Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 216
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Liv og virke) |
||
Linje 12: | Linje 12: | ||
Etter middelskolen i Mandal arbeidet Elise Sem i åtte år ved farens sorenskriverkontor før hun fortsatte utdannelsen i Kristiania. Hun tok examen artium ved Gjertsens skole i 1896 og anneneksamen ved universitetet året etter. Høsten 1901 tok hun juridisk embetseksamen som en av tre kvinner, de to andre var Nanna Meyer og Gerd Blackstad. | Etter middelskolen i Mandal arbeidet Elise Sem i åtte år ved farens sorenskriverkontor før hun fortsatte utdannelsen i Kristiania. Hun tok examen artium ved Gjertsens skole i 1896 og anneneksamen ved universitetet året etter. Høsten 1901 tok hun juridisk embetseksamen som en av tre kvinner, de to andre var Nanna Meyer og Gerd Blackstad. | ||
Etter å ha vært fullmektig hos overrettssakfører, senere redaktør [[Thorstein Diesen (1862-1925)|Thorstein Diesen]], samt dommerfullmektig i Kristiania skifterett ( | Etter å ha vært fullmektig hos overrettssakfører, senere redaktør [[Thorstein Diesen (1862-1925)|Thorstein Diesen]], samt dommerfullmektig i Kristiania skifterett (1903-1904), ble Elise Sem i 1904 landets første kvinnelige overrettssakfører med egen forretning. Loven som ga adgang for at kvinner kunne bli overrettssakførere ble vedtatt i Stortinget 20. februar 1904, og samme dag som den trådte i kraft, 22. mars, 1904, åpnet Elise Sem sitt kontor i [[Karl Johans gate]] 10 i Kristiania. Loven har siden blitt kalt ''Lex Elisiana''. | ||
I 1905 ble Elise Sem landets første kvinnelige aktor, da hun i Kristiania meddomsrett førte, og vant, en overgrepssak mot en politioverkonstabel. I 1911 prosederte hun sin første prøvesak for [[Høyesterett]], og 27. juli 1912 fikk hun som første kvinne autorisasjon som høyesterettsadvokat (den neste kvinnen som ble høyesterettsadvokat var [[Sigrid Stray]] i 1929). | I 1905 ble Elise Sem landets første kvinnelige aktor, da hun i Kristiania meddomsrett førte, og vant, en overgrepssak mot en politioverkonstabel. I 1911 prosederte hun sin første prøvesak for [[Høyesterett]], og 27. juli 1912 fikk hun som første kvinne autorisasjon som høyesterettsadvokat (den neste kvinnen som ble høyesterettsadvokat var [[Sigrid Stray]] i 1929). |