323 355
redigeringer
→Hiv/AIDS
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Det er heller ikke slik at ordet epidemi bare kan brukes om alvorlige sykdommer. Også forkjølelse spres epidemisk; helsemessig sett ikke er denne sykdommen ikke spesielt alvorlig, selv om kostnaden for samfunnet i form av sykedager er betydelig. | Det er heller ikke slik at ordet epidemi bare kan brukes om alvorlige sykdommer. Også forkjølelse spres epidemisk; helsemessig sett ikke er denne sykdommen ikke spesielt alvorlig, selv om kostnaden for samfunnet i form av sykedager er betydelig. | ||
Et motstykke (men ikke nødvendigvis motsetning) til epidemisk sykdom er ''endemisk'' sykdom. Dette betyr at sykdommen er 'i folket', med andre ord at den opptrer regelmessig innafor et gitt område. Når det er sagt at det ikke nødvendigvis er noen motsetning er det fordi en sykdom som er endemisk også kan opptre epidemisk i perioder. En typisk årsak til dette er krig eller katastrofe som kan føre både til konstrasjon av befolkninga i flyktningleire, og til sammenbrudd i de sanitære forholdene. For eksempel opptrer tuberkulose endemisk i mange land, slik at det jevnlig er nye smittetilfeller, men ingen dramatisk økning. Dersom det inntrer en katastrofe som fører til oppretting av flyktningleire med dårlige sanitærforhold i et av disse landene, kan sykdommen gå over i en epidemisk spredning. | Et motstykke (men ikke nødvendigvis motsetning) til epidemisk sykdom er ''[[endemisk]]'' sykdom. Dette betyr at sykdommen er 'i folket', med andre ord at den opptrer regelmessig innafor et gitt område. Når det er sagt at det ikke nødvendigvis er noen motsetning er det fordi en sykdom som er endemisk også kan opptre epidemisk i perioder. En typisk årsak til dette er krig eller katastrofe som kan føre både til konstrasjon av befolkninga i flyktningleire, og til sammenbrudd i de sanitære forholdene. For eksempel opptrer tuberkulose endemisk i mange land, slik at det jevnlig er nye smittetilfeller, men ingen dramatisk økning. Dersom det inntrer en katastrofe som fører til oppretting av flyktningleire med dårlige sanitærforhold i et av disse landene, kan sykdommen gå over i en epidemisk spredning. | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
=== Tuberkulose === | === Tuberkulose === | ||
At koleraen forsvant førte ikke til at livet ble enklere; utbredelsen av [[tuberkulose]] fulgte tett på. Den fikk raskt epidemisk karakter, og førte til et stort antall dødsfall. Sykdommen herja fram til man etter [[andre verdenskrig]] fikk effektiv medisin i form av antibiotika. Det ble også utvikla vaksine mot tuberkulose. I senere år har antibiotikaresistent tuberkulose spredd seg i deler av verden, noe som har gjort det vanskelig å få bukt med sykdommen. | At koleraen forsvant førte ikke til at livet ble enklere; utbredelsen av [[tuberkulose]] fulgte tett på. Den fikk raskt epidemisk karakter, og førte til et stort antall dødsfall. Sykdommen herja fram til man etter [[andre verdenskrig]] fikk effektiv medisin i form av antibiotika. Det ble også utvikla vaksine mot tuberkulose. I senere år har antibiotikaresistent tuberkulose spredd seg i deler av verden, noe som har gjort det vanskelig å få bukt med sykdommen. Den var lenge endemisk i Norge, men omkring 1890 vokste antall tilfeller så kraftig at man gjerne definerer det som en langvarig epidemi. | ||
=== Spanskesjuka og annen influensa === | === Spanskesjuka og annen influensa === | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
I etterkrigstida kom to store influensaepidemier, som bidro til å skape mer oppmerksomhet omkring sykdommen. Den første var [[Asiasyken]] i 1957, og den andre var [[Hong Kong-syken]] i 1968. Disse krevde henholdsvis 100 000 og 700 000 liv på verdensbasis, men Norge kom forholdsvis godt ut av det. Man har klart å utvikle vaksiner, men ettersom influensavirus er i stadig utvikling kan det være vanskelig å treffe sikker med disse. Vaksinene gir de fleste år svært god beskyttelse, og selv influensaen opptrer epidemisk i Norge har den normalt lav dødelighet. De fleste som dør av influensa i Norge har underliggende sykdommer, og er ofte også eldre personer med svekka immunforsvar og allmennhelse. | I etterkrigstida kom to store influensaepidemier, som bidro til å skape mer oppmerksomhet omkring sykdommen. Den første var [[Asiasyken]] i 1957, og den andre var [[Hong Kong-syken]] i 1968. Disse krevde henholdsvis 100 000 og 700 000 liv på verdensbasis, men Norge kom forholdsvis godt ut av det. Man har klart å utvikle vaksiner, men ettersom influensavirus er i stadig utvikling kan det være vanskelig å treffe sikker med disse. Vaksinene gir de fleste år svært god beskyttelse, og selv influensaen opptrer epidemisk i Norge har den normalt lav dødelighet. De fleste som dør av influensa i Norge har underliggende sykdommer, og er ofte også eldre personer med svekka immunforsvar og allmennhelse. | ||
