Veiledere, Administratorer
173 389
redigeringer
m
Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »
(→Liv) |
m (Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert ») |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Emil Stang avla [[examen artium]] i 1853 og begynte på jusstudier. I 1860 ble han formann i [[Det Norske Studentersamfund]]; faren hadde blitt det i 1829. Den juridiske embetseksamenen avla han i 1858, og han begynte så å jobbe som fullmektig og etter hvert overrettssakfører i [[C.J. Michelets sakførerforretning]]. Da han fikk bevilling som høyesterettsadvoka i 1862 overtok han forretningen. | Emil Stang avla [[examen artium]] i 1853 og begynte på jusstudier. I 1860 ble han formann i [[Det Norske Studentersamfund]]; faren hadde blitt det i 1829. Den juridiske embetseksamenen avla han i 1858, og han begynte så å jobbe som fullmektig og etter hvert overrettssakfører i [[C.J. Michelets sakførerforretning]]. Da han fikk bevilling som høyesterettsadvoka i 1862 overtok han forretningen. | ||
Han holdt seg utafor rikspolitikken så lenge faren var aktiv, det vil si fram til Frederik Stang trakk seg som statsminister i 1880, men allerede som ung gutt begynte han å snakke om politikk med faren. Han ble | Han holdt seg utafor rikspolitikken så lenge faren var aktiv, det vil si fram til Frederik Stang trakk seg som statsminister i 1880, men allerede som ung gutt begynte han å snakke om politikk med faren. Han ble etter hvert | ||
Frederik Stangs fortrolige samtalepartner, og fikk dermed grundig opplæring som politiker. Han begynte så smått lokal i 1870-åra, som medlem av Christiania bystyre 1877–1889. Han ble etter hvert også medlem av havnelovkommisjonen, direksjonene for [[Hovedbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og [[Østfoldbanen|Smaalensbanen]], tilsynskomiteen for forsørgelsesskoler, skipsregisterkomiteen og aksjelovkommisjonen. I 1860-åra hadde han også kommet inn som medredaktør for ''[[Ugeblad for Lovkyndighed]]''. Da det ble fusjonert med ''[[Norsk Retstidende]]'' i 1871 ble han eneredaktør, noe han var helt fram til 1907. | |||
Stortingskarrieren begynte i 1882, da han ble valgt inn for Christiania. Det var strid om godkjennelsen av valget av Stang, men det gikk gjennom. Hans jomfrutale i riksforsamlinga ble holdt i anledning fullmaktsdebatten, og han var da blitt høyregruppas ubestridte leder. Da [[Christian Selmers ministerium]] måtte gå av etter [[riksrett]]sdommene i 1884 lå det an til at Stang skulle ta over som statsminister. Men høyresida frykta at de ville miste sin sterkeste mann på Stortinget. Dermed ble det i stedet [[Schweigaard/Løvenskiold-ministeriet]] som tok over etter Stang. [[Christian Schweigaard]] var en av Stangs venner og nære medarbeidere. Dette ministeriet kom det ikke mye ut av; det ble sittende snaut to måneder og er kjent som «aprilministeriet». | Stortingskarrieren begynte i 1882, da han ble valgt inn for Christiania. Det var strid om godkjennelsen av valget av Stang, men det gikk gjennom. Hans jomfrutale i riksforsamlinga ble holdt i anledning fullmaktsdebatten, og han var da blitt høyregruppas ubestridte leder. Da [[Christian Selmers ministerium]] måtte gå av etter [[riksrett]]sdommene i 1884 lå det an til at Stang skulle ta over som statsminister. Men høyresida frykta at de ville miste sin sterkeste mann på Stortinget. Dermed ble det i stedet [[Schweigaard/Løvenskiold-ministeriet]] som tok over etter Stang. [[Christian Schweigaard]] var en av Stangs venner og nære medarbeidere. Dette ministeriet kom det ikke mye ut av; det ble sittende snaut to måneder og er kjent som «aprilministeriet». | ||