Elias Tønnesen (1888–1950): Forskjell mellom sideversjoner

korr
Ingen redigeringsforklaring
Tagg: 2017-kilderedigering
(korr)
Tagg: 2017-kilderedigering
Linje 32: Linje 32:
Som ung gutt begynte Elias Tønnesen i bøkkerlære, men dette ga han opp. Som trettenåring dro han inn til Stavanger. Uten noe nettverk eller yrke ble det til at han levde av nasking og tyveri. I 1904, året han fylte 16 år, kom den første dommen. [[Karmsund sorenskriverembete|Sorenskriveren i Karmsund]] dømte ham til 120 dagers fengsel for 28 tyverier, noen innbrudd og innbruddsforsøk.
Som ung gutt begynte Elias Tønnesen i bøkkerlære, men dette ga han opp. Som trettenåring dro han inn til Stavanger. Uten noe nettverk eller yrke ble det til at han levde av nasking og tyveri. I 1904, året han fylte 16 år, kom den første dommen. [[Karmsund sorenskriverembete|Sorenskriveren i Karmsund]] dømte ham til 120 dagers fengsel for 28 tyverier, noen innbrudd og innbruddsforsøk.


Det ser ut til at han prøvde å skape seg et nytt liv i [[USA]] etter dette. Den 10. februar 1905 la bøkker Elias Tønnesen, født 1888, ut på ferden mot New York. Åraken han oppga var «Liden fortjeneste».<ref>{{digitalarkivet|pe00000000360638|Elias Tønnesen|Emigranter over Stavanger 1903-1928}}</ref> Det var flere personer født omkring 1888 som het Elias Tønnesen, men det har ikke vært mulig å finne spor etter noen andre enn «vår» Elias som var bøkker. Selv om vi vet at han ga opp i læretida, ser vi av andre kilder at han faktisk brukte den yrkesbetegnelsen. At det faktisk var rett person bekreftes i en senere kilde, en karakter- og fangebok fra [[Botsfengselet]] i Kristiania. Der fortelles det at han i februar 1905 ble sendt til New York av [[Stavanger fengselsselskab]]. Dette var ikke helt uvanlig, personer som slet med å få seg et levebrød fikk noen ganger en billett av veldedige organisasjoner eller av fattigvesenet. Det fortelles så at han ble nekta å gå i land i New York, og at han kom tilbake til Norge ved påsketider.<ref>{{digitalarkivet-skann|db10101604110245|RA, Botsfengslet, D/Db/Dbb/L0039: 488l - 820l, 1904-1905, s. 241.</ref> I bygdeboka for Gyland fortelles en litt annen historie: Han skal ha fått billett til England, men underveis brukte han opp pengene han skulle hatt til billetten fra Liverpool til New York. Dette kan forklare hvordan han kom seg tilbake så fort.<ref>Nuland 2008: 554.</ref>
Det ser ut til at han prøvde å skape seg et nytt liv i [[USA]] etter dette. Den 10. februar 1905 la bøkker Elias Tønnesen, født 1888, ut på ferden mot New York. Åraken han oppga var «Liden fortjeneste».<ref>{{digitalarkivet|pe00000000360638|Elias Tønnesen|Emigranter over Stavanger 1903-1928}}.</ref> Det var flere personer født omkring 1888 som het Elias Tønnesen, men det har ikke vært mulig å finne spor etter noen andre enn «vår» Elias som var bøkker. Selv om vi vet at han ga opp i læretida, ser vi av andre kilder at han faktisk brukte den yrkesbetegnelsen. At det faktisk var rett person bekreftes i en senere kilde, en karakter- og fangebok fra [[Botsfengselet]] i Kristiania. Der fortelles det at han i februar 1905 ble sendt til New York av [[Stavanger fengselsselskab]]. Dette var ikke helt uvanlig, personer som slet med å få seg et levebrød fikk noen ganger en billett av veldedige organisasjoner eller av fattigvesenet. Det fortelles så at han ble nekta å gå i land i New York, og at han kom tilbake til Norge ved påsketider.<ref>{{digitalarkivet-skann|db10101604110245|RA, Botsfengslet, D/Db/Dbb/L0039: 488l - 820l, 1904-1905, s. 241}}.</ref> I bygdeboka for Gyland fortelles en litt annen historie: Han skal ha fått billett til England, men underveis brukte han opp pengene han skulle hatt til billetten fra Liverpool til New York. Dette kan forklare hvordan han kom seg tilbake så fort.<ref>Nuland 2008: 554.</ref>


