Elverum lærerskole: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Elverum lærerskole (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. jul. 2018 kl. 17:14

1 586 byte lagt til ,  4. jul. 2018
→‎Personer som har studert ved Elverum lærerskole
(18 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
== Eftestøls skole ==
== Eftestøls skole ==


{{thumb høyre|Eftestøl, Olav Andreas.JPG|Olav Eftestøl}}Olav A. Eftestøls skole var det andre private lærerseminaret i Norge. [[Viggo Ullmann]] hadde i 1888 grunnlagt det første friseminaret, i [[Seljord]]. I 1895 kom det private lærerskoler i [[Volda]] og på [[Notodden]], seinere andre. De seks offentlige lærerseminarene fikk dermed konkurranse. På [[Opplanda]] var det [[Hamar lærerskole|stiftsseminar på Hamar]], og det var nok dette som mest fikk merke utforderen i Elverum, bare tre mil lenger øst. Alt i 1896 hadde Elverum flere uteksaminerte enn Hamar, og slik holdt det fram.<ref>Dahl 1992, s. 23.</ref>
{{thumb høyre|Eftestøl, Olav Andreas.JPG|Olav Eftestøl}}
Olav A. Eftestøls skole var det andre private lærerseminaret i Norge. [[Viggo Ullmann]] hadde i 1888 grunnlagt det første friseminaret, i [[Seljord]]. I 1895 kom det private lærerskoler i [[Volda]] og på [[Notodden]], seinere andre. De seks offentlige lærerseminarene fikk dermed konkurranse. På [[Opplanda]] var det [[Hamar lærerskole|stiftsseminar på Hamar]], og det var nok dette som mest fikk merke utforderen i Elverum, bare tre mil lenger øst. Alt i 1896 hadde Elverum flere uteksaminerte enn Hamar, og slik holdt det fram.<ref>Dahl 1992, s. 23.</ref>


