Elektrifisering av Grimstadområdet: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
(→1892) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
==1892== | ==1892== | ||
I stortingsforhandlinger 1892 forteller [[Jørgen Løvland]] om et initiativ til elektrisk jernbane ved Grimstad.<ref>Stortingsforhandlinger 1892 del 7</ref> | |||
==1901== | |||
[[Barbuselskapet]] har tidligere påbegynt (og stoppet) sin utbygging av [[Evenstadfossen]]. I 1901 tas dette arbeidet opp igjen. Anlegget skal ha en kapasitet på 5000 hestekrefter. I første fase skal 2000 hk overføres til [[Arendal]] og [[Grimstad]], og 1200 av disse er allerede kontrahert til industrielle anlegg i distriktet. Særlig gjelder dette [[Fevik Jernskibsbyggeri]].<ref>Aftenposten 24/9 1901</ref> | |||
==1909== | ==1909== | ||
Sideversjonen fra 8. nov. 2015 kl. 21:50
Elektrisk energi var og er grunnleggende for moderne samfunnsutvikling og liv, både for husholdninger, landbruk og annet næringsliv. For å få innsikt i denne delen av lokal samfunnsutvikling, samles her elementer i en tidslinje for Grimstadområdet.
1892
I stortingsforhandlinger 1892 forteller Jørgen Løvland om et initiativ til elektrisk jernbane ved Grimstad.[1]
1901
Barbuselskapet har tidligere påbegynt (og stoppet) sin utbygging av Evenstadfossen. I 1901 tas dette arbeidet opp igjen. Anlegget skal ha en kapasitet på 5000 hestekrefter. I første fase skal 2000 hk overføres til Arendal og Grimstad, og 1200 av disse er allerede kontrahert til industrielle anlegg i distriktet. Særlig gjelder dette Fevik Jernskibsbyggeri.[2]
1909
- De nye eierne av Fevik jernskibsbyggeri skriver konttrakt med AS Barbu om levering av elektrisk kraft til verftet på Fevik. Anlegget skal utvides, og elektrisiteten antas levert fra våren 1910.[3]
Referanser
<references>