Elise Sem: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
lenker
(F1 p.g,a. forsidevisning Mandal)
(lenker)
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:


== Familie ==
== Familie ==
Elise Sem var datter av sorenskriver, riksherold Gabriel Egidius Johan Henrik Sem (1824–1900) og Emma Nathalie Christensen (1843–1933), og forble ugift.
Elise Sem var datter av sorenskriver, riksherold [[Gabriel Egidius Johan Henrik Sem]] (1824–1900) og [[Emma Nathalie Christensen]] (1843–1933), og forble ugift.


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Elise Sems familie flyttet til [[Mandal]] i 1877 da faren ble utnevnt til sorenskriver der etter en lang departementskarriere, og her vokste hun opp. Etter at faren døde i 1900, flyttet familien tilbake til Kristiania.
Elise Sems familie flyttet til [[Mandal]] i 1877 da faren ble utnevnt til sorenskriver der etter en lang departementskarriere, og her vokste hun opp. Etter at faren døde i 1900, flyttet familien tilbake til Kristiania.


Etter middelskolen i Mandal arbeidet Elise Sem i åtte år ved farens sorenskriverkontor før hun fortsatte utdannelsen i Kristiania. Hun tok examen artium ved Gjertsens skole i 1896 og anneneksamen ved universitetet  året etter. Høsten 1901 tok hun juridisk embetseksamen som en av tre kvinner, de to andre var Nanna Meyer og Gerd Blackstad.
Etter middelskolen i Mandal arbeidet Elise Sem i åtte år ved farens sorenskriverkontor før hun fortsatte utdannelsen i Kristiania. Hun tok examen artium ved Gjertsens skole i 1896 og anneneksamen ved universitetet  året etter. Høsten 1901 tok hun juridisk embetseksamen som en av tre kvinner, de to andre var [[Nanna Meyer]] og [[Gerd Blackstad]].


Etter å ha  vært fullmektig hos overrettssakfører, senere redaktør [[Thorstein Diesen (1862-1925)|Thorstein Diesen]], samt dommerfullmektig i Kristiania skifterett (1903-1904), ble Elise Sem i 1904 landets første kvinnelige overrettssakfører med egen forretning. Loven som ga adgang for at kvinner kunne bli overrettssakførere ble vedtatt i Stortinget 20. februar 1904, og samme dag som den trådte i kraft, 22. mars, 1904,  åpnet Elise Sem sitt kontor i [[Karl Johans gate]] 10 i Kristiania. Loven har siden blitt kalt ''Lex Elisiana''.
Etter å ha  vært fullmektig hos overrettssakfører, senere redaktør [[Thorstein Diesen (1862-1925)|Thorstein Diesen]], samt dommerfullmektig i Kristiania skifterett (1903-1904), ble Elise Sem i 1904 landets første kvinnelige overrettssakfører med egen forretning. Loven som ga adgang for at kvinner kunne bli overrettssakførere ble vedtatt i Stortinget 20. februar 1904, og samme dag som den trådte i kraft, 22. mars, 1904,  åpnet Elise Sem sitt kontor i [[Karl Johans gate]] 10 i Kristiania. Loven har siden blitt kalt ''Lex Elisiana''.
Linje 49: Linje 49:
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/e5d506ce50f1bace9ecbce34282459fe?index=0#0 Thordis Støren: Justitias gode tjenere : de første kvinnelige advokater . Oslo : Dreyer, 1987]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/e5d506ce50f1bace9ecbce34282459fe?index=0#0 Thordis Støren: Justitias gode tjenere : de første kvinnelige advokater . Oslo : Dreyer, 1987]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0478.html Hvem er Hvem 1948].
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0478.html Hvem er Hvem 1948].
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01052055035755|Elise Sem}}.
{{DEFAULTSORT:Sem,Elise}}
{{DEFAULTSORT:Sem,Elise}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Linje 57: Linje 62:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Mandal kommune]]
[[Kategori:Mandal kommune]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}

Navigasjonsmeny