Engabreen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(legger til bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Engabreen juni 2023.jpg|Engabreen sommeren 2023 sett fra nordsiden av Holandsfjorden i sørøstligretning.|Aurora Revå Olsen.} | {{thumb|Engabreen juni 2023.jpg|Engabreen sommeren 2023 sett fra nordsiden av Holandsfjorden i sørøstligretning.|Aurora Revå Olsen.}} | ||
{{thumb|Engabreturistar Lindahl2.jpeg|Breturisme er ikke noe nytt fenomen. Her turister på Holandsfjorden ved Engabreen i 1880- eller 1890-åra.|Axel Lindahl}} | {{thumb|Engabreturistar Lindahl2.jpeg|Breturisme er ikke noe nytt fenomen. Her turister på Holandsfjorden ved Engabreen i 1880- eller 1890-åra.|Axel Lindahl}} | ||
'''[[Engabreen]]''' i [[Meløy kommune]] er den største utløperen fra [[Svartisen]]s vestre del. Tidligere strakk den seg nesten helt ned til [[Holandsfjorden]]. I 1930-åra begynte den å trekke seg tilbake, og i 1960-åra var den omkring to kilometer fra fjorden. Foran breen ble [[Engabrevatnet]] danna av smeltevannet som la seg i fordypninga breen hadde gravd ut. Før den trakk seg tilbake var den et populært mål for cruiseskip, men man må nå inn i landet for å se den skikkelig. | '''[[Engabreen]]''' i [[Meløy kommune]] er den største utløperen fra [[Svartisen]]s vestre del. Tidligere strakk den seg nesten helt ned til [[Holandsfjorden]]. I 1930-åra begynte den å trekke seg tilbake, og i 1960-åra var den omkring to kilometer fra fjorden. Foran breen ble [[Engabrevatnet]] danna av smeltevannet som la seg i fordypninga breen hadde gravd ut. Før den trakk seg tilbake var den et populært mål for cruiseskip, men man må nå inn i landet for å se den skikkelig. |
Sideversjonen fra 25. jun. 2023 kl. 13:26
Engabreen i Meløy kommune er den største utløperen fra Svartisens vestre del. Tidligere strakk den seg nesten helt ned til Holandsfjorden. I 1930-åra begynte den å trekke seg tilbake, og i 1960-åra var den omkring to kilometer fra fjorden. Foran breen ble Engabrevatnet danna av smeltevannet som la seg i fordypninga breen hadde gravd ut. Før den trakk seg tilbake var den et populært mål for cruiseskip, men man må nå inn i landet for å se den skikkelig.
Under breen er det bygd et vanninntak for kraftverk. Et glasiologisk forskningslaboratorium ble åpna under breen i 1995, og dette gir forskere adgang til bresåla under 200 meter is. Dette er det eneste stedet i verden hvor en kan gjøre direkte observasjoner under så tjukk is.