=== Hiv/ | === Hiv/aids=== | ||
I 1981 kom en ny type epidemi da [[hiv/ | I 1981 kom en ny type epidemi da [[hiv/aids]] ble oppdaga. I flere år var dette en sykdom det ikke fantes noen kur mot, inntil man klarte å utvikle medisiner som holder sykdommen i sjakk. I motsetning til influensa er den lite smittsom, og krever direkte utveksling av kroppsvæske. Inntil forståelsen av sykdommen var på plass ble mange smitta, og spesielt i u-land der man hadde vanskelig for å nå fram med informasjon og kondomer var lite tilgjengelig og lite populære, ble svært mange smitta. AIDS har tatt anslagsvis 40 millioner liv. | ||
=== Sars og svineinfluensa === | === Sars og svineinfluensa === | ||
| Linje 71: | Linje 71: | ||
En annen ting der er viktig å tenke på når det gjelder dødstall under epidemier er konseptet overdødelighet. Dette er hvor mye høyere dødstallet er i en gitt periode sammenlikna med en annen periode - for eksempel i mars måned under en epidemi sammenlikna med mars året før. Dette kan være viktig å ta med i betraktninga, for det kan justere forståelsen av hvor alvorlig en epidemi er. Hvis 1000 mennesker dør i en influensaepidemi, vil overdødeligheten sjelden tilsvare 1000. Det er nemlig slik at i de fleste epidemier er visse grupper mer utsatt enn andre. Under spanskesyken var en uvanlig høy andel av de døde i gruppa unge voksne. Da vil overdødeligheten gjerne stige, fordi dette er ei gruppe med forholdsvis lav dødsrisiko. Men i en vanlig influensaepidemi er det særlig eldre og personer med underliggende sykdom som dør, og en viss andel av disse ville sannsynligvis ha dødd i samme tidsrom uansett. Ser man på pestepidemier blir dette tydelig - da er dødeligheten, både letalitet og mortalitet, ekstremt høy. Men samtidig kan vi, der vi har gode data, se at det nesten ikke er noen som dør av andre sykdommer, fordi pesten tar liv så raskt at nesten ingen rekker å dø av slag, hjerteinfarkt eller kreft. Dermed blir overdødeligheten lavere enn det rene dødstallet skulle tilsi. | En annen ting der er viktig å tenke på når det gjelder dødstall under epidemier er konseptet overdødelighet. Dette er hvor mye høyere dødstallet er i en gitt periode sammenlikna med en annen periode - for eksempel i mars måned under en epidemi sammenlikna med mars året før. Dette kan være viktig å ta med i betraktninga, for det kan justere forståelsen av hvor alvorlig en epidemi er. Hvis 1000 mennesker dør i en influensaepidemi, vil overdødeligheten sjelden tilsvare 1000. Det er nemlig slik at i de fleste epidemier er visse grupper mer utsatt enn andre. Under spanskesyken var en uvanlig høy andel av de døde i gruppa unge voksne. Da vil overdødeligheten gjerne stige, fordi dette er ei gruppe med forholdsvis lav dødsrisiko. Men i en vanlig influensaepidemi er det særlig eldre og personer med underliggende sykdom som dør, og en viss andel av disse ville sannsynligvis ha dødd i samme tidsrom uansett. Ser man på pestepidemier blir dette tydelig - da er dødeligheten, både letalitet og mortalitet, ekstremt høy. Men samtidig kan vi, der vi har gode data, se at det nesten ikke er noen som dør av andre sykdommer, fordi pesten tar liv så raskt at nesten ingen rekker å dø av slag, hjerteinfarkt eller kreft. Dermed blir overdødeligheten lavere enn det rene dødstallet skulle tilsi. | ||
