Elektrifisering av Grimstadområdet: Forskjell mellom sideversjoner

[[Barbuselskapet]] har tidligere påbegynt (og stoppet) sin utbygging av [[Evenstadfossen]]. I 1901 tas dette arbeidet opp igjen. Anlegget skal ha en kapasitet på 5000 hestekrefter. I første fase skal 2000 hk overføres til [[Arendal]] og [[Grimstad]], og 1200 av disse er allerede kontrahert til industrielle anlegg i distriktet. Særlig gjelder dette [[Fevik Jernskibsbyggeri]]. Anleggskapitalen anslås i 1901 til omkring 350.000.- kroner.<ref>Aftenposten 24/9 1901</ref> Kraftlinjen fra [[Evenstad]] føres ned til [[Langsæv]] i [[Arendal]], der den deler seg. Den vestlige linjen går via [[Strømsbu]] og [[Strømbrua]], før den går langs elva til [[Kallevigs reperbane]] og [[Skarpnes Teglverk]] i [[Øyestad]]. Derfra fortsetter den til [[Fevik]] og jernskipsbyggeriet, der den skal levere kraft til både drivkraft og lys.Fra Fevik går linjen videre til [[Grimstad]]. Der regner man med et betydelig privat forbrukt og at kommunen vil beslutte elektrisk gatebelysning i byen. <ref>Aftenposten 26/9/1901</ref>