Skolehistorikeren [[Helge Dahl]] skriver om bakgrunnen for de nye privatseminarene: «Den liberale retning i tiden fremmet det private initiativ i skolelivet. I den høgre skolen hadde man mange og gode vitnemål om hva privatskolene kunnne drive det til. Folkehøgskolene kom inn i bildet med sine idealer om frihet, og det falt lett å vise til andre land, særlig Danmark. Kritikken mot statsskolene gikk politisk sett ut på at de var konservative og tjente makthaverne. De reproduserte et gammelt samfunn preget av embetsmennene. Pedagogisk fant man dem tungrodde og stivbente. De private skolene fikk det skussmål at de hadde en friskere ånd over seg og satte reformer ut i livet.»<ref>Dahl 1992, s. 13.</ref> Med seminarloven av 1890 åpna Stortinget opp for de private lærerskolene. Loven bygde i mangt på den store folkeskolereformen fra året før, som ville forbedre skolen gjennom større fagkrets, økt lesetid og friere pedagogikk.
Skolehistorikeren [[Helge Dahl]] skriver om bakgrunnen for de nye privatseminarene: «Den liberale retning i tiden fremmet det private initiativ i skolelivet. I den høgre skolen hadde man mange og gode vitnemål om hva privatskolene kunnne drive det til. Folkehøgskolene kom inn i bildet med sine idealer om frihet, og det falt lett å vise til andre land, særlig Danmark. Kritikken mot statsskolene gikk politisk sett ut på at de var konservative og tjente makthaverne. De reproduserte et gammelt samfunn preget av embetsmennene. Pedagogisk fant man dem tungrodde og stivbente. De private skolene fikk det skussmål at de hadde en friskere ånd over seg og satte reformer ut i livet.»<ref>Dahl 1992, s. 13.</ref> Med seminarloven av 1890 åpna Stortinget opp for de private lærerskolene. Loven bygde i mangt på den store folkeskolereformen fra året før, som ville forbedre skolen gjennom større fagkrets, økt lesetid og friere pedagogikk.
Linje 58: Linje 59:
{|class="sortable wikitable"
{|class="sortable wikitable"
|-
|-
! Navn
! Navn  
! Eksamen
! Eksamen  
! Yrkeskarriere
! Yrkeskarriere
! Samfunnsvirke
! Samfunnsvirke
|-
|-
|Olav Aukrust (1883-1929)
|[[Randi Marie Arneberg]]
|1925
|Lærer i [[Grue]], [[Brandval]] og [[Skedsmo]].
|
|-
|[[Olav Aukrust]] (1883-1929)
| 1906
| 1906
| Lærer i [[Folldal]] 1907-08, [[Lom]] 1908-10, Østfold folkehøgskole 1910-13, Gausdal folkehøgskule 1913–15 og Dovre folkehøgskule 1915–17
| Lærer i [[Folldal]] 1907-08, [[Lom]] 1908-10, Østfold folkehøgskole 1910-13, Gausdal folkehøgskule 1913–15 og Dovre folkehøgskule 1915–17
Linje 77: Linje 83:
| Lærar [[Vågå framhaldsskule]] 1914-22, [[Midtbyen skole]] på Hamar 1922-?
| Lærar [[Vågå framhaldsskule]] 1914-22, [[Midtbyen skole]] på Hamar 1922-?
| Underoffiser og lokalhistorikar (Lesja)
| Underoffiser og lokalhistorikar (Lesja)
|-
|[[Dagny Blichfeldt]] (1919-)
|1943
|Lærer ved [[Grorud skole]] i over 40 år.
|
|-
|-
|[[Kjell Borgen]] (1939-96)
|[[Kjell Borgen]] (1939-96)
Linje 87: Linje 98:
|Lærervikar i [[Åmot]] og [[Oslo]], [[Gjøvik skole]] 1902-?
|Lærervikar i [[Åmot]] og [[Oslo]], [[Gjøvik skole]] 1902-?
|Kommunepolitiker for Gjøvik Borgerparti, bibliotekar, formann i byens velforening, huseierforening etc.
|Kommunepolitiker for Gjøvik Borgerparti, bibliotekar, formann i byens velforening, huseierforening etc.
|-
|[[Berta Marie Børke]] (1897-1969)
|1921
|Lærer ved [[Hagelund skole]] på Nes fra 1921.
|
|-
|-
|[[Laurits Engelstad]] (1892-1978)
|[[Laurits Engelstad]] (1892-1978)
Linje 97: Linje 113:
|Lærer i [[Østre Toten]], [[Stange skole (Østre Toten)|Stange skole]] 1903-08, [[Hoffsvangen skole|Hoffsvangen]] 1908-15, [[Nordli skole|Nordli]] 1915-40.
|Lærer i [[Østre Toten]], [[Stange skole (Østre Toten)|Stange skole]] 1903-08, [[Hoffsvangen skole|Hoffsvangen]] 1908-15, [[Nordli skole|Nordli]] 1915-40.
|Underoffiser. Ble skutt av tyske styrker i 1940.
|Underoffiser. Ble skutt av tyske styrker i 1940.
|-
|[[Karl Birger Vodahl Gotaas]]
|1905
|Journalist og redaktør
|Mangeårig sjef for Høyres Pressekontor. Pressesjef i generalstaben under krigsoperasjonene i Norge i 1940.
|-
|-
|[[Edvard Grimstad]] (1886-1955)
|[[Edvard Grimstad]] (1886-1955)
|1907
|1907
|Lærer ved framhaldsskolen i Lesja (1907-08), deretter tilsett ved skoler i [[Alvdal]] (1908-10), [[Fåberg]] ([[Nordre Ål skole]], 1910-11), Skjåk (1911-14) og [[Stange kommune|Stange]] (1914-17). [[Ihle skole]] i [[Vestre Toten]] 1918-22 og arbeidde seinere i Lillehammer-skolen. I 1935 ble han tilsatt som bibliotekinspektør i Oppland.
