Skribenter
95 756
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Engebret Soot (1786–1859)|Engebret Soot]]''' (født [[26. mai]] [[1786]], død [[3. mars]] [[1859]]) var ingeniør og kanalbygger. | '''[[Engebret Soot (1786–1859)|Engebret Soot]]''' (født [[26. mai]] [[1786]], død [[3. mars]] [[1859]]) var ingeniør og kanalbygger. | ||
Han var en av Norges første kanalbyggere og anla tømmerkanalene ved [[Otteid-anlegget|Otteid]] og Mangen–Grasmo (også kalt [[ | Han var en av Norges første kanalbyggere og anla tømmerkanalene ved [[Otteid-anlegget|Otteid]] og Mangen–Grasmo (også kalt [[Sootkanalen]]), samt startet også byggingen av [[Haldenkanalen]]. | ||
Han ble født på husmannsplassen Soot under Søndre Mangen i [[Aurskog]], sønn av Ole Jensen og Giøran Gudmundsdatter. Han hadde ingen formell teknisk utdannelse, men lærte gjennom sitt virke og var oppmerksom og kreativ. Han startet som smed og tømmermann, og var tidlig interessert i å utnytte vannkraften. I årene 1816 til 1825 arbeidet han som oppsynsmann på Mangskogen for grosserer Mamen i [[Halden|Fredrikshald]] (nå Halden), og i årene 1827 til 1846 var han fløtningsinspektør i [[Haldensvassdraget]]. | Han ble født på husmannsplassen Soot under Søndre Mangen i [[Aurskog]], sønn av Ole Jensen og Giøran Gudmundsdatter. Han hadde ingen formell teknisk utdannelse, men lærte gjennom sitt virke og var oppmerksom og kreativ. Han startet som smed og tømmermann, og var tidlig interessert i å utnytte vannkraften. I årene 1816 til 1825 arbeidet han som oppsynsmann på Mangskogen for grosserer Mamen i [[Halden|Fredrikshald]] (nå Halden), og i årene 1827 til 1846 var han fløtningsinspektør i [[Haldensvassdraget]]. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Dette medførte at de store skogsområdene økte veldig i verdi, særlig i Mangen-området, og det ble en rekke nye arbeidsplasser både her og i Halden. | Dette medførte at de store skogsområdene økte veldig i verdi, særlig i Mangen-området, og det ble en rekke nye arbeidsplasser både her og i Halden. | ||
Soot var utradisjonell i slusebyggingen. I stedet for murte slusekamre med huggen stein, som ville bli for kostbart, tok Soot ibruk stein fra elveleiet og | Soot var utradisjonell i slusebyggingen. I stedet for murte slusekamre med huggen stein, som ville bli for kostbart, tok Soot ibruk stein fra elveleiet og [[rosentorv]]. Han tilpasset formen til terrenget for å utnytte dette best, men sørget for at alle inneholdt like mye vann, ellers ville ikke anlegget fungere. Denne byggemetoden som skulle bli hans varemerke og var både originalt og rimelig. | ||
I 1854 ble Soot tildelt [[Medaljen for borgerdåd|Borgerdådsmedaljen]] i sølv av kong [[Oscar I]] for sine mangeårige «fortjenestefulde Virksomhet i Vandbygningsfaget». | I 1854 ble Soot tildelt [[Medaljen for borgerdåd|Borgerdådsmedaljen]] i sølv av kong [[Oscar I]] for sine mangeårige «fortjenestefulde Virksomhet i Vandbygningsfaget». | ||