Elektrifisering av Grimstadområdet

Elektrifisering av Grimstadområdet. Elektrisk energi var og er grunnleggende for moderne samfunnsutvikling og liv, både for husholdninger, landbruk og annet næringsliv. For å få innsikt i denne delen av lokal samfunnsutvikling, samles her elementer i en tidslinje for Grimstadområdet.

1886

Vannkraft i Rykenefossen tilbys i Aftenposten 9/2 1886.

Sakfører Boe i Arendal eier gården Lunde i Fjære. Og da har han også part i vannfallet i Rykenefossen. I 1886 tilbys dette for kjøp eller leie. Boe peker særlig på nærhet til havet, byene Arendal og Grimstad, og til god isfri havn i Fevikkilen.

1892

Sakfører Boe annonserer igjen sin vannkraft i Rykenefossen til salgs. Aftenposten 8/7 1892.

I stortingsforhandlinger 1892 forteller Jørgen Løvland om et initiativ til elektrisk jernbane ved Grimstad.

Sakfører Boe forsøker igjen å selge sin andel i vannkraften i Rykenefossen.

1901

Barbuselskapet har tidligere påbegynt (og stoppet) sin utbygging av Evenstadfossen. I 1901 tas dette arbeidet opp igjen. Anlegget skal ha en kapasitet på 5000 hestekrefter. I første fase skal 2000 hk overføres til Arendal og Grimstad, og 1200 av disse er allerede kontrahert til industrielle anlegg i distriktet. Særlig gjelder dette Fevik Jernskibsbyggeri. Anleggskapitalen anslås i 1901 til omkring 350.000.- kroner. Kraftlinjen fra Evenstad føres ned til Langsæv i Arendal, der den deler seg. Den vestlige linjen går via Strømsbu og Strømbrua, før den går langs elva til Kallevigs reperbane og Skarpnes Teglverk i Øyestad. Derfra fortsetter den til Fevik og jernskipsbyggeriet, der den skal levere kraft til både drivkraft og lys.Fra Fevik går linjen videre til Grimstad. Der regner man med et betydelig privat forbrukt og at kommunen vil beslutte elektrisk gatebelysning i byen. Anlegget planlegges ferdig høsten 1902.

1903

Bystyret i Grimstad drøfter på møtet 25. februar 1903 et forslag om ""utvidet elektrisk Belysning".

Aktieselskabet Barbu annonserer tilbud om strøm i Grimstad Adressetidende 4/4 1903

I Grimstad Adressetidende for 4. april 1903 annonserer direktør Ragnvald Blakstad i Aktieselskabet Barbu sitt tilbud til private om elektrisitet til belysning. Overføringen fra Evenstad til Arendal og Grimstad beregnes ferdig til drift høsten 1903. Dermed kan man tilby strøm både i byene og "langs Overføringslinien". Tariffen favner små 2-3-roms leiligheter med kr 15-30 pr år, til store leiligheter med 5-6 værelser, til kr 90-120 pr år. Behov for strøm som drivkraft kan diskuteres.

I månedene som følger har kraftselskapet energisk annonsering i lokalavisene.

Aktieselskabet Barbu annonserer også i Grimstad Adressetidende 4. april 1903 - på vegne av Grimstad Elektricitetsværk. Her varsles at Bynettet vil bli lagt våren 1903. Publikum anmodes om å melde sitt behov for antall lamper og motorer. De som tegner seg tidlig vil få en fri stikkledning fra gatekabel og innenfor husveggen. Året etter blir kundene fristet med å få den første lampen innlagt gratis. Elektricitetsværkets kommisionær er Hans P. Hansen.

Høsten 1903 drøfter bystyret i Grimstad en sak om belysning av Grimstad kirke ved elektrisitet.

1904

Elektrisk kraft var jo noe nytt. Kraftselskapet måtte informere tydelig om at linjene var "livsfarlige" å komme i kontakt med. I annonse i Grimstad Adressetidende 16/2 1904 skrives: "Livsfarlig. Ledningsnettet Evenstad - Arendal - Harebakken - Strømsbu - Strømmen - Seldal - Tangen - Fevig - Grimstad er nu stadig under Strøm. Al berøring er livsfarlig."

I juni drøfter bystyret i Grimstad "elektrisk Belysning af Sygehusene".

Disse tidlige år med elektrisitet ser vi ofte annonser for hoteller og pensjonater og utleie av leiligheter eller kontorplass, der innlagt elektrisk belysning er et sentralt element og fortrinn.

1909

De nye eierne av Fevik jernskibsbyggeri skriver konttrakt med AS Barbu om levering av elektrisk kraft til verftet på Fevik. Anlegget skal utvides, og elektrisiteten antas levert fra våren 1910.

1912

I 1911 bevilget Departementet for de offentlige arbeider et beløp på kr 5000. Dette skal brukes til støtte for gårdbrukere og mindre kommuner som ønsker å utnytte fossekraft til mindre kraftverk på egen gård eller i bygda. 13. januar 1912 drøfter Fjære herredsstyre denne saken. Ordfører Mjaaland presenterte saken. I avisreferat oppsummeres det hele slik: "For Fjæres vedkommende har dette liten eller ingen betydning, da fossefaldene er faa og smaa. Om fossen i Sævelidbækken kunde gi kraft - herom er meningerne delte - saa blir der ialfald ikke foreløbig tale om noeget elektricitetsverk; derom er alle enige."

1918

Det var nok slik at elektrisitetet først kom til byer og til områder med sterk industri. Men gradvis fikk også landsbygdene sitt. Birketveit-delen av Fevik stod for tur omkring 1918.

"Elektricitetssaken i Fjære. Ogsaa i Birketvedt kredser er nu de nødvendige private bidrag tegnet for at faa elektrisk lys indlagt, saa der nu ikke mangler meget paa, at hele Fjære sogn vil faa elektrisk lys til høsten. For de kredses vedkommende, hvor anlæg allerede er besluttet, er arbeidet nu bortsat og skal igangsættes straks."

I Fjære formannskap 9/7 1918 drøftes spørsmålet om elektrisk lys ved Gamlehjemmet. Fjære herred bevilger et bidrag på kr 3.000.- I samme møte vedtas installasjon av elektrisk lys i lærernes leiligheter og i småskolens klasserom på Moy skole.

1921

I november sendes transformatorene til Aust-Agder kraftstation i Fjære "oppover" med tog. Transformatorene kom da fra Sandefjord og veide ni tonn hver.