Administratorer, Skribenter
44 869
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Emanuel Winge|Emanuel Fredrik Hagbarth Winge]]''' (født 20. desember 1827 i [[Stavern|Fredriksvern]], død 18. november 1894 i [[Kristiania]]) var lege og professor i medisin. Foreldrene var marinekaptein Gerhard (Gert) Johan Winge og Karen (Kaja) Helene, f. Lerche. Emanuel Winge giftet seg i Christiania 11. november 1864 med Hulda Sophie Hübert (1835–1913). Blant deres barn var legen Gerhard Johan Winge (1867–1945), som var faren til møbeldesigneren Bendt Winge (1907–1983). Ifølge Folketellingen 1865 bodde Winge i [[ | '''[[Emanuel Winge|Emanuel Fredrik Hagbarth Winge]]''' (født 20. desember 1827 i [[Stavern|Fredriksvern]], død 18. november 1894 i [[Kristiania]]) var lege og professor i medisin. Foreldrene var marinekaptein Gerhard (Gert) Johan Winge og Karen (Kaja) Helene, f. Lerche. Emanuel Winge giftet seg i Christiania 11. november 1864 med Hulda Sophie Hübert (1835–1913). Blant deres barn var legen Gerhard Johan Winge (1867–1945), som var faren til møbeldesigneren Bendt Winge (1907–1983). Ifølge Folketellingen 1865 bodde Winge i [[Nedre Torggate]]), mens han ifølge Folketellingen 1885 hadde adresse i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 29 og ifølge Folketellingen 1891 var bosatt i [[St. Olafs plass (Oslo)|St. Olafs plass]] 1 - alle i hovedstaden. | ||
Han tok i 1845 [[examen artium]] og ble i 1851 [[cand.med.]] Winge ble under den store [[kolera|koleraepediemien]] i Christiania i 1853 ansatt ved ett av sykehusene der, hvoretter han i 1854 ble skipslege på [[fregatt|fregatten]] «Freya». Etter reiser i utlandet med offentlig støtte 1857-1858, ble Winge sistnevnte år utnevnt til Norges første prosektor i patologi ved [[Rikshospitalet]], hvor han også foreleste for studentene. I 1859 ledsaget han spedalskhetens mester Rudolf Virchow, da denne på oppdrag av den norske regjering gjorde en reise for å studere sykdommen i [[Bergenhus stiftamt|Bergenhus]] og [[Trondheims stiftamt]]. Winge ble i 1866 landets første professor i generell patologi og patologisk anatomi. Han følte seg imidlertid mer som kliniker enn som patolog. Winge var «klinikeren ved seksjonsbordet». Han gikk i 1869 over til et nytt professorat i indremedisin og til en stilling som overlege ved Rikshospitalets medisinske avdeling. Hjalmar Heiberg og Winge hadde samme år oppdaget ''Den Winge-Heibergske infektiøse endokarditt'' (sammenhengen mellom betennelse og endokarditt, altså en feil på hjerteklaffen). | Han tok i 1845 [[examen artium]] og ble i 1851 [[cand.med.]] Winge ble under den store [[kolera|koleraepediemien]] i Christiania i 1853 ansatt ved ett av sykehusene der, hvoretter han i 1854 ble skipslege på [[fregatt|fregatten]] «Freya». Etter reiser i utlandet med offentlig støtte 1857-1858, ble Winge sistnevnte år utnevnt til Norges første prosektor i patologi ved [[Rikshospitalet]], hvor han også foreleste for studentene. I 1859 ledsaget han spedalskhetens mester Rudolf Virchow, da denne på oppdrag av den norske regjering gjorde en reise for å studere sykdommen i [[Bergenhus stiftamt|Bergenhus]] og [[Trondheims stiftamt]]. Winge ble i 1866 landets første professor i generell patologi og patologisk anatomi. Han følte seg imidlertid mer som kliniker enn som patolog. Winge var «klinikeren ved seksjonsbordet». Han gikk i 1869 over til et nytt professorat i indremedisin og til en stilling som overlege ved Rikshospitalets medisinske avdeling. Hjalmar Heiberg og Winge hadde samme år oppdaget ''Den Winge-Heibergske infektiøse endokarditt'' (sammenhengen mellom betennelse og endokarditt, altså en feil på hjerteklaffen). | ||