Det vi vet sikkert er at han dro tilbake til [[Sørlandet]]. Det gikk ikke bedre der, og etter et innbrudd hos urmaker Knudsen i [[Grimstad]], fulgt av et innbrudd hos Salve Abrahamsen i [[Lillesand]] neste natt, havna han i retten igjen. [[Sand herredsrett]] dømte ham den 11. april 1905 blant annet for tyveri av 89 lommeur, deriblant sju gullur.<ref>{{digitalarkivet-skann|db10101604110245|RA, Botsfengslet, D/Db/Dbb/L0039: 488l - 820l, 1904-1905, s. 241.</ref> I og med at han skal ha kommet tilbake til Norge ved påsketider har han ikke somla; faktisk falt dommen tolv dager før påskeaften 1905. Verdiene begynte å bli store, og det ble ni måneders fengsel i denne omgangen, med fratrekk av 27 dager for utholdt varetekt. Før han ble tatt hadde han klart å omsette en del av tyvegodset. Han hadde gått til fots til [[Kristiansand]] og tatt kystbåten til [[Bergen]] hvor han pantsatte og solgte ur. Så bare det tilbake til Kristiansand og videre til [[Oslo|Kristiania]] for å kvitte seg med flere. Det fortelles at hans uskyldsrene utseende var til stor hjelp; det var mange som ikke fatta mistanke til den unge gutten.
Det vi vet sikkert er at han dro tilbake til [[Sørlandet]]. Det gikk ikke bedre der, og etter et innbrudd hos urmaker Knudsen i [[Grimstad]], fulgt av et innbrudd hos Salve Abrahamsen i [[Lillesand]] neste natt, havna han i retten igjen. [[Sand herredsrett]] dømte ham den 11. april 1905 blant annet for tyveri av 89 lommeur, deriblant sju gullur.<ref>{{digitalarkivet-skann|db10101604110245|RA, Botsfengslet, D/Db/Dbb/L0039: 488l - 820l, 1904-1905, s. 241}}.</ref> I og med at han skal ha kommet tilbake til Norge ved påsketider har han ikke somla; faktisk falt dommen tolv dager før påskeaften 1905. Verdiene begynte å bli store, og det ble ni måneders fengsel i denne omgangen, med fratrekk av 27 dager for utholdt varetekt. Før han ble tatt hadde han klart å omsette en del av tyvegodset. Han hadde gått til fots til [[Kristiansand]] og tatt kystbåten til [[Bergen]] hvor han pantsatte og solgte ur. Så bare det tilbake til Kristiansand og videre til [[Oslo|Kristiania]] for å kvitte seg med flere. Det fortelles at hans uskyldsrene utseende var til stor hjelp; det var mange som ikke fatta mistanke til den unge gutten.