Overdødelighet kan også brukes til å korrigere dødstallet i en epidemi, eller til å regne ut et antatt dødstall. Dette kan gjøres der man har gode data om antall dødsfall under epidemien og en periode den kan sammenliknes med, men mangler dødsårsak enten fordi den ikke er oppgitt eller fordi den er underdiagnostisert. Aller best er det om man har oversikt over sammenlikbare perioder over flere år, slik at man både kan finne et gjennomsnitt og se de naturlige svingningene. Dette kan være vanskelig når vi går bakover i tid, for det kan være andre faktorer som spiller inn. En brå økning eller nedgang i folkemengden, f.eks. på grunn av innlemmelse av en forstad i en by eller betydelig utvandring i ei bygd, vil også avspeiles i antall dødsfall. Det kan også hende at høye dødstall i andre år skyldes epidemier vi ikke kjenner til. Man må derfor gjøre dette med forsiktighet, men så lenge man oppgir hvordan man har regna det ut og helst oppgir tall i intervaller i stedet for i absolutte tall, kan det være svært nyttig. Metoden brukes faktisk også i dag for å korrigere offisielle tall under epidemier; med høye dødstall vil det oftest være en del underdiagnostisering, og da ser man gjerne på overdødeligheten for å finne et mulig reelt dødstall. | |||
== Smitterate == | == Smitterate == | ||
| Linje 95: | Linje 97: | ||
De to tingene vi har tatt opp her, stigmatisering og leting etter syndebukker, har også ofte blitt kombinert. Igjen kan vi se til hiv/aids for å finne et godt eksempel på dette: Homofile ble stigmatisert som moralsk mindreverdige, samtidig som de også fikk skylda for å ha bragt sykdommen inn i verden. | De to tingene vi har tatt opp her, stigmatisering og leting etter syndebukker, har også ofte blitt kombinert. Igjen kan vi se til hiv/aids for å finne et godt eksempel på dette: Homofile ble stigmatisert som moralsk mindreverdige, samtidig som de også fikk skylda for å ha bragt sykdommen inn i verden. | ||
== Klasse og stand == | |||
Epidemier rammer alle samfunnsgrupper, fra konge til trell. De bryr seg ikke om klasse eller stand, alle kan få sykdommen og alle kan dø av den. Under Svartedauden ble geistligheten hardt ramma, så hardt at det gjerne trekkes fram som en av årsakene til at det norrøne skriftspråket døde ut. | |||
Samtidig er det ikke fullt så enkelt. Den mest åpenbare forskjellen er de rene tallene - ser vi på samfunnsstrukturen som en pyramide er det alltid flest på bunnen - dersom en epidemi rammer alle grupper like hardt, vil det allikevel være langt flere fattige enn rike som dør. Men det er også en del faktorer som fører til at det blir en viss forskjell. | |||
Ved mange sykdommer vil allmennhelse være en faktor avgjørende for om man overlever eller ikke. Det er ikke urimelig å anta at de rikeste har en bedre allmennhelse enn de fattigste. Bedre kosthold, bedre leveforhold opg bedre arbeidsforhold vil oftest også gi en bedre allmennhelse. Samtidig skal man ikke strekke denne antakelsen for langt i historisk sammenheng. For mens fattige lettere kan pådra seg mangelsykdommer, kan rike lettere pådra seg livsstilssykdommer. Etter at sukker ble tilgjengelig i Europa på 1500-tallet ble karies et utbredt problem blant de som hadde råd til denne luksusvaren, og i en tid før antibiotika og skikkelig tannstell kunne dette ikke bare være smertefullt, men også svekkende og til og med dødelig. Fattigfolk kunne slite med at tennene ble slitt ned av steinstøv i melet, men fikk ikke den samme tannråten som de som spiste sukker. Det er også¨slik at en overdådig livsstil med kjøtt på bordet hver dag er noen garanti mot mangelsykdommer; i en tid før man kjente til vitaminer og mineraler kunne enhver ensidig diett skape problemer. Vi kan derfor ikke uten videre gå ut fra at allmennhelsa alltid var så veldig mye bedre blant de rike, og dermed påvirker ikke dette dødeligheten. Det er også viktig å i mente at ved enkelte sykdommer har allmennhelse lite å si. Mens en ellers frisk person har langt bedre overlevelsessjanser under en kolera- eller influensaepidemi enn en person som har underliggende sykdommer, har dette svært lite eller ingenting å si når det gjelder pest. | |||