|Lærer ved [[framhaldsskole]]n i Lesja (1907-08), deretter tilsett ved skoler i [[Alvdal]] (1908-10), [[Fåberg]] ([[Nordre Ål skole]], 1910-11), Skjåk (1911-14) og [[Stange kommune|Stange]] (1914-17). [[Ihle skole]] i [[Vestre Toten]] 1918-22 og arbeidde seinere i Lillehammer-skolen. I 1935 ble han tilsatt som bibliotekinspektør i Oppland.
|Samla folkeminne i Gudbrandsdalen for Universitetets folkeminnesamling. I 1930 ble han den første redaktøren av [[Årbok for Gudbrandsdalen]], styreformann i Gudbrandsdalen Boklag.  
|Samla folkeminne i Gudbrandsdalen for Universitetets folkeminnesamling. I 1930 ble han den første redaktøren av [[Årbok for Gudbrandsdalen]], styreformann i Gudbrandsdalen Boklag.  
|-
|-
Linje 117: Linje 138:
|Vikar i [[Sør-Fron]] 1912/13, lærerinne i Holt ved Tvedestrand 1913/14, ansatt ved [[Kilebu skole]] på [[Ørje]] fra 1914.  
|Vikar i [[Sør-Fron]] 1912/13, lærerinne i Holt ved Tvedestrand 1913/14, ansatt ved [[Kilebu skole]] på [[Ørje]] fra 1914.  
|
|
|-
|[[Thorvald Haugen]] (1884-1947)
|1907
|Lærer i Lom, Nord-Fron og Kongsberg. 1914-44 var han ved [[Hagelund skole]], [[Nes på Hedmarken]].
|Lokalpolitiker, ei rekke tillitsverv på Nes.
|-
|[[Ole Haugen-Flermoe]] (1878-1956)
|1898
|Lærer i Eidskog, Trysil og Gjøvik.
|Forfatter
|-
|-
|[[Gudrun Haug Hovden]] (1919-)
|[[Gudrun Haug Hovden]] (1919-)
Linje 162: Linje 193:
|Lærerinne ved [[Fagernes skole (Østre Toten)]] 1917-27
|Lærerinne ved [[Fagernes skole (Østre Toten)]] 1917-27
|Engasjert i ungdomslaget [[Vikværingen]].
|Engasjert i ungdomslaget [[Vikværingen]].
|-
|[[Kristian Bernhard Leine]] (1894-1982)
|1916
|Lærer på Rjukan fra 1918.
|Turninstruktør, gymnastikklærer.
|-
|-
|[[Solveig Lillevold]] (f. Kvile, 1905-1997)
|[[Solveig Lillevold]] (f. Kvile, 1905-1997)
Linje 172: Linje 208:
|Lærer, journalist i [[Stavanger Aftenblad]]
|Lærer, journalist i [[Stavanger Aftenblad]]
|Forfatter
|Forfatter
|-
|[[Adolf Ribsskog]] (1875-1945)
|1899
|Lærer, skolestyrer, ordfører
|Tok blant annet iniiativet til [[Steinkjer landsgymnas]]
|-
|[[Helga Ribsskog]]
|1903
|Ansatt ved [[Ruud skole (Rælingen)|Ruud Skole]] i Rælingen 1926-1927, og ved [[Asak skole]] i Skedsmo fra 1927-?.
|Medlem av Skedsmo vergeråd i flere år, i Skedsmo sykepleiekomite i to perioder og varakvinne for lærerinnenes representant i Skedsmo skolestyre.
|-
|[[Anna Røsholm]]
|1913
|Hun var ansatt ved Gjellerås og Sagdalen skoler i Skedsmo 1916-1922.
|
|-
|-
|[[Helge Skeie]] (1886-1968)
|[[Helge Skeie]] (1886-1968)
Linje 248: Linje 299:
|Venstre-politiker, ordfører i Åsen 1938-42 og 1945.
|Venstre-politiker, ordfører i Åsen 1938-42 og 1945.
|-
|-
|[[Gjertrud Grøtnes Aarsand]] (1893-1980)
|1917
|Lærerinne i bl.a. Vardø (1922-24) og Avaldsnes.
|Aktiv foreningskvinne (avhold, kristelig arbeid, husmorlag), poståpner på Avaldsnes.
|-
|[[Peder Aarum]] (1894-?)
|1916
|Lærer ved Sarpsborg folkeskole fra 1919.
|
|}
|}


Linje 269: Linje 329:
== Kilder og litteratur==
== Kilder og litteratur==


*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111600023 Bæra, Gunnar: Elverum lærerhøgskole : en bibliografi (2. utg), Elverum 1991.]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111600023 Bæra, Gunnar: Elverum lærerhøgskole : en bibliografi (2. utg), Elverum 1991.]
*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007092600073 Dahl, Helge: Fra privatseminar til høgskole : Elverum lærerhøgskole 1892-1992, Elverum 1992]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092600073 Dahl, Helge: Fra privatseminar til høgskole : Elverum lærerhøgskole 1892-1992, Elverum 1992]
*{{folketelling bosted land|bf01037064000309|Folkvang|1900|Elverum herred}}.
*{{folketelling bosted land|bf01037064000309|Folkvang|1900|Elverum herred}}.
*{{folketelling bosted land|bf01036411002278|Østlie|1910|Elverum herred}}. Seminarelevene Nils Indseth og Jakob Sande bodde på garden Østlie.
*{{folketelling bosted land|bf01036411002278|Østlie|1910|Elverum herred}}. Seminarelevene Nils Indseth og Jakob Sande bodde på garden Østlie.
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
94 684

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/488537...1109460»

Navigasjonsmeny