Emanuel Winge: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Han tok i 1845 [[examen artium]] og ble i 1851 [[cand.med.]] Winge ble under den store [[kolera|koleraepediemien]] i Christiania i 1853 ansatt ved ett av sykehusene der, hvoretter han i 1854 ble skipslege på [[fregatt|fregatten]]  «Freya». Etter reiser i utlandet med offentlig støtte 1857-1858, ble Winge sistnevnte år utnevnt til Norges første prosektor i patologi ved [[Rikshospitalet]], hvor han også foreleste for studentene. I 1859 ledsaget han spedalskhetens mester Rudolf Virchow, da denne på oppdrag av den norske regjering gjorde en reise for å studere sykdommen i [[Bergenhus stiftamt|Bergenhus]] og [[Trondheims stiftamt]].
Han tok i 1845 [[examen artium]] og ble i 1851 [[cand.med.]] Winge ble under den store [[kolera|koleraepediemien]] i Christiania i 1853 ansatt ved ett av sykehusene der, hvoretter han i 1854 ble skipslege på [[fregatt|fregatten]]  «Freya». Etter reiser i utlandet med offentlig støtte 1857-1858, ble Winge sistnevnte år utnevnt til Norges første prosektor i patologi ved [[Rikshospitalet]], hvor han også foreleste for studentene. I 1859 ledsaget han spedalskhetens mester Rudolf Virchow, da denne på oppdrag av den norske regjering gjorde en reise for å studere sykdommen i [[Bergenhus stiftamt|Bergenhus]] og [[Trondheims stiftamt]].


Winge ble i 1866 landets første professor i patologi (sykdomslære) og patologisk anatomi. Han gikk over til et nytt professorat i indremedisin i 1869, patologi-professoratet overtatt av Hjalmar Heiberg. De to (Heiberg og Winge) hadde i 1869 oppdaget Den Winge-Heibergske infektiøse endokarditt (sammenhengen mellom betennelse og endokarditt, altså en feil på hjerteklaffen).[3][4] Fra 1873 var han i redaksjonen for Norsk magasin for lægevidenskaben. Han ble æresdoktor i 1877 ved Universitetet i Uppsala. Etter hans død i 1894 ble professoratet i patologi overtatt av Søren Bloch Laache (1854–1941).
Winge ble i 1866 landets første professor i patologi (sykdomslære) og patologisk anatomi. Han gikk over til et nytt professorat i indremedisin og til overlegestillingen i 1869 patologi-professoratet overtatt av Hjalmar Heiberg. De to (Heiberg og Winge) hadde i 1869 oppdaget Den Winge-Heibergske infektiøse endokarditt (sammenhengen mellom betennelse og endokarditt, altså en feil på hjerteklaffen).[3][4] Fra 1873 var han i redaksjonen for Norsk magasin for lægevidenskaben. Han ble æresdoktor i 1877 ved Universitetet i Uppsala. Etter hans død i 1894 ble professoratet i patologi overtatt av Søren Bloch Laache (1854–1941).


Winge giftet seg i 1864 med Hulda Sophie Hübert (1835–1913). Blant deres barn var legen Gerhard Johan Winge (1867–1945) som var far til møbeldesigneren Bendt Winge (1907–1983).
Winge giftet seg i 1864 med Hulda Sophie Hübert (1835–1913). Blant deres barn var legen Gerhard Johan Winge (1867–1945) som var far til møbeldesigneren Bendt Winge (1907–1983).
Administratorer, Skribenter
44 869

redigeringer