323 381
redigeringer
→Historie
| Linje 23: | Linje 23: | ||
[[Kopper]] er også en sykdom som går lenger tilbake enn pesten i Norge. I motsetning til pest og lepra er det en virussykdom. I Danmark er den nevnt allerede på 800-tallet, og trolig kom den til Norge omtrent på samme tid. Denne sykdommen lå helt fram til begynnelsen av 1900-tallet alltid på lur i Norge, og fikk i perioder epidemisk karakter. Dette var den første sykdommen man utvikla en vaksine mot. Ordet vaksine kommer fra latin ''vacca'', som betyr ku, fordi man lagde vaksinen fra kukopper. Første gang noen ble vaksinert i Norge var i [[Trondheim]] i 1755, men det skulle enda ta noen tiår før man begynte å vaksinere større grupper, og først ut på 1800-tallet begynte man med massevaksinasjon. Rundt 1810 kom forordninger som gjorde det nærmest obligatorisk å vaksinere seg mot kopper. Det ble nemlig slik at man måtte legge fram koppeinnpodingsattest for å få lov til å begynne på skolen, konfirmere seg eller gifte seg. I 1980 ble sykdommen erklært utrydda, og den finnes i dag bare i enkelte laboratorier. | [[Kopper]] er også en sykdom som går lenger tilbake enn pesten i Norge. I motsetning til pest og lepra er det en virussykdom. I Danmark er den nevnt allerede på 800-tallet, og trolig kom den til Norge omtrent på samme tid. Denne sykdommen lå helt fram til begynnelsen av 1900-tallet alltid på lur i Norge, og fikk i perioder epidemisk karakter. Dette var den første sykdommen man utvikla en vaksine mot. Ordet vaksine kommer fra latin ''vacca'', som betyr ku, fordi man lagde vaksinen fra kukopper. Første gang noen ble vaksinert i Norge var i [[Trondheim]] i 1755, men det skulle enda ta noen tiår før man begynte å vaksinere større grupper, og først ut på 1800-tallet begynte man med massevaksinasjon. Rundt 1810 kom forordninger som gjorde det nærmest obligatorisk å vaksinere seg mot kopper. Det ble nemlig slik at man måtte legge fram koppeinnpodingsattest for å få lov til å begynne på skolen, konfirmere seg eller gifte seg. I 1980 ble sykdommen erklært utrydda, og den finnes i dag bare i enkelte laboratorier. | ||
I | I 1832 fikk vi den første [[kolera]]epidemien i Norge. Flere runder med denne sykdommen fulgte, helt til den siste i 1873. Koleraen førte til et gjennombrudd for medisinsk forskning, fordi man gjennom denne epidemien begynte å forstå spredning gjennom vann og dermed kunne begynne å bevege seg vekk fra [[miasme]]teorien. I andre europeiske land hadde man flere ganger betydelige koleraepidemier, men Norge gikk klar av disse. Mange steder i Norge finner man egne kolerakirkegårder, som ofte ble lagt utafor de vanlige kirkegårdene for å forhindre smitte. | ||
At koleraen forsvant førte ikke til at livet ble enklere; utbredelsen av [[tuberkulose]] fulgte tett på. Den fikk raskt epidemisk karakter, og førte til et stort antall dødsfall. Sykdommen herja fram til man etter [[andre verdenskrig]] fikk effektiv medisin i form av antibiotika. Det ble også utvikla vaksine mot tuberkulose. I senere år har antibiotikaresistent tuberkulose spredd seg i deler av verden, noe som har gjort det vanskelig å få bukt med sykdommen. | At koleraen forsvant førte ikke til at livet ble enklere; utbredelsen av [[tuberkulose]] fulgte tett på. Den fikk raskt epidemisk karakter, og førte til et stort antall dødsfall. Sykdommen herja fram til man etter [[andre verdenskrig]] fikk effektiv medisin i form av antibiotika. Det ble også utvikla vaksine mot tuberkulose. I senere år har antibiotikaresistent tuberkulose spredd seg i deler av verden, noe som har gjort det vanskelig å få bukt med sykdommen. | ||