Skribenter
95 756
redigeringer
→Emma Hjorths Hjem
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
I 1903 kjøpte Emma Hjorth [[Tokerud (gård i Bærum)|Tokerud gård]] i Vestre Bærum og virksomheten ble etablert der. Til å finanisere kjøpet og etablering av driften der hadde hun gjennomført store innsamlinger og lotterier, hun har vært en betydelig pengeinnsamler. Hun arbeidet ikke selv på institusjonen. Hun ansatte sin svigerinne som også var lærer, som bestyrerinne og satt selv på kontor i Kristiania og drev administrasjon og innsamling. | I 1903 kjøpte Emma Hjorth [[Tokerud (gård i Bærum)|Tokerud gård]] i Vestre Bærum og virksomheten ble etablert der. Til å finanisere kjøpet og etablering av driften der hadde hun gjennomført store innsamlinger og lotterier, hun har vært en betydelig pengeinnsamler. Hun arbeidet ikke selv på institusjonen. Hun ansatte sin svigerinne som også var lærer, som bestyrerinne og satt selv på kontor i Kristiania og drev administrasjon og innsamling. | ||
De innsamlede midlene gikk til å utvikle virksomheten, som legater, husbbygging, utstyr og lignende, mens selve driften ble dekket av kurprisen, som ble betalt av familiene eller av fattigvesenet. På tunet var det to hovedbygninger i [[sveitserstil]], [[stabbur]], [[drengestue]], og en stor, sammenbygd uthusbygning. I 1910 kunne hjemmet ta i mot 100 brukere. Emma Hjorth mente fra starten av at omsorgen for psykisk utviklingshemmede var en statlig oppgave, og i 1915 forærte hun institusjonen til staten. To år tidligere hadde hun mistet sin bror og viktige støttespiller Johan Anton som også var pleiehjemmets tilsynsfører. Pleiehjemmet besto av 17 bygninger, 200 mål dyrket mark, tre store haver og ca. 500 mål skog og beitemark. | De innsamlede midlene gikk til å utvikle virksomheten, som legater, husbbygging, utstyr og lignende, mens selve driften ble dekket av kurprisen, som ble betalt av familiene eller av fattigvesenet. Legatene kunne betale for beboere som ingen kunne betale for. På tunet var det to hovedbygninger i [[sveitserstil]], [[stabbur]], [[drengestue]], og en stor, sammenbygd uthusbygning. I 1910 kunne hjemmet ta i mot 100 brukere. Emma Hjorth mente fra starten av at omsorgen for psykisk utviklingshemmede var en statlig oppgave, og i 1915 forærte hun institusjonen til staten. To år tidligere hadde hun mistet sin bror og viktige støttespiller Johan Anton som også var pleiehjemmets tilsynsfører. Pleiehjemmet besto av 17 bygninger, 200 mål dyrket mark, tre store haver og ca. 500 mål skog og beitemark. | ||
Institusjonen fikk etter Emma Hjorths død navnet [[Emma Hjorths Hjem]]. Institusjonen ble nedlagt i [[1996]] og [[Emma Hjorth Museum]] ble etablert i [[1998]]. | Institusjonen fikk etter Emma Hjorths død navnet [[Emma Hjorths Hjem]]. Institusjonen ble nedlagt i [[1996]] og [[Emma Hjorth Museum]] ble etablert i [[1998]]. | ||