Den andre dommen ble sona på Botsfengselet i Kristiania. I karakter- og fangeboka finner vi en del opplysninger om ham. Han hadde ikke noen fast bopæl da han ble dømt. Han skal ha blitt konfirmert i 1902 i Stavanger. Under yrke står det tønnebåndarbeider, hvilket passer med bøkkeryrket. Det står også at han ikke var drikkfeldig, og det er ikke notert noen pyskisk eller fysisk sykdom. Det er også med en livsberetning. Som åtteåring flytta han til Haugesund, og som tiåring til Stavanger. Dette stemmer rimelig greit med opplysningene om hvor yngre søsken er født. I perioder hadde han lagd tønnebånd i Haugesund. Så følger historia om forsøket på å reise til New York som er nevnt over. Etter dette hadde han «gaaet og slængt». Det fortelles også at en bror hadde vært i fengsel, og at det ikke var noen kjent sinnssykdom i familien.<ref>{{digitalarkivet-skann|db10101604110245|RA, Botsfengslet, D/Db/Dbb/L0039: 488l - 820l, 1904-1905, s. 241.</ref>
Den andre dommen ble sona på Botsfengselet i Kristiania. I karakter- og fangeboka finner vi en del opplysninger om ham. Han hadde ikke noen fast bopæl da han ble dømt. Han skal ha blitt konfirmert i 1902 i Stavanger. Under yrke står det tønnebåndarbeider, hvilket passer med bøkkeryrket. Det står også at han ikke var drikkfeldig, og det er ikke notert noen pyskisk eller fysisk sykdom. Det er også med en livsberetning. Som åtteåring flytta han til Haugesund, og som tiåring til Stavanger. Dette stemmer rimelig greit med opplysningene om hvor yngre søsken er født. I perioder hadde han lagd tønnebånd i Haugesund. Så følger historia om forsøket på å reise til New York som er nevnt over. Etter dette hadde han «gaaet og slængt». Det fortelles også at en bror hadde vært i fengsel, og at det ikke var noen kjent sinnssykdom i familien.<ref>{{digitalarkivet-skann|db10101604110245|RA, Botsfengslet, D/Db/Dbb/L0039: 488l - 820l, 1904-1905, s. 241}}.</ref>


Så var det i gang igjen i Flekkefjord og Stavanger. Høsten 1906 ble Tønnesen tatt igjen, og nå ble han satt i [[Stavanger kretsfengsel]]. Derfra foretok han sin første rømming. Å rømme er en ting, men å klare seg på rømmen over tid er noe annet. Etter bare ei ukes tid ble han tatt igjen. Han ble dømt i [[Stavanger byrett|Stavanger meddomsrett]] den 29. januar 1907 for grovt og simpelt tyveri. Det ble ett års fengsel, med fradrag for 20 dagers utholdt varetekt. Nå ble det igjen en tur til Botsfengselet i Kristiania, der han satt til ut i 1908. Denne gangen ble det ikke sagt like mye i karakter- og fangeboka, men i stedet henvist til forrige opphold. Det ble nevnt at en bror satt der samtidig, som fange nr. 53.<ref>{{digitalarkivet-skann|db10101604120354|RA, Botsfengslet, D/Db/Dbb/L0040: 821l - 171m, 1905-1907, s. 350}}.</ref>
Så var det i gang igjen i Flekkefjord og Stavanger. Høsten 1906 ble Tønnesen tatt igjen, og nå ble han satt i [[Stavanger kretsfengsel]]. Derfra foretok han sin første rømming. Å rømme er en ting, men å klare seg på rømmen over tid er noe annet. Etter bare ei ukes tid ble han tatt igjen. Han ble dømt i [[Stavanger byrett|Stavanger meddomsrett]] den 29. januar 1907 for grovt og simpelt tyveri. Det ble ett års fengsel, med fradrag for 20 dagers utholdt varetekt. Nå ble det igjen en tur til Botsfengselet i Kristiania, der han satt til ut i 1908. Denne gangen ble det ikke sagt like mye i karakter- og fangeboka, men i stedet henvist til forrige opphold. Det ble nevnt at en bror satt der samtidig, som fange nr. 53.<ref>{{digitalarkivet-skann|db10101604120354|RA, Botsfengslet, D/Db/Dbb/L0040: 821l - 171m, 1905-1907, s. 350}}.</ref>