sitt tilbud til private om elektrisitet til belysning.
I [[Grimstad Adressetidende]] for 4. april 1903 annonserer direktør [[Ragnvald Blakstad]] i [[Aktieselskabet Barbu]] sitt tilbud til private om elektrisitet til belysning.
Overføringen fra [[Evenstad]] til [[Arendal]] og [[Grimstad]] beregnes ferdig til drift høsten 1903. Dermed kan man tilby strøm både i byene og "langs Overføringslinien". Tariffen favner små 2-3-roms leiligheter med kr 15-30 pr år, til store leiligheter med 5-6 værelser, til kr 90-120 pr år. Behov for strøm som drivkraft kan diskuteres.
Overføringen fra [[Evenstad]] til [[Arendal]] og [[Grimstad]] beregnes ferdig til drift høsten 1903. Dermed kan man tilby strøm både i byene og "langs Overføringslinien". Tariffen favner små 2-3-roms leiligheter med kr 15-30 pr år, til store leiligheter med 5-6 værelser, til kr 90-120 pr år. Behov for strøm som drivkraft kan diskuteres.
I månedene som følger har kraftselskapet energisk annonsering i lokalavisene.


[[Aktieselskabet Barbu]] annonserer også i [[Grimstad Adressetidende]] 4. april 1903 - på vegne av [[Grimstad Elektricitetsværk]]. Her varsles at '''Bynettet''' vil bli lagt våren 1903. Publikum anmodes om å melde sitt behov for antall lamper og motorer. De som tegner seg tidlig vil få en fri stikkledning fra gatekabel og innenfor husveggen. Elektricitetsværkets kommisionær er [[Hans P. Hansen]].
[[Aktieselskabet Barbu]] annonserer også i [[Grimstad Adressetidende]] 4. april 1903 - på vegne av [[Grimstad Elektricitetsværk]]. Her varsles at '''Bynettet''' vil bli lagt våren 1903. Publikum anmodes om å melde sitt behov for antall lamper og motorer. De som tegner seg tidlig vil få en fri stikkledning fra gatekabel og innenfor husveggen. Elektricitetsværkets kommisionær er [[Hans P. Hansen]].
Linje 25: Linje 27:


Høsten 1903 drøfter bystyret i Grimstad en sak om belysning av [[Grimstad kirke]] ved elektrisitet.<ref>Grimstad adressetidende 17/10 1903</ref>
Høsten 1903 drøfter bystyret i Grimstad en sak om belysning av [[Grimstad kirke]] ved elektrisitet.<ref>Grimstad adressetidende 17/10 1903</ref>
==1904==
Elektrisk kraft var jo noe nytt. Kraftselskapet måtte informere tydelig om at linjene var "livsfarlige" å komme i kontakt med. I annonse i [[Grimstad Adressetidende]] 16/2 1904 skrives: "'''Livsfarlig'''. Ledningsnettet Evenstad - Arendal - Harebakken - Strømsbu - Strømmen - Seldal - Tangen - Fevig - Grimstad er nu stadig under Strøm. '''Al berøring er livsfarlig'''."


==1909==
==1909==

Sideversjonen fra 22. apr. 2018 kl. 17:51

Elektrisk energi var og er grunnleggende for moderne samfunnsutvikling og liv, både for husholdninger, landbruk og annet næringsliv. For å få innsikt i denne delen av lokal samfunnsutvikling, samles her elementer i en tidslinje for Grimstadområdet.

1886

Vannkraft i Rykenefossen tilbys i Aftenposten 9/2 1886.

Sakfører Boe i Arendal eier gården Lunde i Fjære. Og da har han også part i vannfallet i Rykenefossen. I 1886 tilbys dette for kjøp eller leie. Boe peker særlig på nærhet til havet, byene Arendal og Grimstad, og til god isfri havn i Fevikkilen.[1]

1892

Sakfører Boe annonserer igjen sin vannkraft i Rykenefossen til salgs. Aftenposten 8/7 1892.