Ut fra dette kan vi si at klasse ikke nødvendigvis påvirker en sykdoms dødelighet i noen veldig stor grad, men at den kan gjøre det - det er en faktor man bør se på. En faktor som derimot helt klart påvirker hvordan sykdommen rammer er hvordan man bor og lever. Når statistikk viser at mange epidemier rammer proporsjonalt hardere i den fattige delen av befolkninga, er den viktigste faktoren oftest ikke høyere dødelighet, men høyere antall smittede og syke. Trangboddhet er her helt sentralt, både i den forstand at medlemmer av en husstand med for liten plass ikke kan holde avstand til hverandre, og naboer klarer ikke å holde avstand når hele området er for tett befolka. Bor man på stor plass er det langt lettere å holde avstand. Selv om tjenerskapet kan ta med seg smitte når de er ute og handler, er dette en mindre risiko enn når alle i husstanden er ute i forskjellige ærend. Velstående mennesker kan også lettere isolere seg rett og slett ut fra de økonomiske forholdene - de kan kjøpe inn mat for lengre tid, de kan reise til landsted eller fritidsbolig, og om de trenger å gå på jobb er det gjerne et kontor med begrensa kontakt med andre mennesker, og ikke en fabrikk der man jobber tett i tett. Under koronapandemien i 2020 kunne man se at smitten flere steder spredde seg raskt fordi personer med symptomer ikke kunne la være å gå på jobb, fordi de ikke fikk sykepenger. I land uten allmenn sykelønnsordning, som USA, førte dette til økt smittespredning; i Norge der vi har full sykelønn fra første dag ble myndighetenes påbud om å holde seg i hjemmekarantene ved mistanke om smitte i langt større grad fulgt. | |||
Tilgang på helsetjenester kan også ha en betydning for en persons overlevelsessjanser. Igjen varierer det fra sykdom til sykdom, såvel som over tid. Når det gjelder pest hadde dette lite å si. Så lenge legene uansett ikke kunne gjøre noe særlig, betyr det minimalt om man fikk legehjelp eller ikke. I andre tilfeller kan det være enorme forskjeller, og jo mer effektive tiltak man har, jo større blir forskjellene. I Norge har vi i nyere tid, der de medisinske tiltakene er best, utjevna dette gjennom velferdsstaten, og effekten er derfor nokså liten. Men i land uten et allment helsetilbud kan forskjellen være svært stor. Vi ser også at dette slår inn på et globalt plan - fattige land har høyere dødelighet enn rike; det er større sjanse for å overleve når helsevesenet fungerer, medisiner er tilgjengelige og utstyr er på plass. | |||
== Før og etter == | |||
I en historisk sammenheng er det ikke til å komme utenom at epidemier og pandemier ofte er «før og etter»-hendelser. Når en større epidemi rammer et samfunn, kan dette få konsekvenser som gjør at verden ikke er den samme etterpå. Kroneksempelet i norsk sammenheng er selvsagt Svartedauden; når opp mot to tredjedeler av befolkninga dør vil det selvsagt føre til irreversible endringer. Dette er også noe man må se på når man jobber med tidligere epidemier: Hva var konsekvensene ut over dødstall, panikk og angst mens det sto på. | |||
Dette er ikke særegent for epidemier, også andre katastrofer kan gi denne effekten. På et nasjonalt plan tenker vi jo blant annet på før og etter andre verdenskrig som en viktig skillelinje. På et lokalt plan kan det være før eller etter en naturkatastrofe som førte til flytting av bygda, som [[Lodalsulukkene 1905 og 1936|Lodalsulykkene]]. Ser vi på forskjellige sektorer kan vi tenke på offshore-industrien før og etter [[Alexander Kielland-ulykka]], gruveindustrien før og etter [[Kings Bay-ulykka]] og jernbanen før og etter [[Åsta-ulykka]]. | |||
Det er ikke mulig å lage noen uttømmende liste over hva slags effekter en epidemi kan gi, men her gir vi noen eksempler på konsekvenser. Det er verdt å merke seg at det ikke utelukkende handler om negative konsekvenser. | |||
* Avfolking gir nye økonomiske vilkår: Svartedauden er det viktigste eksempelet på at avfolkninga fører til en ny samfunnsstruktur. Andre epidemier kan føre til liknende endringer på et mer lokalt plan, og i mindre skala. | |||
* Medisinske framskritt: Koppepidemier førte til innføring av inokulasjon fra 1755 og vaksinering fra 1901. Epidemien i 1819 førte til massevaksinering. | |||
* Nye forskningsmiljøer: Oppblomstringa av lepra på Vestlandet i 1830-åra bidro til at man fikk et forskningsmiljø som noen tiår senere fant bakterien som ligger bak sykdommen. | |||
* Tiltak med uønska effekter: Under koronapandemien i 2020 ble det raskt klart at tiltakene ga mange uønska effekter, og da spesielt økonomiske ringvirkninger. Samtidig ble det positive virkninger, som at smittevernsreglene også forhindre spredning av influensa og andre sykdommer. | |||
==Se også== | ==Se også== | ||
* [[Bibliografi:Epidemier og pandemier]]. | * [[Bibliografi:Epidemier og pandemier]]. | ||
* [[Tidslinje over epidemier]] | |||
* Lokale epidemier: | |||
** [[Epidemiar i Skjåk]] | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||