Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 312
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Elise Ottesen-Jensen faksimile Dagbladet 1969.jpg|Faksimile fra [[Dagbladet]] 12. november 1969: utsnitt av intervju med Elise Ottesen-Jensen.}} | |||
'''[[Elise Ottesen-Jensen]]''' (født [[2. januar]] [[1886]] i [[Sandnes kommune|Sandnes]], død [[4. september]] [[1973]] i [[Stockholm]]), også kjent under pseudonymet «Ottar», var seksualpedagog, journalist og forfatter. | '''[[Elise Ottesen-Jensen]]''' (født [[2. januar]] [[1886]] i [[Sandnes kommune|Sandnes]], død [[4. september]] [[1973]] i [[Stockholm]]), også kjent under pseudonymet «Ottar», var seksualpedagog, journalist og forfatter. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Foreldrene var sokneprest [[Immanuel Ottesen (1834–1919)|Immanuel Ottesen]] (1834–1919) og [[Karen Arselle Essendrop (1844–1909)|Karen Arselle Essendrop]] (1844–1909). Mora tilhørte slekta [[Essendrop]], og var datter av biskop [[Carl Peter Parelius Essendrop]]. | Foreldrene var sokneprest [[Immanuel Ottesen (1834–1919)|Immanuel Ottesen]] (1834–1919) og [[Karen Arselle Essendrop (1844–1909)|Karen Arselle Essendrop]] (1844–1909). Mora tilhørte slekta [[Essendrop]], og var datter av biskop [[Carl Peter Parelius Essendrop]]. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
Hun vokste opp i et barnerikt embetsmannshjem – hun var nummer 17 av 18 barn – på prestegården på [[Høyland prestegjeld|Høyland]] på [[Jæren]]. Faren var konservativ og paternalistisk, og hun gjorde tidlig opprør mot hans verdisyn. | Hun vokste opp i et barnerikt embetsmannshjem – hun var nummer 17 av 18 barn – på prestegården på [[Høyland prestegjeld|Høyland]] på [[Jæren]]. Faren var konservativ og paternalistisk, og hun gjorde tidlig opprør mot hans verdisyn. | ||
| Linje 22: | Linje 20: | ||
Det var i Bergen at hun møtte den svenske [[syndikalisme|syndikalisten]] Albert Jensen under hans foredragsturné i 1915. De innleda et forhold, og da han senere samme år ble utvist til Danmark fulgte hun etter. Hun fikk jobb som København-korrespondent for [[Arbeidernes Pressebyrå]], og ble senere også oversetter og agent for forfatteren Upton Sinclair. I 1917 fikk hun sitt eneste barn, som døde under en vanskelig fødsel. | Det var i Bergen at hun møtte den svenske [[syndikalisme|syndikalisten]] Albert Jensen under hans foredragsturné i 1915. De innleda et forhold, og da han senere samme år ble utvist til Danmark fulgte hun etter. Hun fikk jobb som København-korrespondent for [[Arbeidernes Pressebyrå]], og ble senere også oversetter og agent for forfatteren Upton Sinclair. I 1917 fikk hun sitt eneste barn, som døde under en vanskelig fødsel. | ||
I 1919 var oppholdet i Danmark over, for da ble | I 1919 var oppholdet i Danmark over, for da ble Albert Jensen utvist til Sverige. Der måtte han sone en straff for antimilitaristisk agitasjon. De bosatte seg i Stockholm. I 1922 ble hun redaktør for kvinnesidene i avisa ''Arbetet'', der hun fortsatt brukte signaturen «Ottar». Hun skrev blant annet om seksualundervisning, familieplanlegging, barns rettigheter, abort og rasehygiene. Gjennom sin kontakt med arbeiderkvinner fikk hun stor innsikt i problemene som ble skapt av uvitenhet om seksuelle spørsmål. 1933 tok hun initiativet til å stifte Riksförbundet för Sexuell Upplysning (RFSU), der hun var leder helt til 1959. Hun holdt også foredrag over hele Sverige; det kunne bli opp til 300 av dem i året. Under sine foredragsturneer bodde hun gjerne hjemme hos arbeiderfamilier, der hun benytta sjansen til å fortelle om prevensjon og å tilpasse pessarer. Innføringa av obligatorisk seksualundervisning i den svenske skolen i 1942 – Sverige var det første landet som gjorde dette – regnes i stor grad å være hennes fortjeneste. | ||
Hun knyttet også kontakter med utlandet. Hennes internasjonale engasjement i befolkningsspørsmål førte til dannelsen av International Planned Parenthood Federation 1953, en organisasjon hun ledet 1959–63. | Hun knyttet også kontakter med utlandet. Hennes internasjonale engasjement i befolkningsspørsmål førte til dannelsen av International Planned Parenthood Federation 1953, en organisasjon hun ledet 1959–63. | ||
| Linje 30: | Linje 28: | ||
Etter et brudd i [[Kvinnefronten]] i 1991 fikk en ny organisasjon grunnlagt i Stavanger navnet [[Kvinnegruppa Ottar]] etter Elise Ottesen-Jensens pseudonym. Den slo seg senere samme med grupper i [[Oslo]] og [[Bergen]] og ble en landsomfattende organisasjon. | Etter et brudd i [[Kvinnefronten]] i 1991 fikk en ny organisasjon grunnlagt i Stavanger navnet [[Kvinnegruppa Ottar]] etter Elise Ottesen-Jensens pseudonym. Den slo seg senere samme med grupper i [[Oslo]] og [[Bergen]] og ble en landsomfattende organisasjon. | ||
=== Elise Ottesen-Jensens hus === | |||
=== | |||
Det nye SV-bygget ved Universitetet i Stavanger (UiS) ble åpnet 19. august 2015 og ble oppkalt etter henne; Elise Ottesen-Jensens hus. | Det nye SV-bygget ved Universitetet i Stavanger (UiS) ble åpnet 19. august 2015 og ble oppkalt etter henne; Elise Ottesen-Jensens hus. | ||
| Linje 40: | Linje 35: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://nbl.snl.no/Elise_Ottesen-Jensen| Norsk biografisk leksikon] | * [https://nbl.snl.no/Elise_Ottesen-Jensen| Norsk biografisk leksikon] | ||
* Linder, Doris H. 1996 ''Seksualpolitikk og kvinnekamp. Historien om Elise Ottesen-Jensen''. Tiden. | * Linder, Doris H. 1996 [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041303002 ''Seksualpolitikk og kvinnekamp. Historien om Elise Ottesen-Jensen'']. Tiden. | ||
* {{hbr1-1|pf01037335031681|Elise Ottesen-Jensen}}. | * {{hbr1-1|pf01037335031681|Elise Ottesen-Jensen}}. | ||
* [https://www.uis.no/om-uis/nyheter-og-presserom/elise-ottesen-jensens-hus-apnet-article98218-8108.html Elise Ottesen-Jensens hus åpnet 19. august 2015.] | * [https://www.uis.no/om-uis/nyheter-og-presserom/elise-ottesen-jensens-hus-apnet-article98218-8108.html Elise Ottesen-Jensens hus åpnet 19. august 2015.] | ||
| Linje 52: | Linje 47: | ||
[[Kategori:Journalister]] | [[Kategori:Journalister]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1886]] | [[Kategori:Fødsler i 1886]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1973] | [[Kategori:Dødsfall i 1973]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | ||