Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
→Liv
m (pirk) |
(→Liv) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Liv== | ==Liv== | ||
Emil Stang avla [[examen artium]] i 1853 og | Emil Stang avla [[examen artium]] i 1853 og begynte på jusstudier. I 1860 ble han formann i [[Det Norske Studentersamfund]]; faren hadde blitt det i 1829. Den juridiske embetseksamenen avla han i 1858, og han begynte så å jobbe som fullmektig og etter hvert overrettssakfører i [[C.J. Michelets sakførerforretning]]. Da han fikk bevilling som høyesterettsadvoka i 1862 overtok han forretningen. | ||
Han holdt seg utafor rikspolitikken så lenge faren var aktiv, det vil si fram til Frederik Stang trakk seg som statsminister i 1880, men allerede som ung gutt begynte han å snakke om politikk med faren. Han ble etterhvert Frederik Stangs fortrolige samtalepartner, og fikk dermed grundig opplæring som politiker. Han begynte så smått lokal i 1870-åra, som medlem av Christiania bystyre 1877–1889. Han ble etter hvert også medlem av havnelovkommisjonen, direksjonene for [[Hovedbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Østfoldbanen|Smaalensbanen]], tilsynskomiteen for forsørgelsesskoler, skipsregisterkomiteen og aksjelovkommisjonen. I 1860-åra hadde han også kommet inn som medredaktør for ''[[Ugeblad for Lovkyndighed]]''. Da det ble fusjonert med ''[[Norsk Retstidende]]'' i 1871 ble han eneredaktør, noe han var helt fram til 1907. | Han holdt seg utafor rikspolitikken så lenge faren var aktiv, det vil si fram til Frederik Stang trakk seg som statsminister i 1880, men allerede som ung gutt begynte han å snakke om politikk med faren. Han ble etterhvert Frederik Stangs fortrolige samtalepartner, og fikk dermed grundig opplæring som politiker. Han begynte så smått lokal i 1870-åra, som medlem av Christiania bystyre 1877–1889. Han ble etter hvert også medlem av havnelovkommisjonen, direksjonene for [[Hovedbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Østfoldbanen|Smaalensbanen]], tilsynskomiteen for forsørgelsesskoler, skipsregisterkomiteen og aksjelovkommisjonen. I 1860-åra hadde han også kommet inn som medredaktør for ''[[Ugeblad for Lovkyndighed]]''. Da det ble fusjonert med ''[[Norsk Retstidende]]'' i 1871 ble han eneredaktør, noe han var helt fram til 1907. | ||