Enighetsfabrikken (Stor-Elvdal): Forskjell mellom sideversjoner

lenke til Kurud i Vang
Ingen redigeringsforklaring
(lenke til Kurud i Vang)
Linje 7: Linje 7:
Engebret og Anne vendte hjem, og i 1785 kom driften i gang med de to som lærere og ledere for hvert sitt felt. Fabrikken fikk stor oppmerksomhet i samtiden, men viste seg å ikke være selvbærende som foretak. Det ser ut til å ha vært for lite startkapital tilgjengelig. Innen 1785 var det kun  reist kun 4300 rd. Til sammenlikning hadde en tilsvarende fabrikk i Moss reist 7000 rd., som også ble regnet som lite. Det ble pekt på lite plass, dårlig tilgang på råvarer, arbeidskraft og næringsmidler til en overkommelig pris. Kombinasjonen av produksjonsbedrift og skole gjorde at enighetsfabrikken utdannet sine egne konkurrenter. Det var kun farver-delen av produksjonen som kastet av seg, men etter at en utenforstående farver hadde etablert seg i nabolaget, ble heller ikke dette tilstrekkelig for videre overlevelse.  
Engebret og Anne vendte hjem, og i 1785 kom driften i gang med de to som lærere og ledere for hvert sitt felt. Fabrikken fikk stor oppmerksomhet i samtiden, men viste seg å ikke være selvbærende som foretak. Det ser ut til å ha vært for lite startkapital tilgjengelig. Innen 1785 var det kun  reist kun 4300 rd. Til sammenlikning hadde en tilsvarende fabrikk i Moss reist 7000 rd., som også ble regnet som lite. Det ble pekt på lite plass, dårlig tilgang på råvarer, arbeidskraft og næringsmidler til en overkommelig pris. Kombinasjonen av produksjonsbedrift og skole gjorde at enighetsfabrikken utdannet sine egne konkurrenter. Det var kun farver-delen av produksjonen som kastet av seg, men etter at en utenforstående farver hadde etablert seg i nabolaget, ble heller ikke dette tilstrekkelig for videre overlevelse.  


I 1792 hadde Anne Olsdatter Sætre reist med sin familie til Trondheim, mens Engebret Olsen Vestgård forpaktet den videre driften av fabrikken. Han ser ut til å ha avviklet tekstilproduksjonen, men fortsatte det mer lønnsomme farveriet. Blant annet hadde han latt oppsette dam for å sikre farveriet vannforsyning i 1793. Engebret forpaktet driften til 1798, da fabrikken og det patriotiske selskapet ble oppløst. Engebret flyttet siden til Kurud i Vang og etablerte farveri og Ullspinneri der med Svend Olsen Skramstad, men returnerte i 1804.
I 1792 hadde Anne Olsdatter Sætre reist med sin familie til Trondheim, mens Engebret Olsen Vestgård forpaktet den videre driften av fabrikken. Han ser ut til å ha avviklet tekstilproduksjonen, men fortsatte det mer lønnsomme farveriet. Blant annet hadde han latt oppsette dam for å sikre farveriet vannforsyning i 1793. Engebret forpaktet driften til 1798, da fabrikken og det patriotiske selskapet ble oppløst. Engebret flyttet siden til [[Kurud (Hamar)|Kurud]] i [[Vang (Hedmark)|Vang]] og etablerte farveri og Ullspinneri der med Svend Olsen Skramstad, men returnerte i 1804.


Selv om Enighetsfabrikken ikke fikk et langt liv i sin opprinnelige form, fikk den en betydelig etterhistorie. De mange som ble lært opp ved fabrikken tok med seg kunnskapene hjem, og drev en omfattende husflidproduksjon. I tillegg reiste flere ut og startet sine egne bedrifter. På fabrikktomtene fortsatte Helge Nilsen strømpeveving i det minste til 1801, mens Ole Knudsen trolig videreførte farveriet inn i 1820-årene. For Wulfsberg sin del ble fabrikkdriften en viktig brekkstang for hans kandidatur til stillingen som sogneprest i [[Åmot prestegjeld|Åmot]].
Selv om Enighetsfabrikken ikke fikk et langt liv i sin opprinnelige form, fikk den en betydelig etterhistorie. De mange som ble lært opp ved fabrikken tok med seg kunnskapene hjem, og drev en omfattende husflidproduksjon. I tillegg reiste flere ut og startet sine egne bedrifter. På fabrikktomtene fortsatte Helge Nilsen strømpeveving i det minste til 1801, mens Ole Knudsen trolig videreførte farveriet inn i 1820-årene. For Wulfsberg sin del ble fabrikkdriften en viktig brekkstang for hans kandidatur til stillingen som sogneprest i [[Åmot prestegjeld|Åmot]].


Det mest framtredende eksempelet på fabrikkens etterhistorie utgjør [[Halvor Ophus|Halvor Halvorsen Ophuus]] og Berte Olsdatter Vestgård. Etter å ha gått i lære på Enigheten, fulgte de Anne Olsdatter til Trondheim og giftet seg der i 1797. Etter noen år i Trøndelag, hvor de sluttet seg til vekkelsespredikanten Hans Nilsen Hauge, slo de seg ned på Mjelva i [[Grytten kommune|Grytten]], nær [[Romsdalsmartnan|Romsdalsmarkedet]]. De fortsatte arbeidet med tekstilproduksjon og farving, og Halvors posisjon brakte ham i 1815 til Stortinget som representant for [[Romsdals amt|Romsdal]]. Datteren Margrete giftet seg med Nils Olsen Devold, og sammen reiste de til [[Forside:Ålesund kommune|Ålesund]] og etablerte veveriet og farveriet som skulle bli grunnlaget for tekstilfirmaet Devold.  
Det mest framtredende eksempelet på fabrikkens etterhistorie utgjør [[Halvor Ophus|Halvor Halvorsen Ophuus]] og Berte Olsdatter Vestgård. Etter å ha gått i lære på Enigheten, fulgte de Anne Olsdatter til Trondheim og giftet seg der i 1797. Etter noen år i Trøndelag, hvor de sluttet seg til vekkelsespredikanten Hans Nilsen Hauge, slo de seg ned på Mjelva i [[Grytten kommune|Grytten]], nær [[Romsdalsmartnan|Romsdalsmarkedet]]. De fortsatte arbeidet med tekstilproduksjon og farving, og Halvors posisjon brakte ham i 1815 til Stortinget som representant for [[Romsdals amt|Romsdal]]. Datteren Margrete giftet seg med Nils Olsen Devold, og sammen reiste de til [[Ålesund kommune|Ålesund]] og etablerte veveriet og farveriet som skulle bli grunnlaget for tekstilfirmaet Devold.  
 


== Litteratur ==
== Litteratur ==
Linje 28: Linje 27:
[[Kategori:Etableringer i 1785]]
[[Kategori:Etableringer i 1785]]
[[Kategori:Opphør i 1798]]
[[Kategori:Opphør i 1798]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
173 350

redigeringer