Endre Qvie Berner (1893–1983): Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 12: Linje 12:
I 1934 ble Endre Berner utnevnt til professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo]], som han var tilknyttet til han gikk av med pensjon i 1962, bortsett fra et sabbatsår ved Imperial College i London 1954–1955. Også etter at han gikk av, og helt til sin død i 1983, var han i virksomhet på Blindern.   
I 1934 ble Endre Berner utnevnt til professor i kjemi ved [[Universitetet i Oslo]], som han var tilknyttet til han gikk av med pensjon i 1962, bortsett fra et sabbatsår ved Imperial College i London 1954–1955. Også etter at han gikk av, og helt til sin død i 1983, var han i virksomhet på Blindern.   


Særlig kjent som kjemiker ble  Berner kanskje først og fremst kjent på grunn av sin Lærebok i organisk kjemi som kom ut i 1942, som den første norske læreboken innen dette emnet. Boken ble mye benyttet, og siste utgave som så sent som i 1964.  
Særlig kjent som kjemiker ble  Berner kanskje først og fremst kjent på grunn av sin ''Lærebok i organisk kjemi'' som kom ut i 1942, som den første norske læreboken innen dette emnet. Boken ble mye benyttet, og siste utgave som så sent som i 1964.  


Som forsker var Berners tidlige arbeider  basert på stereokjemiske problemstillinger. Etter krigen dreide hans forskning seg hovedsakelig om organisk syntese. Som pensjonist fikk han anledning til å arbeide med moderne metoder som NMR-spektroskopi.
Som forsker var Berners tidlige arbeider  basert på stereokjemiske problemstillinger. Etter krigen dreide hans forskning seg hovedsakelig om organisk syntese. Som pensjonist fikk han anledning til å arbeide med moderne metoder som NMR-spektroskopi.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 400

redigeringer