I stortingsforhandlinger 1892 forteller Jørgen Løvland om et initiativ til elektrisk jernbane ved Grimstad.[2]

Sakfører Boe forsøker igjen å selge sin andel i vannkraften i Rykenefossen.[3]

1901

Barbuselskapet har tidligere påbegynt (og stoppet) sin utbygging av Evenstadfossen. I 1901 tas dette arbeidet opp igjen. Anlegget skal ha en kapasitet på 5000 hestekrefter. I første fase skal 2000 hk overføres til Arendal og Grimstad, og 1200 av disse er allerede kontrahert til industrielle anlegg i distriktet. Særlig gjelder dette Fevik Jernskibsbyggeri. Anleggskapitalen anslås i 1901 til omkring 350.000.- kroner.[4] Kraftlinjen fra Evenstad føres ned til Langsæv i Arendal, der den deler seg. Den vestlige linjen går via Strømsbu og Strømbrua, før den går langs elva til Kallevigs reperbane og Skarpnes Teglverk i Øyestad. Derfra fortsetter den til Fevik og jernskipsbyggeriet, der den skal levere kraft til både drivkraft og lys.Fra Fevik går linjen videre til Grimstad. Der regner man med et betydelig privat forbrukt og at kommunen vil beslutte elektrisk gatebelysning i byen. Anlegget planlegges ferdig høsten 1902.[5]

1903

Bystyret i Grimstad drøfter på møtet 25. februar 1903 et forslag om ""utvidet elektrisk Belysning".[6]

Aktieselskabet Barbu annonserer tilbud om strøm i Grimstad Adressetidende 4/4 1903

I Grimstad Adressetidende for 4. april 1903 annonserer direktør Ragnvald Blakstad i Aktieselskabet Barbu sitt tilbud til private om elektrisitet til belysning. Overføringen fra Evenstad til Arendal og Grimstad beregnes ferdig til drift høsten 1903. Dermed kan man tilby strøm både i byene og "langs Overføringslinien". Tariffen favner små 2-3-roms leiligheter med kr 15-30 pr år, til store leiligheter med 5-6 værelser, til kr 90-120 pr år. Behov for strøm som drivkraft kan diskuteres.

I månedene som følger har kraftselskapet energisk annonsering i lokalavisene.

Aktieselskabet Barbu annonserer også i Grimstad Adressetidende 4. april 1903 - på vegne av Grimstad Elektricitetsværk. Her varsles at Bynettet vil bli lagt våren 1903. Publikum anmodes om å melde sitt behov for antall lamper og motorer. De som tegner seg tidlig vil få en fri stikkledning fra gatekabel og innenfor husveggen. Elektricitetsværkets kommisionær er Hans P. Hansen. [7]

Høsten 1903 drøfter bystyret i Grimstad en sak om belysning av Grimstad kirke ved elektrisitet.[8]

1904

Elektrisk kraft var jo noe nytt. Kraftselskapet måtte informere tydelig om at linjene var "livsfarlige" å komme i kontakt med. I annonse i Grimstad Adressetidende 16/2 1904 skrives: "Livsfarlig. Ledningsnettet Evenstad - Arendal - Harebakken - Strømsbu - Strømmen - Seldal - Tangen - Fevig - Grimstad er nu stadig under Strøm. Al berøring er livsfarlig."

1909

De nye eierne av Fevik jernskibsbyggeri skriver konttrakt med AS Barbu om levering av elektrisk kraft til verftet på Fevik. Anlegget skal utvides, og elektrisiteten antas levert fra våren 1910.[9]

1912

I 1911 bevilget Departementet for de offentlige arbeider et beløp på kr 5000. Dette skal brukes til støtte for gårdbrukere og mindre kommuner som ønsker å utnytte fossekraft til mindre kraftverk på egen gård eller i bygda. 13. januar 1912 drøfter Fjære herredsstyre denne saken. Ordfører Mjaaland presenterte saken. I avisreferat oppsummeres det hele slik: "For Fjæres vedkommende har dette liten eller ingen betydning, da fossefaldene er faa og smaa. Om fossen i Sævelidbækken kunde gi kraft - herom er meningerne delte - saa blir der ialfald ikke foreløbig tale om noeget elektricitetsverk; derom er alle enige."[10]

1921

I november sendes transformatorene til Aust-Agder kraftstation i Fjære "oppover" med tog. Transformatorene kom da fra Sandefjord og veide ni tonn hver.[11]

Referanser

<references>

  1. ↑ Aftenposten 9/2/1886
  2. ↑ Stortingsforhandlinger 1892 del 7
  3. ↑ Aftenposten 8/7/1892
  4. ↑ Aftenposten 24/9 1901
  5. ↑ Aftenposten 26/9/1901
  6. ↑ Grimstad adressetidende 19/2 1903
  7. ↑ Grimstad adressetidende 4/4 1903
  8. ↑ Grimstad adressetidende 17/10 1903
  9. ↑ Stavanger Aftenblad 14/12 1909
  10. ↑ Tiden 18/1/1912
  11. ↑ Tiden 3/114/1921
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Elektrifisering_av_Grimstadområdet&oldid=1058936»