277 588
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Slekt og familie == | ==Slekt og familie == | ||
Han var son av småbrukar og fiskar Peder Christophersen ( | Han var son av småbrukar og fiskar Peder Christophersen (1804–1839) og Margrethe Christophersdotter (1808–1857). Namnet Blix er eit døypenamn som Elias fekk etter ein etter onkel som nyleg hadde døydd. Elias tok altså seinare dette til etternavn. | ||
I 1871 gifta Blix seg med Emma Alvilde Marie Hansen (fødd 20. april 1849, død 16. | I 1871 gifta Blix seg med Emma Alvilde Marie Hansen (fødd 20. april 1849, død 16. juli 1927). Ho var dotter av snekkarmeister Hans Mathias Hansen og Marie Saxen. | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Blix var statsråd i [[Kyrkjedepartementet]] frå 26. juni 1884 til 23. februar 1888. Som statsråd greidde han å få oppretta eit professorat i norsk folkemål ved universitetet. I 1885 gjorde [[Stortinget]] vedtak om at [[landsmål]]et skulle vere jamstilt med [[riksmål]]et, det såkalla [[jamstellingsvedtaket]]. Som politikar representerte Blix [[Venstre]]. | Blix var statsråd i [[Kyrkjedepartementet]] frå 26. juni 1884 til 23. februar 1888. Som statsråd greidde han å få oppretta eit professorat i norsk folkemål ved universitetet. I 1885 gjorde [[Stortinget]] vedtak om at [[landsmål]]et skulle vere jamstilt med [[riksmål]]et, det såkalla [[jamstellingsvedtaket]]. Som politikar representerte Blix [[Venstre]]. | ||
<onlyinclude>Blix var med på arbeidet med å omsette [[Bibelen]] og [[Luthers litle katekisme]] til landsmål. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar. Han har skrive meir enn 200 salmar. Det var først i 1892 at [[Nokre Salmar|salmane hans]] vart godkjende for bruk i kyrkja. I ''[[Norsk Salmebok]]'' er det tatt med 71 salmar av Blix. Blant hans mest kjende salmar er «No Livnar det i Lundar» og fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», den første tonsett av [[Ludvig Mathias Lindeman]]. | <onlyinclude>Blix var med på arbeidet med å omsette [[Bibelen]] og [[Luthers litle katekisme]] til landsmål. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar. Han har skrive meir enn 200 salmar. Det var først i 1892 at [[Nokre Salmar|salmane hans]] vart godkjende for bruk i kyrkja. I ''[[Norsk Salmebok]]'' er det tatt med 71 salmar av Blix. Blant hans mest kjende salmar er «No Livnar det i Lundar» og fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», den første tonsett av [[Ludvig Mathias Lindeman]].</onlyinclude> | ||
Han døydde i heimen sin i [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 11. | |||
==Ettermæle == | ==Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb|Elias Blix gravminne.JPG|Elias Blix er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
Aftenposten refererte i aftenutgåva si den 21. januar 1902 frå minnetala til stortingspresident [[Edvard Liljedahl]] over Blix i Stortinget same dag, som stortingsrepresentantane tradisjonen tru påhøyrde ståande (utdrag): | Aftenposten refererte i aftenutgåva si den 21. januar 1902 frå minnetala til stortingspresident [[Edvard Liljedahl]] over Blix i Stortinget same dag, som stortingsrepresentantane tradisjonen tru påhøyrde ståande (utdrag): | ||
| Linje 47: | Linje 49: | ||
{{DEFAULTSORT:Blix, Elias}} | {{DEFAULTSORT:Blix, Elias}} | ||
[[Kategori:Statsråder]] | [[Kategori:Statsråder]] | ||
[[ | [[Kategori:Diktere]] | ||
[[ | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[ | [[Kategori:Venstrepolitikere]] | ||
[[ | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Gildeskål kommune]] | [[Kategori:Gildeskål kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1836]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1902]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Målfolk]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{nn}} | {{nn}} | ||