Skribenter
1 862
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Embetseksamen''' var fram til 1990 navnet på den avsluttende eksamen i et embetsstudium, det vil si et studium som ga kompetanse som embetsmann innen jus, filologi, realfag, teol...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Konseptet ble innført i [[Danmark-Norge]] i 1672, med den medisinske doktorgraden som det første studiet som ble avslutta med en embetseksamen. I 1675 kom teologisk embetseksamen, som ble en forutsetning for å virke som prest. I 1683 ble det også innført krav om embetseksamen for å være rektor ved en [[latinskole]] i Danmark, og tilsvarende regel kom noe senere i Norge. Juridisk embetseksamen ble innført i 1736. | Konseptet ble innført i [[Danmark-Norge]] i 1672, med den medisinske doktorgraden som det første studiet som ble avslutta med en embetseksamen. I 1675 kom teologisk embetseksamen, som ble en forutsetning for å virke som prest. I 1683 ble det også innført krav om embetseksamen for å være rektor ved en [[latinskole]] i Danmark, og tilsvarende regel kom noe senere i Norge. Juridisk embetseksamen ble innført i 1736. | ||
De enkelte embetseksamener hadde opprinnelig ulike navn, og det var først etter 1814 at de fikk fellesnavnet embetseksamen i Norge. En | De enkelte embetseksamener hadde opprinnelig ulike navn, og det var først etter 1814 at de fikk fellesnavnet embetseksamen i Norge. En skilte mellom embetseksamen av lavere grad ([[cand.mag]]) og av høyere grad ([[cand.theol]], [[cand.jur.]], [[cand.med.]], [[cand.philol]] osv.). | ||
Ordningen ble avskaffa i ''[[universitetsloven av 1989]]'', med virkning fra året etter, men begrepet brukes ofte mer uformelt om avsluttende eksamner i de tradisjonelle embetsfagene. | Ordningen ble avskaffa i ''[[universitetsloven av 1989]]'', med virkning fra året etter, men begrepet brukes ofte mer uformelt om avsluttende eksamner i de tradisjonelle embetsfagene. | ||