Emil Stang (1834–1912): Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 34: Linje 34:
Som følge av valget leverte Stang avskjeddsøknad i januar 1895. Kongen nekta å utnevne en ny regjering utgått fra Venstre på grunn av deres program. Dermed ble Stang sittende inntil videre. Kongen henstilte til ham om å trekke avskjedsøknaden, noe Stang var villig til å gjøre. Men han møtte motstand i egne rekker. Samtidig ble svenske stadig mer norskfiendtlige, med pålegg til den svenske regjeringa om å si opp mellomriksloven, å forhøye krigskreditivene og å revidere hele unionen. Venstre så at det lå et stort problem i at Norge ikke hatt et forsvar som kunne stå imot Sverige dersom konflikten skulle tilspisse seg.  
Som følge av valget leverte Stang avskjeddsøknad i januar 1895. Kongen nekta å utnevne en ny regjering utgått fra Venstre på grunn av deres program. Dermed ble Stang sittende inntil videre. Kongen henstilte til ham om å trekke avskjedsøknaden, noe Stang var villig til å gjøre. Men han møtte motstand i egne rekker. Samtidig ble svenske stadig mer norskfiendtlige, med pålegg til den svenske regjeringa om å si opp mellomriksloven, å forhøye krigskreditivene og å revidere hele unionen. Venstre så at det lå et stort problem i at Norge ikke hatt et forsvar som kunne stå imot Sverige dersom konflikten skulle tilspisse seg.  


I juni 1895 vedtok Storting en dagsorden med stort flertall der det ble sagt at burde søkes innleda forhandlnger mellom rikene om konsulatvesen og utenriksstyre. Man forsøkte å danne koalisjonsregjering på dette grunnlaget, uten å lykkes. Lørningen kom fra den norske statsministeren i Stockholm, [[Gregers Winther Wulfsberg Gram (1846–1929)|Gregers Winther Wulfsberg Gram]]. Han fikk tilslutning fra [[Francis Hagerup]] til sitt arbeid med å sette sammen et regjeringskollegium med representanter for Høyre, Venstre og moderate som kongen kunne godkjenne. Stang fikk under en middag hjemme hos seg selv en melding i hånda om arbeidet som hadde foregått bak kulissene, og at en ny regjering var klar. Den 14. oktober 1895 ble regjeringa Stang formelt meddelt avskjed.
I juni 1895 vedtok Storting en dagsorden med stort flertall der det ble sagt at burde søkes innleda forhandlnger mellom rikene om konsulatvesen og utenriksstyre. Man forsøkte å danne koalisjonsregjering på dette grunnlaget, uten å lykkes. Løsningen kom fra den norske statsministeren i Stockholm, [[Gregers Winther Wulfsberg Gram (1846–1929)|Gregers Winther Wulfsberg Gram]]. Han fikk tilslutning fra [[Francis Hagerup]] til sitt arbeid med å sette sammen et regjeringskollegium med representanter for Høyre, Venstre og moderate som kongen kunne godkjenne. Stang fikk under en middag hjemme hos seg selv en melding i hånda om arbeidet som hadde foregått bak kulissene, og at en ny regjering var klar. Den 14. oktober 1895 ble regjeringa Stang formelt meddelt avskjed.


I 1894 hadde ikke Stang vært valgbar til Stortinget ettersom han satt som statsminister. Han ble utnevnt til [[lagmann]] i [[Borgarting lagmannsrett|Borgarting]] og [[Agder lagmannsrett|Agder]]. I 1896 ble han så ekstraordinær [[assessor]] i [[Høyesterett]], og fra 1901 ble han fast assessor der. Han ble valgt inn på Stortinget igjen i 1898, og var parlamentarisk leder og partiformann. I 1900 frasa han seg gjenvalg, og han var senere ikke aktiv i politikken.  I 1904 gikk han av som høyesterettsassessor av helsemessige årsaker.  
I 1894 hadde ikke Stang vært valgbar til Stortinget ettersom han satt som statsminister. Han ble utnevnt til [[lagmann]] i [[Borgarting lagmannsrett|Borgarting]] og [[Agder lagmannsrett|Agder]]. I 1896 ble han så ekstraordinær [[assessor]] i [[Høyesterett]], og fra 1901 ble han fast assessor der. Han ble valgt inn på Stortinget igjen i 1898, og var parlamentarisk leder og partiformann. I 1900 frasa han seg gjenvalg, og han var senere ikke aktiv i politikken.  I 1904 gikk han av som høyesterettsassessor av helsemessige årsaker.  
Skribenter
95 756

redigeringer