Elektrifisering av Grimstadområdet: Forskjell mellom sideversjoner
(→1901) |
(→1901) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==1901== | ==1901== | ||
[[Barbuselskapet]] har tidligere påbegynt (og stoppet) sin utbygging av [[Evenstadfossen]]. I 1901 tas dette arbeidet opp igjen. Anlegget skal ha en kapasitet på 5000 hestekrefter. I første fase skal 2000 hk overføres til [[Arendal]] og [[Grimstad]], og 1200 av disse er allerede kontrahert til industrielle anlegg i distriktet. Særlig gjelder dette [[Fevik Jernskibsbyggeri]]. Anleggskapitalen anslås i 1901 til omkring 350.000.- kroner.<ref>Aftenposten 24/9 1901</ref> Kraftlinjen fra [[Evenstad]] føres ned til [[Langsæv]] i [[Arendal]], der den deler seg. Den vestlige linjen går via [[Strømsbu]] og [[Strømbrua]], før den går langs elva til [[Kallevigs reperbane]] og [[Skarpnes Teglverk]] i [[Øyestad]]. Derfra fortsetter den til [[Fevik]] og jernskipsbyggeriet.<ref>Aftenposten 26/9/1901</ref> | [[Barbuselskapet]] har tidligere påbegynt (og stoppet) sin utbygging av [[Evenstadfossen]]. I 1901 tas dette arbeidet opp igjen. Anlegget skal ha en kapasitet på 5000 hestekrefter. I første fase skal 2000 hk overføres til [[Arendal]] og [[Grimstad]], og 1200 av disse er allerede kontrahert til industrielle anlegg i distriktet. Særlig gjelder dette [[Fevik Jernskibsbyggeri]]. Anleggskapitalen anslås i 1901 til omkring 350.000.- kroner.<ref>Aftenposten 24/9 1901</ref> Kraftlinjen fra [[Evenstad]] føres ned til [[Langsæv]] i [[Arendal]], der den deler seg. Den vestlige linjen går via [[Strømsbu]] og [[Strømbrua]], før den går langs elva til [[Kallevigs reperbane]] og [[Skarpnes Teglverk]] i [[Øyestad]]. Derfra fortsetter den til [[Fevik]] og jernskipsbyggeriet, der den skal levere kraft til både drivkraft og lys.Fra Fevik går linjen videre til [[Grimstad]]. Der regner man med et betydelig privat forbrukt og at kommunen vil beslutte elektrisk gatebelysning i byen. <ref>Aftenposten 26/9/1901</ref> | ||
==1909== | ==1909== | ||
Sideversjonen fra 8. nov. 2015 kl. 21:59
Elektrisk energi var og er grunnleggende for moderne samfunnsutvikling og liv, både for husholdninger, landbruk og annet næringsliv. For å få innsikt i denne delen av lokal samfunnsutvikling, samles her elementer i en tidslinje for Grimstadområdet.
1892
I stortingsforhandlinger 1892 forteller Jørgen Løvland om et initiativ til elektrisk jernbane ved Grimstad.[1]
1901
Barbuselskapet har tidligere påbegynt (og stoppet) sin utbygging av Evenstadfossen. I 1901 tas dette arbeidet opp igjen. Anlegget skal ha en kapasitet på 5000 hestekrefter. I første fase skal 2000 hk overføres til Arendal og Grimstad, og 1200 av disse er allerede kontrahert til industrielle anlegg i distriktet. Særlig gjelder dette Fevik Jernskibsbyggeri. Anleggskapitalen anslås i 1901 til omkring 350.000.- kroner.[2] Kraftlinjen fra Evenstad føres ned til Langsæv i Arendal, der den deler seg. Den vestlige linjen går via Strømsbu og Strømbrua, før den går langs elva til Kallevigs reperbane og Skarpnes Teglverk i Øyestad. Derfra fortsetter den til Fevik og jernskipsbyggeriet, der den skal levere kraft til både drivkraft og lys.Fra Fevik går linjen videre til Grimstad. Der regner man med et betydelig privat forbrukt og at kommunen vil beslutte elektrisk gatebelysning i byen. [3]
1909
De nye eierne av Fevik jernskibsbyggeri skriver konttrakt med AS Barbu om levering av elektrisk kraft til verftet på Fevik. Anlegget skal utvides, og elektrisiteten antas levert fra våren 1910.[4]
Referanser
<references>